Hopp til innhold

AUF-lederen: – En kamp vi trenger at alle deltar i

11 år har gått siden AUF-leder Astrid Eide Hoem overlevde terroren på Utøya. Nå vil hun bruke dagen til å ta opp kampen for friheten.

AUF-leder Astrid Hoem på kontoret ved Youngstorget.

INGEN BERØRINGSANGST: – Jeg er ikke lenger redd for å bli definert av 22. juli, jeg er mer redd for at det ekstreme skal bli hverdagslig, sier AUF-leder Astrid Hoem.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Astrid Eide Hoem var bare 16 år da hun overlevde terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011.

11 år etter hun selv sto i terroren, har AUF-lederen blitt 27 år. Lenge hadde hun berøringsangst for massedrapet, men det har endret seg.

Jeg er ikke lenger redd for å bli definert av 22. juli, jeg er mer redd for at det ekstreme skal bli hverdagslig.

Markeringen er både fin og vond, men det er en dag hun ofte gruer seg til. Sommeren starter ikke helt for Hoem før den har passert.

Jeg får ikke tatt helt fri mentalt før den dager er over. Jeg får litt lettere puste i august.

Leder i AUF Astrid Hoem forbereder talen hun skal holde på Utøya, på elleveårs-markeringen for 22. juli.

DE RIKTIGE ORDENE: Astrid Hoem og kollegaer i AUF diskuterer talen hun skal holde på Utøya på elleveårs-markeringen av 22. juli. Det er ikke alltid lett å finne de riktige ordene.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

– Aldri må glemme

Hun tror det er slik for mange. Både de som ble rammet av angrepet på Al-Noor-Moskeen og angrepet under pride i år.

Det får hun støtte ifra Grete Dyb, forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Datoen og dagen kan være en sterk påminner, de vil alltid være der.

11 år etter åtte mennesker ble drept i regjeringskvartalet, og 69 mennesker ble drept på Utøya, står som en dag som alltid vil markere en av de mørkeste dagene i moderne norsk historie.

– De overlevende og pårørende er opptatt at vi aldri må glemme, om vi legger det bak oss så lærer vi ingenting, sier Dyb.

Minnesmarkering etter terrorangrepet 22. juli 2011.

MARKERE: I dagene etter terrorangrepet den 22. juli samlet tusenvis seg i rosetog i flere byer i Norge. Astrid Hoem mener det er viktig å fortsette å bruke 22. juli til å snakke høyt om hva som skjedde.

Foto: Erlend Aas

Debatten må fortsette

Selv om Hoem synes det er fint å minnes de som hun mistet, er hun og opptatt av å bruke 22. juli som er dag å diskutere på.

Og 25. juni 2022 og 10. august 2019 har blitt viktige datoer for Hoem. Skytingen i Oslo, og angrepet på Al-Noor-moskeen, har brent seg inn i minnene hennes.

– Vi er nødt til å bruke de dagene til å snakke høyt om hvordan vi skal forhindre at det skjer igjen. Vi vet så altfor godt at hat har tatt liv, og at hatet kan drepe igjen. Vi har alle et ansvar for å stå opp mot holdningene som kan føre til handlingene.

En kaffekopp med AUF-logoen står ved pcen til Astrid Hoem mens hun jobber på en tale.

MINNES: Det er elleve år siden ungdomsleiren til AUF på Utøya ble rammet av et terrorangrep.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Rundt om i verden skjer det andre ting som bekymrer Hoem. Blant annet abortrettigheter i USA, homofrie soner i Polen, og Russlands invasjon av Ukraina.

Alt dette er eksempler på hvordan samfunnet rundt om i verden blir mer ekstremt, ifølge Hoem. I løpet av sommeren har hun både vært sint, redd og fortvilet.

– Vi som er opptatt av frihet, trygghet, likhet og rettferdighet, vi må kjempe hardere for disse verdiene. Det er en kamp vi trenger at alle deltar i.

Det er mennesker selv som skriver egen historie, forteller hun. Hun vil at alle skal ta eierskap til debatten.

Vi kan skape håp gjennom at vi alle er med og bruker stemmen vår i kampen mot hatet. Vi må ansvarliggjøre de som nører opp under hat og konspirasjonsteorier, spesielt mot grupper som er ekstra utsatt som skeive og muslimer.

AUF-leder Astrid Hoem viser kongeparet rundt på Utøya.

UTØYA: Hoem viser kongeparet rundt på Utøya tidligere denne sommeren.

Foto: Heiko Junge / NTB

Viktig å øke kunnskapsnivået

Siden 2011 har fremveksten av digitale plattformer for spredningen av propaganda og ekstrem ideologi vært noe PST følger nøye med på. Mye av arbeidet de gjør handler om forebygging av radikalisering. Siv Sørensen, strategisk analytiker i PST, forteller at det må starte så tidlig som mulig.

– Forebygging er et samfunnsansvar vi alle deler på, sier hun.

Hun peker på at man må varsle politiet eller PST ved bekymring, det bør være lav terskel for å snakke om sine bekymringer.

Sørensen tror det er viktig å få frem hva slags argumentasjon som ekstremister bruker. Å øke kunnskapen rundt den retorikken ekstreme grupper og personer bruker.

– Dette med dehumanisering, å fremstille noen som mindre verdt, og det å bruke argumentet om en eksistensiell trussel for å kunne bruke vold. Vi må adressere det når det skjer. Vi må få frem at det ikke er greit.

AUF-leder Astrid Hoem.2

KJEMPER: – Vi som er opptatt av frihet, trygghet, likhet og rettferdighet, vi må kjempe hardere for disse verdiene, sier Hoem.

Foto: n649416 / n649416

Tiden etterpå

Astrid Hoem har ledet Arbeidernes ungdomsfylking siden 2020. Tidligere i år annonserte hun at hun stiller til gjenvalg for vervet. Det blir avgjort på landsmøtet i oktober.

Men en dag vil hun være for gammel, en dag vil det ikke være noen Utøya-overlevende igjen i ungdomspartiet.

Jeg synes det er litt fint, for jeg vet at når den dagen kommer, så vil det fortsatt være en del av AUF sin historie.

Nye medlemmer kommer inn. De yngste var bare fire år da massakren skjedde. Hoem opplever de som spørrende, om de som ble drept og som vil diskutere høyreekstremisme.

– De bærer arven videre på vegne av alle oss som var der.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger