Andelen eiere krymper: Nå leier nesten 1 million nordmenn

I norsk politikk har målet siden krigen vært at alle nordmenn skal eie boligen de bor i. Andelen som eier egen bolig i Norge er høyest i Norden.

Men de siste årene har andelen boligeiere krympet. Ifølge SSB har andelen som leier økt med ett prosentpoeng siden 2015. Det utgjør om lag 90.000 flere nordmenn.

SSB regner eiere som personer i hjem hvor én eller flere i husholdningen eier boligen. 82 prosent bor i en bolig som eies.

Økningen av leietakere er størst blant unge i 20-årene og innvandrere fra utenfor Europa. Nå regnes 962.414 nordmenn som leietakere, etter SSBs definisjon.

Forbrukerrådet ser usikkerhet

Forbrukerrådet skriver i en fersk rapport at andelen boligeiere ser ut til å ha «nådd taket» i forhold til andelen som leier.

De ser ikke at trenden snur, og mener rettighetene til leietakere i loven er bestemt av politikerne ut fra en forestilling om at folk før eller siden vil klare å kjøpe egen bolig.

Men forestillingen speiler ikke realitetene i markedet, ifølge en undersøkelse som Forbrukerrådet har gjennomført:

• Vanskelig å spare nok: I fokusgruppene, som grovt sett besto av byfolk som ikke hadde planer om å kjøpe bolig med en gang, svarte to av tre at boligprisene løper fra sparekontoen.
• Lite håp om å bli eier: Bare halvparten svarte at det er sannsynlig at de en dag vil eie bolig.
• Leietakerne sa også at de opplever usikkerhet og uforutsigbarhet: Leiesaker er blant de vanligste klagesakene som Forbrukerrådet får inn. I undersøkelsen sa én av tre at de har flyttet ufrivillig, for eksempel fordi utleieren vil selge boligen. Hver fjerde leietaker var usikker på om de fikk fortsette å bli boende.

– For veldig mange av oss som eier egen bolig, virker dette veldig rart og annerledes, men det gjelder altså så mange som en million av oss. Da fortjener også de trygge, forutsigbare og anstendige boforhold, sier administrerende direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til NRK.

• Les også: Kan du nekte leieboer å snuse? Her er fem råd til utleiere

Vil ha langt leieforhold

Som NRK omtalte i påsken, vil Forbrukerrådet derfor ha en ny husleielov som tar høyde for folk som må leie livet ut.

Husleieloven sier at kontrakter med dato for leieperioden skal være på minst tre år, eller ett år om boligen som leies ut er en del av utleierens eget hus. Etter det er leietakerne prisgitt at utleieren gir forlengelse.

Det kjenner kommende leietaker Erlend Marcus Friis på. 22-åringen vil sammen med kjæresten Alice Marena Løver flytte til hovedstaden for å studere i sommer, og er opptatt av å finne en utleier som kan skrive kontrakt for minst tre år.

– Det er veldig viktig for oss å være på ett sted, og ikke måtte hoppe mellom forskjellige utleiere, sier Erlend Marcus Friis til NRK.

Hvis Forbrukerrådet får gjennomslag, vil reglene bli tilpasset folk som skal bo i leieboligen lenge. Det er spesielt viktig når leietakerne stifter familie, ifølge Blyverket.

– Vi ser at det er mange småbarnsfamilier som er avhengige av leiemarkedet. De har et særskilt behov for trygge og stabile boforhold. Å måtte bytte skolekrets, å rive barn opp fra et oppvekstmiljø til et annet, er uakseptabelt, sier Blyverket.

• Les også: Forbrukerrådet vil ha ny husleigelov: – Gir ingen tryggleik

Kan gå mot lovendring

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) har overfor NRK sagt at han er uenig i at husleieloven ikke gir godt nok vern for leietakerne. Men regjeringen har satt i gang et arbeid for å kartlegge mulige endringer i husleieloven.

Aps boligpolitiske talsperson, Siri Gåsemyr Staalesen, mener økningen i andelen leietakere i Norge betyr at politikerne må sørge for å styrke rettighetene.

– Hvordan vil folk merke at Ap har disse ambisjonene hvis det blir rødgrønt flertall etter stortingsvalget i høst?

– Vi har slått fast i utkastet til partiprogrammet at vi vil styrke leietakernes rettigheter. Vi sier også der at vi vil legge frem en melding om en helhetlig boligpolitikk hvor kommunene skal få en styrket rolle i arbeidet til å utjevne forskjellene i boligmarkedet. Dette er politikk vi absolutt har fokus på i det nye partiprogrammet og som vi ønsker å løfte, sier hun til NRK.

MDG og Senterpartiet er også klar til å se på endringer i Husleieloven. Sps stortingsrepresentant Heidi Greni mener mye kunne blitt løst hvis bare alle utleiere fulgte dagens lov, men er også åpen for å gå gjennom loven.

– Å få en tydeliggjøring av loven og en gjennomgang av den for å se på vernet til leietaker, mener vi er nødvendig, sier hun til NRK.

MDG vil gjennomgå reglene

Det er store regionale forskjeller i andelen som leier i Norge. Ifølge SSB er Finnmark og Oslo eneste fylker hvor mer enn én av fem innbyggere bor i et hjem som leies.

I hovedstaden økte andelen som leide boligen fra 25,1 prosent i 2015 til 26,5 prosent i 2020.

Miljøpartiet de Grønnes Rasmus Reinvang, som også er byråd for byutvikling i Oslo, sier det kan bli aktuelt ved et regjeringsskifte med en utredning av husleieloven og plan- og bygningsloven.

– Vi må styrke leietakernes rettigheter og jobbe for et mer profesjonalisert og rettferdig leiemarked, blant annet ved å ha en gjennomgang av dagens lovverk, sier han til NRK.

Får støtte fra bransjen

Forbrukerrådet får sterkest støtte fra Norges største private utleier, Heimstaden.

De har allerede endret leiekontrakter som er inngått fra 1. februar til å gjelde på ubestemt tid. Formålet er at folk som leier skal slippe å være bekymret for å miste boligen etter tre år, ifølge kommunikasjonsdirektør Christian Dreyer.

– Vi har uttalt veldig tydelig til regjeringen at vi ønsker at man endrer husleieloven, slik at tidsubestemte leiekontrakter blir normalen. Vi mener leietakere skal få muligheten til langsiktig å planlegge hjemme sine, også når man leier bolig, sier han til NRK.

Ifølge tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund, økte antallet som kjøpte bolig for første gang fra 51.438 personer i 2019 til 54.174 personer i 2020.

Ifølge en analyse fra meglerforbundet falt også andelen som eier en bolig hvor de selv ikke bor i fjor. Meglerforbundet pekte på bremsen i utleiemarkedet som mulig forklaring. Analysen teller bare personer. Selskap som kjøper eiendom, som for eksempel Heimstaden, er ikke omfattet.