Regjeringen legger gjennom Klimameldingen frem konkrete virkemidler for hvordan Norge kan nå målene om klimakutt på 50–55 prosent innen år 2050.
I meldingen som ble lagt frem fredag skriver regjeringen at CO₂-utslippene fra jordbruket skal ned med 5 millioner tonn innen år 2030. Tallet stammer fra en avtale med jordbruket fra 2019.
Det utgjør rundt 10 prosent av Norges totale CO₂-utslipp og viser hvor viktig jordbruket er når det gjelder klimaet.
Mens transportsektoren i meldingen har en rekke konkrete tiltak med tidsfrister, er det lite konkret når det gjelder jordbruket.
I stedet heter det at «tiltak og virkemidler for å følge opp klimaarbeidet blir vurdert i de årlige jordbruksforhandlingene».
- Les også:
Ingen tiltak mot kjøttforbruk
Bare ved å spise mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost kan man redusere utslippet i jordbruket med 2,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det kom frem i rapporten Klimakur 2030.
I rapporten pekes det på tiltak som lavere moms på frukt, grønt og nøtter og høyere moms på kjøtt.
Statsminister Erna Solberg (H) sier at de regjeringen har som ambisjon at vi skal spise mindre rødt kjøtt fremover i Norge. Men hun vil ikke innføre avgift på kjøtt.
– Det skal vi gjøre med informasjon, det skal vi gjøre med kunnskapsopplæring, og ikke minst ved å gjøre noe med matsvinn, sier hun til NRK.
Solberg mener at hovedutfordringen med klimautslipp også er den maten vi ikke spiser, men som blir produsert.
– Da må vi faktisk gjøre noe med matsvinn sånn at det produseres mindre. For det er produksjonen som gir CO₂-utslipp, ikke det at vi spiser kjøttet, sier hun.
Gunhild Stordalen reagerer
Mat- og helseaktivisten Gunhild Stordalen sier at å skifte til et sunt og bærekraftig kosthold samt å halvere matsvinn er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen.
Hun mener at klimaplanen inneholder mye bra, men ikke har tydelige svar på hvordan man skal nå målene.
– At den sier at flere nordmenn skal følge de offisielle kostholdsrådene er bra, men vi bør forvente noe mye mer konkret og offensivt, sier Stordalen.
Også fagsjef i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz, etterlyser kraftigere tiltak.
– Vi savner en avgift på kjøtt på samme nivå som om du slipper ut CO₂ på andre måter, sier han.
Schlaupitz sier at det ikke er sikkert at vi skal kutte så mye i Norge. Mye av kjøttforbruket i Norge er importert kjøtt med et høyt klimaavtrykk.
– Det er ikke snakk om å legge ned kjøttvirksomheten i Norge. Det er snakk om å legge om forbruket og redusere forbruket, sier han.
Framtiden i våre hender mener at regjeringens mål om lavere kjøttforbruk «ikke henger på greip når regjeringen samtidig fører en landbrukspolitikk som stimulerer til rekordhøy kjøttproduksjon».
– Denne politikken har ført til overproduksjon, store inntektsfall for bonden og ikke minst et høyt klimaavtrykk, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Fornøyde kjøttprodusenter
Mens klimaaktivistene klager på regjeringen, er kjøttprodusentene fornøyde etter Klimameldingen.
– Det er bedre enn ventet. Jeg hadde ventet at kjøttkutt skulle vært mer fremtredende, sier leder i Vestland Bondelag, Anders Felde.
Han mener at Klimameldingen viser at regjeringen har tro på avtalen som ble inngått med landbruket i 2019 og at bøndene vil gjøre en jobb med å kutte i utslippene.
Likevel er han ikke glad for argumentene om mindre kjøttforbruk i meldingen.
– Jeg synes de argumenterer for mye rundt kostholdsendring og kjøttkutt, noe som vil gi lavere selvforsyning i Norge, sier Melde.
Senterpartiet kritisk
Selv om kjøttbonde Felde sier seg ganske fornøyd, er Senterpartiets stortingsrepresentant Sandra Borch kritisk til meldingen og sier at regjeringen taler med to tunger.
– Her sier man at man skal følge Klimakur som foreslo en avgift på kjøtt og en nesten halvering av antall husdyr man har i dag. Så vi har veldig mange spørsmål her, sier Borch.
Hun sier at å gjøre kjøtt til den store synderen i klimapolitikken, er en avsporing og kun symbolpolitikk.
– Vi må skille mellom biologiske utslipp og fossile utslipp, og vi må rette tiltakene der det er mest å hente. Vi trenger norsk mat også i framtida, og da bør man heller ta kuttene på fossile utslipp i stedet for biologiske utslipp vi har levd med helt siden vi kom til jorda, sier Borch.