Mener biff blir tre-fire kroner dyrere med høyere CO₂-avgift

Forslaget om å øke CO₂-avgiften dagens 590 kroner til 2000 kroner per tonn i år 2030 var det store grepet da regjeringen la frem klimameldingen i januar.

På Stortinget er det full uenighet om tiltakene i meldingen, der noen partier vil ha unntak og andre vil ha strengere tiltak.

Hvordan en økning vil slå ut i praksis er mer uklart. Finansdepartementet har regnet på hva en CO₂-avgift på 2000 kroner vil ha å si for bensin- og dieselprisene.

Der er svaret at det vil gi en økning i bensinprisen på 4,14 kroner literen og dieselprisen på 4,76 kroner literen fra dagens nivå.

NRK har fått hjelp fra forsker Klaus Mittenzwei ved Ruralis til å se på hvordan en avgiftsøkning kan slå ut på matprisene.

Han har regnet på hva prisene vil bli med høyere CO₂-avgift basert på tall fra forskningsprosjektet PLATON, beregnet av Cicero-forsker Bob van Oort.

Resultatet et at maten vil bli litt, men bare litt, dyrere. Noen eksempler:

• En liter lettmelk går opp med 49 øre.
• Ett brød går opp med 66 øre.
• En liter appelsinjuice blir 87 øre dyrere.
• En kilo gulost går opp med 1,78 kroner.
• En kilo reker blir 1,06 kroner dyrere.
• En kilo ris går opp med 42 øre.

Størst utslag gjør CO₂-avgiften for storfekjøtt. Det går opp med 3–4 kroner per kilo.

Se fullstendig liste nederst i saken.

Ikke CO₂-avgift i jordbruket

CO₂-utslippene som kommer fra selve gårsdriften, er ikke tatt med i regnestykkene.

– Regjeringen har ikke foreslått å innføre CO₂-avgift for de utslippene som oppstår på gården. Men vi vet at det er der utslippene på matvarene er størst, sier Mittenzwei.

Beregningene fra PLATON-prosjektet viser for eksempel at for storfe skjer rundt to tredeler av utslippene før dyrene kommer til slakteriet.

• Les også: Etterlyser konkrete tiltak i Klimameldingen for å redusere utslipp fra jordbruket

Slakterier og meierier

For matvarer er det derfor to forhold som gjør at høyere CO₂-avgift gir høyere priser: Prosessering og transport.

Prosessering er videreforedling av råvarene fra bonden eller fiskeren, altså det som skjer på slakteriet, meieriet eller fileteringsfabrikken.

– Forskjellen på svin og storfe er at det er større utslipp knyttet til foredling av storfe enn av gris. Det er blant annet størrelsen av dyret som gjør at prosesseringen har større utslipp, forklarer Mittenzwei.

På samme måte er det mindre prisøkning på laks og torsk enn for storfekjøtt.

Bortsett fra når fisken sendes til for eksempel Kina for å fileteres, er det små utslipp for prosessering av fisk. Og frakt til Kina blir ikke omfattet av de norske avgiftene.

Transport gir mest utslipp

Selv om prosesseringen er viktig, er det transporten som gir mest utslipp og dermed bidrar mest til å gjøre maten dyrere.

– Det er den transporten som først og fremst genererer utslippene og prisøkningene i verdikjeden etter bonden, sier Mittenzwei.

Det gjelder all transport fra meieri og slakteri til engroshandelen og så videre fra engroshandelen til dagligvarehandelen og butikkene.

Vil slå ulikt ut

Forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt ligger i gjennomsnitt på 750 gram per uke. Helsedirektoratet anbefaler at man spiser maks 500 gram rødt kjøtt i uka.

I rapporten Klimakur 2030 kom det frem at ved å spise mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost, kan man redusere utslippet i jordbruket med 2,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

CO₂-avgiften er ment som et middel for å påvirke folks adferd. Mittenzwei mener at prisøkningene vil påvirke folks hverdag i ulik grad når det gjelder mat.

– De som har god inntekt vil ikke merke så mye til det, men de som må se litt mer på hva de bruker pengene sine til, vil en økning på fem kroner kiloen på storfekjøtt bety noe, sier Mittenzwei.

Utenfor Rema på Torshov i Oslo treffer NRK 20 år gamle Lina Johanson. Hun mener at et påslag noen få kroner vil få lite å si for henne.

– Det måtte ha verdt en del dyrere. Ikke det at jeg spiser så mye kjøtt, kanskje 20 kroner mer, sier hun.