Amnesty påpeker det enorme behovet for å dele ansvaret for å ta imot flyktninger med Syrias naboland.
– Nabolandene bærer langt på vei det store ansvaret om å ta imot millioner av flyktninger alene. I Tyrkia alene er det to millioner syriske flyktninger og i Libanon er hver fjerde innbygger en syrisk flyktning, sier politisk rådgiver i Amnesty, Beate Ekeløve-Slydal.
Les også: Frp truer med å gå ut av regjeringen i saken om syriaflyktningene
Sammen med FNs høykommissær for flyktninger har nabolandene til Syria bønnfalt det internasjonale samfunnet om å ta et større medansvar og ta imot flere flyktninger.
– Da synes vi det er flaut og for dårlig at i velferdslandet Norge handler diskusjonen bare om kroner og øre. Er det noen som har et kapasitetsproblem, så er det Syrias naboland, som likevel velger å holde sine grenser åpne, sier Ekeløve-Slydal.
Flertall for 10.000
Amnesty stiller seg kritiske til forhandlingene mellom partiene på Stortinget.
– Det er flertall på Stortinget for at Norge skal ta imot 10.000 syriske kvoteflyktninger innen utgangen av 2016. Når vi står overfor verdens største humanitære krise etter annen verdenskrig, så er partienes styring av antall flyktninger en skuffelse.
– At man ikke øker støtten til de syriske nærområdene står ikke i stilling til katastrofens omfang, sier Ekeløve-Slydal.
Les også: Stortingsflertall om syriske flyktninger
Les også: Dette er Syria-avtalen
Redd Barna: For lite for sent
Også Redd Barna etterlyser mer støtte til de syriske nærområdene.
– Summen er altfor lav, i tillegg til at pengene tas fra bistandsbudsjettet, sier Redd Barnas rådgiver på flyktningfeltet, Thale Skybak.
Redd Barna mener at antallet syriske flyktninger er et skritt i riktig retning.
– Vi er glade for at flere syrere nå får beskyttelse, men mener det er for lite, og for sent. Katastrofen er nå, og personer som har behov for beskyttelse kan ikke vente i tre år, sier Skybak.
– Skritt i riktig retning
Flyktninghjelpen mener dagens avtale om å ta imot 8000 kvoteflyktninger over tre år er et skritt i riktig retning.
– Vi må ta imot dem som har det største behovet for beskyttelses utenfor regionen, for eksempel statsløse palestinske flyktninger fra Syria, enslige mødre med barn og individuelt forfulgte. For disse enkeltindividene vil dagens avtale kunne ha en avgjørende betydning, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.
Flyktninghjelpen er derimot skuffet over at forhandlingene bare har resultert i ytterligere 250 millioner kroner til Syria og nabolandene i år.
