«Ring ambassaden og si foreldra mine kidnappa meg»

– Det er svært vanskelig å få ansvarliggjort foreldre, sier hun som prøver å hjelpe norsk-somaliske barn hjem.

Den norsk-somaliske 19-åringen sa ifra til vennene sine i Elverum på forhånd. Han skulle til Somalia for å feire et bryllup, hadde foreldrene sagt til ham. Men han hadde en mistanke. Det forteller Julie Holst, en av guttens venner, til NRK i dag.

– Han sa at om det skjer noe med meg, om jeg ikke tar kontakt med dere, så må dere si ifra til politiet. Så til og med dagen han var på Gardermoen før han dro til Somalia, så sendte han en melding og sa at hvis jeg ikke svarer innen fire timer hver eneste dag, så må dere ta kontakt med politiet, sier Julie Holst.

Fra Somalia sendte han denne meldingen til venner:

– Så skjedde det som vi fryktet, sier Julie Holst. De fikk ikke kontakt med ham. Hun gikk til politiet i Elverum, og anmeldte saken. Politiet tok etter hvert ut siktelse mot foreldrene for grov frihetsberøvelse av ikke bare 19-åringen, men mot tre andre søsken.

Nå, fire år etter, er foreldrene fortsatt siktet, sier Henning Klauseie, politiadvokat på Elverum. 19-åringen og hans lillebror skal være tilbake i Norge, men politiet tror to av barna fortsatt er i Øst-Afrika. Derfor opprettholder de siktelsen.

– Saken er et eksempel på hvor vanskelig det er å få dømt foreldre i slike saker, sier Klauseie til NRK. Han lister opp to problemer i slike saker.

• Barna er ofte i land som Norge har et begrenset rettslig samarbeid med. Det går ofte fort at barn tas ut av landet. Vi vet først at de borte når de ikke møter til skole eller ikke kommer i barnehagen. Så blir vi løpende etter, rett og slett.
• Barna har ofte motforestillinger mot å forklare seg mot sine foreldre. Det skyldes lojalitet, de ønsker ikke sine foreldre i fengsel.

I saken fra Elverum har de to brødrene overfor politiet forklart i ettertid at de var der frivillig, og at foreldrene ikke har gjort noe galt. Politiet tror dette er en tilpasset forklaring for å beskytte foreldrene.

Brødre med kjetting rundt beina

Henning Klauseie viser bilder av to av brødrene fra det som ser ut som et sted i Afrika. Begge har en form for kjetting mellom anklene.

– Vi fikk oversendt disse bildene fra venner her i Elverum, som viser at de er fastbundet med kjetting mellom beina. Sammen med meldinger på sosiale medier til venner, danner det grunnlaget for at vi mente de var i en situasjon hvor de ikke kan bevege seg slik de vil. Og at de var plassert et sted mot sin egen vilje, på en slags koranskole, sier Klauseie.

– Det med kjetting, hvorfor er det bevismessig viktig?

– Det å binde barn og ungdom med kjetting på den måten vil for det første hindre bevegelsesfriheten deres rent fysisk, men det er også en del av et større kontrollregime som jeg mener har betydning når det er en frihetsberøvelse, som vi mener dette er.

Farens advokat, Jostein Løken, ønsker ikke å kommentere saken. NRK har ikke klart å få tak i faren.

Løken har tidligere sagt at faren avviser at guttene har gått på koranskole, og at han ikke har tvunget guttene til å reise til Afrika.

Få blir etterforsket

NRK har tidligere skrevet om en økning av norsk-somaliske barn som trygler norske myndigheter om hjelp, etter at foreldre har sendt dem på blant annet brutale koranskoler i Somalia.

Blir norsk-somaliske foreldre etterforsket og dømt for å ha etterlatt sine barn i utlandet? NRK tok kontakt med Politidirektoratet, men der hadde de ikke oversikt. NRK tok deretter kontakt med alle 12 politidistrikter. Spørsmålet vi stilte var om de hadde saker der foreldre er siktet, tiltalt eller dømt for å ha etterlatt egne barn i utlandet.

Flere av politidistriktene svarte at dette krevde en manuell gjennomgang, noe de ikke hadde kapasitet til. Noen av politidistriktene hadde etterforsket slike saker, men de fleste var henlagt. Noen få saker er pågående, blant dem saken i Elverum.

Av dommer har politiet vist til en dom fra Buskerud, der en norsk statsborger innvandret fra Sudan er dømt blant annet for å ha tatt egne barn ut av landet og unndratt barna fra mors omsorg. Dommen er fra i fjor.

I Oslo tingrett ble en mann dømt til fengsel i ett år for grov omsorgsunndragelse etter å ha reist med sønnen til Somalia, for så å etterlate ham hos en fremmed familie i Kenya. Dommen er rettskraftig.

– Det må kunne gå an å stille krav til foreldrene

Sahfana Ali Mubarak jobber med å hjelpe norske barn og unge som er ufrivillig etterlatt i utlandet. Hun er spesialutsending for integrering ved den norske ambassaden i Kenya. Så godt som alle saker hun jobber med har med Somalia å gjøre. Hun ser at det er svært få saker som blir til straffesaker, når barna og ungdommene kommer hjem etter å ha blitt ufrivillig etterlatt i Somalia og Kenya. Dette opprører henne.

– Fordi det må kunne gå an å stille krav til foreldrene, som ofte er i Norge mens de etterlater sine barn i sitt opprinnelsesland der de risikerer å bli utsatt for grov vold, sier Ali Mubarak.

Hun er opptatt av at politiet burde gis myndighet til å gjøre mer.

– Ofte ligger løsningen i Norge. Politiet kan kalle foreldrene inn for en samtale, og stille dem til ansvar. Men i de fleste tilfeller ser vi at politiet vegrer seg for å gjøre det, fordi de mener de ikke har hjemmel for å kunne kalle foreldrene inn til en slik samtale, sier hun.

Også Ali Mubarak erfarer at barna ofte ikke ønsker at foreldrene skal bli involvert eller stilles til ansvar. Alt de vil er å komme hjem igjen til Norge.

Sahfana Ali Mubarak etterlyser bedre juridiske verktøy for å stoppe problemet med ufrivillig etterlatte barn.

– Vi må få endringer i straffeloven, som har vært diskutert lenge, blant annet slik at vold på koranskoler som ikke er straffbart i Somalia, likevel kan straffes i Norge, sier hun.

Norsk straffelov gjelder som hovedregel for lovbrudd begått i Norge. For at en handling i utlandet skal kunne straffes i Norge, må handlingen også være straffbar i det landet der handlingen har skjedd. Mange av handlingene som barn og unge utsettes for blant annet i Somalia er ikke straffbare der. Mubarak Ali og mange eksperter ønsker at kravet om at lovbruddene må være straffbart i begge land, endres. Det er allerede gjort unntak for saker som gjelder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Mubarak Ali og flere andre eksperter mener disse unntakene også bør gjelde i saker om frihetsberøvelse og mishandling i nære relasjoner.

Dette ble foreslått i en rapport skrevet av en ekspertgruppe som ble satt ned etter NRKs avsløringer om koranskoler i Somalia i 2017 og 2018. Ekspertgruppen foreslo flere juridiske endringer, blant annet at kravet om dobbelt straffbarhet ble fjernet.

I Danmark er det straffbart å sende barn til utlandet hvis barnas sunnhet og utvikling settes i fare. Foreldre risikerer også utvisning, går det fram av loven som kom i 2019. I 2021 ble en dansk-somalisk far utvist for å ha sendt to av barna sine til Somalia.

– Det er en form for diskriminering

Forsker Anja Bredal ledet arbeidet i ekspertgruppen. Hun er oppgitt over at rapporten, som ble levert for fire år siden, har fått så liten oppfølging, blant annet dette med dobbel straffbarhet.

– I en rettsstat skal lovendring ta tid. Men her virker det som om dette bare har blitt liggende i en skuff i Justisdepartementet. Vi har ventet veldig lenge, og det er litt typisk for dette saksfeltet at det kun er handling når medier som NRK tar det opp, men kort tid etter så skjer det ingenting, sier Bredal.

Justisdepartementet svarer i en e-post til NRK at forslaget nå ligger til vurdering i departementet. Forslaget ble sendt på høring for fire år siden, høsten 2020.

Anja Bredal er en av Norges fremste forskere på vold i nære relasjoner og utfordringer med integrering i Norge. Hun sier lovverket på dette området er sammensatt og motstridende når det gjelder barn. Retten foreldre har til å bestemme over sine egne barn står sterkt, for eksempel hvor de skal bo. Samtidig forplikter foreldreansvaret foreldre til å hindre at barna utsettes for vold og overgrep.

– Vi trenger rettspraksis på dette området, så domstolene kan tydeliggjøre lovbestemmelsene og veilede politiet. Både når det gjelder barn under 18 år og unge voksne, sier Bredal.

Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver i en e-post til NRK at det kommer en utredning fra et lovutvalg om kort tid. Utvalget skal blant annet se på om det er behov for tydeligere hjemler i straffeloven, slik at foreldre kan holdes ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.

Bredal er også kritisk til politiets håndtering av disse sakene.

– Jeg ser at disse sakene er kompliserte. Samtidig tenker jeg at det også handler om prioriteringer og valg. Og man kan noen ganger lure på om disse sakene nedprioriteres fordi det handler om barn med tilknytning til andre land som ikke blir sett på som like «norske» som etnisk norske barn, sier Bredal.

– Hadde slik grov vold som vi ser i noen av disse sakene skjedd med barn som het Ola og Kari ville vi sett et helt annet engasjement, og vi ville hatt flere saker som ble etterforsket og ført for retten, mener Bredal.

Hun mener det er en form for ubevisst forskjellsbehandling, at politi og andre instanser ikke tenker på dem som norske barn.

– Det er en form for diskriminering, sier Anja Bredal til NRK.

Politidirektoratet mener det er Riksadvokaten som bør svare på denne kritikken, men Riksadvokaten ønsker ikke å gi noen kommentar.

– Han var blitt en litt annerledes gutt

Julie Holst tror det at hun og vennene til 19-åringen anmeldte foreldrene, bidro til at gutten kom hjem igjen til Norge. Hun møtte ham etter at han kom tilbake til Norge.

– Han var blitt en litt annerledes gutt. Han viste oss merker etter å ha blitt pisket, han fortalte om grov vold, sier Julie Holst.

NRK har ikke lykkes i å få direkte kontakt med mannen, men via venner sier han at han ikke ønsker å snakke med NRK.

Julie Holst har ikke kontakt med ham lenger, men sier hun er glad for at de anmeldte foreldrene, selv om hun er skuffet for at det ikke har skjedd mer i saken.

– Det er et kraftig brudd på dine menneskerettigheter at unge blir etterlatt i utlandet på denne måten. Noen tar livet fra deg, på en måte. Og så blir det oversett, det er ikke noe fokus på dette. Det er en svikt i samfunnet vårt at dette skjer, sier Holst.