Hevder han ikke kjente til konflikt mellom hutuer og tutsier

Under rettssakens første dag erkjente den tiltalte 47-åringen ikke straffskyld for medvirkning til 2000 drap.

– Han forklarer at han ikke var tilstede i to av tre tilfeller. I det tredje tilfellet var han i området, men det er ikke holdepunkter for å si at han medvirket fysisk eller psykisk til drapene, sier forsvarer Harald Stabell.

• LES OGSÅ: Overlevde massakren: – Vanskelig og godt å være i retten
  
• LES OGSÅ: Tiltalt for folkemord i Rwanda

Da mannen tirsdag startet på sin forklaring i Oslo tingrett hevdet 47-åringen, som selv er hutu, at han ikke kjente til at det var noe spenningsforhold mellom de to etniske folkegrupper, hutuer og tutsier, bare på det politiske nivået.

Uttalelsen utløste en blanding av lav latter og fnys på tilhørerbenken i sal 250.

– Jeg registrerer at han sier han ikke kjente til konflikten, men vi får spørre ham mer om dette etterhvert, svarer aktor Pettter Mandt.

Stabell ønsker ikke å kommentere sin klients forklaring.

Reddet også tutsier

I sitt innledningsforedrag understreket statsadvokaten at de ikke mener at den tiltalte selv fysisk har drept, men at han har påvirket andre til å gjøre det, og lagt til rette for det blant annet ved hjelp av transport av væpnede militsmedlemmer.

Mandt påpekte også at de ville være åpne på at 47-åringen også skal ha medvirket til at mange tutsier ble reddet under krigen.

– Vi synes dette var viktig innledningsvis for å vise retten hvor uenigheten ligger. Vi legger noen baller døde med en gang for å forenkle rettens oppgave, sier Mandt til NRK.

Ifølge forsvareren er dette et viktig moment i saken:

– Det er ubestridt at han reddet livet til flere tutsier, blant annet reddet han også sin kone, som også er tutsi, sier Stabell.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Bør frifinnes hvis han ikke var tilstede

Den historiske rettssaken har budt på mange problemer underveis for de norske etterforskerne i saken, først og fremst fordi hendelsene skjedde 18 år tilbake i tid, og i utlandet.

Dette har ført til at saken i motsetning til det som er vanlig i drapssaker, savner en del tekniske bevis. I steden har påtalemyndigheten satset sine kort på mange vitneforklaringer.

I retten la forsvareren ned påstand om frifinnelse for sin klient, men la til:

– Vi vil ikke prosedere på frifinnelse dersom retten finner det bevist at han har vært tilstede på de tre aktuelle stedene, og tidspunktene, mens drapene fant sted, sa Stabell.

Advarer om sterke vitneskildringer

Forsvareren til mannen som er tiltalt for medvirkning til folkemordet i Rwanda advarer om at det vil komme veldig sterke bilder og vitneskildringer under rettssaken.

– Vi vil advare mot sterke og grufulle vitne- og bildeskildringer under denne rettssaken. Vi synes det er nødvendig for rettssaken å gå inn i noen av de sterke detaljene rundt drapene, sier Stabell.

Han får støtte av påtalemyndigheten i at det vil bli nødvendig med en del sterke skildringer, selv om ingen er uenige om at et folkemord fant sted i Rwanda i april 1994.

– Det er ikke bestridt at mange ble drept, samt at mange for eksempel ble hentet ut fra sykehuset og drept. Spørsmålet blir hvem var med på det? sier statsadvokat Petter Mandt.

Det er satt av tre måneder til rettssaken i Oslo tingrett. Onsdag fortsetter tiltalte på sin forklaring,