Nav venter kostnadshopp

Nav har sett inn i krystallkulen for å anslå prislappen på alle Nav-trygder og tilskudd de neste fire tiårene.

Den aller første prognosen er at ytelsene koster mellom 20 og 90 milliarder kroner mer i 2060, enn nå.

Spriket på 70 milliarder er forskjellen mellom en stor økning i befolkningen og en lav vekst i antall innbyggere. Grovt sagt.

Norge trenger altså mange flere innbyggere som jobber fremover.

– Tyngden av trygdene blir størst hvis veksten i befolkningen blir liten. Da blir det færre som mottar ytelser, men også færre som jobber. Vi kommer relativt dårligst ut med lav vekst i befolkningen, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.

LES OGSÅ: Erna: – Nå må de som kan jobbe i dette landet, jobbe

– Trenger en rakett bak

Hvem som skal få og hvem som skal betale i velferdsstaten er til politisk debatt.

– Jeg håper denne rapporten bidrar til å realitetsorientere det norske folk, nå må vi våkne opp, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.

Spektersjefen mener politikerne også må få en rakett bak for å legge til rette for at de som faktisk kan jobbe mer, jobber.

Spekter er organisasjonen for statlige virksomheter som Posten, sykehusene og NRK.

LES OGSÅ: Kampen mot utenforskap

Helseytelser stabile

Det er alderspensjoner som tynger fremtidens skattebetalere. Prognosen viser at helseytelser ikke øker så mye som mange kanskje tror.

– Når det gjelder helserelaterte ytelser er det bemerkelsesverdig stabil utvikling mot 2060, konstaterer seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.

Det gjelder sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

NAV-ytelsene beregnet til 2060

– Må kutte mer

Det bildet beroliger ikke Spekter-sjefen. Tvert imot.

– Nei, også de helserelaterte utgiftene må ned, hvis vi skal klare å bære fremtidens alderspensjoner og velferdsstat, sier Anne-Kari Bratten.

Spektersjefen mener for det første at sykefraværet og uføregraden må ned. Ungdom må begynne å jobbe tidligere og seniorene må jobbe lenger før de går av med pensjon.

Så enkelt er det ikke, mener andre.

LES OGSÅ: Vi syke er ikke late

– Trygdepanikk

– Trygdepanikk spres for å gjøre det greit å kutte i trygder og inntekter til syke, gamle og andre som sliter. Det gjør meg sitrende sint, sier Karin Andersen.

SVs representant i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite har i 20 år snakket på vegne av dem som har utfordringer og minst i lommeboken.

– Høyresiden ønsker å skape et inntrykk av at velferdsstaten er for dyr. Men det hjelper ikke å kutte trygden for å få flere i jobb. Arbeidslivet må også gi plass til folk som vil og kan jobbe. Da må fordommer mot folk som sliter bort, sier hun.

LES OGSÅ: LO: – Det er ikke nok jobber til de unge

LES OGSÅ: – Tilbyr gratis arbeid, får likevel nei