Nav har sett inn i krystallkulen for å anslå prislappen på alle Nav-trygder og tilskudd de neste fire tiårene.
Den aller første prognosen er at ytelsene koster mellom 20 og 90 milliarder kroner mer i 2060, enn nå.
DETTE KOSTER VELFERDEN: – Så å si hele økningen i NAV-utgiftene på 20–90 milliarder kroner går til alderspensjon i 2060, med samme velferdsnivå som i dag, sier seksjonssjef Ole Christian Lien.
Foto: NAVSpriket på 70 milliarder er forskjellen mellom en stor økning i befolkningen og en lav vekst i antall innbyggere. Grovt sagt.
Norge trenger altså mange flere innbyggere som jobber fremover.
– Tyngden av trygdene blir størst hvis veksten i befolkningen blir liten. Da blir det færre som mottar ytelser, men også færre som jobber. Vi kommer relativt dårligst ut med lav vekst i befolkningen, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.
LES OGSÅ:
– Trenger en rakett bak
Hvem som skal få og hvem som skal betale i velferdsstaten er til politisk debatt.
RAKETT BAK: – Jeg håper denne rapporten vil fungere som en rakett bak, slik at flere jobber mer og lengre, sier Spekter-sjef Anne-Kari Bratten.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix– Jeg håper denne rapporten bidrar til å realitetsorientere det norske folk, nå må vi våkne opp, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.
Spektersjefen mener politikerne også må få en rakett bak for å legge til rette for at de som faktisk kan jobbe mer, jobber.
Spekter er organisasjonen for statlige virksomheter som Posten, sykehusene og NRK.
LES OGSÅ:
Helseytelser stabile
Det er alderspensjoner som tynger fremtidens skattebetalere. Prognosen viser at helseytelser ikke øker så mye som mange kanskje tror.
– Når det gjelder helserelaterte ytelser er det bemerkelsesverdig stabil utvikling mot 2060, konstaterer seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.
Det gjelder sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
– Må kutte mer
Det bildet beroliger ikke Spekter-sjefen. Tvert imot.
– Nei, også de helserelaterte utgiftene må ned, hvis vi skal klare å bære fremtidens alderspensjoner og velferdsstat, sier Anne-Kari Bratten.
Spektersjefen mener for det første at sykefraværet og uføregraden må ned. Ungdom må begynne å jobbe tidligere og seniorene må jobbe lenger før de går av med pensjon.
Så enkelt er det ikke, mener andre.
LES OGSÅ:
– Trygdepanikk
FINT MED ELDRE: – Det er blitt mange eldre i dette landet, flere lever lengre og flere har tjent opp mer pensjon enn før. Det er bra, men det koster selvsagt, sier Karin Andersen i SV.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Trygdepanikk spres for å gjøre det greit å kutte i trygder og inntekter til syke, gamle og andre som sliter. Det gjør meg sitrende sint, sier Karin Andersen.
SVs representant i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite har i 20 år snakket på vegne av dem som har utfordringer og minst i lommeboken.
– Høyresiden ønsker å skape et inntrykk av at velferdsstaten er for dyr. Men det hjelper ikke å kutte trygden for å få flere i jobb. Arbeidslivet må også gi plass til folk som vil og kan jobbe. Da må fordommer mot folk som sliter bort, sier hun.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
