Ap: Vil bruke 5 milliarder kroner mer i nærområder

– Mange tror at alle vil til Europa, men det er ikke tilfelle. Hvis vi ikke stiller opp for dem i nærområde kan vi få en ny migrasjonsbølge, sier innvandringspolitisk talsmann Masud Gharahkhani, som har ledet Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg.

Han mener at en rettferdig og human innvandringspolitikk handler om raus hjelp i nærområdene.

I stedet for å ta imot asylsøkere foreslår utvalget å ta imot flere kvoteflyktninger og heller bruke bistandsmidler for å hjelpe flyktninger der de er. De kaller det en «solidaritetspott»

– Det handler om internasjonale forpliktelser og å ha styring og kontroll over innvandringen, sier Gharahkhani.

Bruke bistand til lokkemiddel

Han mener Norge må henvende seg til landene flyktningene har reist fra til Europa for å inngå tredjelandsavtaler og få sendt dem tilbake.

– Det kan ikke være lommeboka som avgjør om man får opphold her, sier Gharahkhani.

Slike avtaler har vist seg vanskelig å inngå, men ved å bruke «solidaritetspotten» som lokkemiddel mener utvalget at det er mulig.

Utvalget peker på Tyrkia som et eksempel, der EU gikk inn med milliarder mot at de tok tilbake flyktninger og hindret nye fra å dra:

– Før avtalen kunne man ikke si at Tyrkia var et trygt land for flyktninger, men etter at den ble inngått har de fått beskyttelse og blitt ivaretatt, sier Sylo Taraku.

Han er rådgiver i tenketanken Agenda og har sittet i utvalget.

Personlig forfulgt

Utvalget vil også tilbake til asylordningen Norge hadde tidligere da man måtte bevise at man var personlig forfulgt for å få opphold:

– Vi vil prioritere de menneskene som er reelt i fare og personlig forfulgt og vil rendyrke flyktningbegrepet, sier Taraku. Det mener han ikke bare vil føre til at færre får opphold her, men også gjøre det mindre attraktivt å drive med menneskesmugling.

De viktigste forslagene er:

• Hjelpe flere: en solidaritetspott for flyktninger og mottakerland
• En mer rettferdig asylordning tilpasset vår tid
• Ivareta barnets beste og motvirke at barn og unge legger ut på flukt
• Tydeligere krav til identitet og en mer effektiv returpolitikk
• Mer forutsigbarhet – balanse mellom innvandring og integrering

«Puslete»

Utviklingsminister Nikolai Astrup er lite imponert:

– Det er puslete. Vi bruker langt mer i dag. Vi har gitt 10 milliader kroner bare til nærområdene til Syria de siste årene, sier han.

Han mener også det vil være fare for korrupsjon om man igjen skulle begynne å kanalisere penger gjennom myndigheter i de aktuelle landene.

Høyres finanspolitiske talsmann Henrik Asheim vil avvente å se om forslagene til innstramming får gehør hos grasrota i Arbeiderpartiet:

– Det er grunn til å frykte at forslagene vil ha større sjanse til å bli vedtatt på et Høyre-landsmøte enn et Ap-landsmøte, sier Asheim.

Ap er splittet

Gharahkhani har reist rundt til samtlige fylker i landet for å samle et splittet parti rundt en ny innvandringspolitikk.

Etter Aps elendige resultat under stortingsvalget sist høst satte partiet ned utvalget han har ledet.

Gharahkhani har argumentert for en strengere asylpolitikk og mener at Arbeiderpartiet må ta folks innvandringsfrykt på alvor.

Les også: – Splittelsen går tvers gjennom Ap

Men det har vært mye motstand internt i partiet mot en tøffere linje i asylpolitikken. Blant annet har Bergen Arbeiderparti ment at Norge kan ta imot dobbelt så mange kvoteflyktninger som i dag.

Bakteppet var flyktningkrisen i 2015 da det kom over 30 000 flyktninger til Norge. Over 5000 av dem syklet over grensen fra Russland. Med svært få unntak fikk samtlige fra Syria opphold.

Av de asylsøkerne som fikk saken sin behandlet i 2016 og 2017 fikk langt de fleste opphold på bakgrunn av FNs flyktningkonvensjon.

Les også: Ap vil ha fotlenke på asylfamilier som har fått avslag

I fjor var det nesten 3833 som fikk asyl i Norge, mens det bare var 404 som fikk opphold på humanitært grunnlag, ifølge UDI.

Innen 1. oktober skal utvlaget også legge frem nye forslag til ny integreringspolitikk for Arbeiderpartiet.