Aisha Shezadi: – Jeg er ikke lenger en del av Daesh

Kvinnen, som kommer fra Bærum, reiste ned til IS-kontrollerte områder i Syria 20. august 2014.

I dag sitter hun i den godt bevoktede flyktningleiren Hol i de kurdiskkontrollerte områdene nordvest i Syria.

Forrige uke ble det kjent at Shezadi, via den tidligere Rødt-politikeren Erling Folkvord, har formidlet et brev til Utenriksdepartementet, der hun ber om bistand til å komme seg tilbake til Norge med sin to år gamle sønn.

– Har ikke gjort noe galt

I intervjuet med Aftenposten sier Shezadi at det var «drømmen om det ekte islam» som fikk henne til å reise og slutte seg til Den islamske staten. Hun sier også at det først og fremst er hensynet til sønnen, født i de IS-kontrollert områdene i 2016, som gjør at hun bedt om å få returnere til Norge.

Samtidig sier hun at hun ikke angrer, fordi hun ikke har gjort noe hun kan angre på. Shezadi sier at hun kun har vært «hjemmeværende husmor».

– Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg reiste og bodde i deres områder fordi jeg har trodd det var en islamsk stat, og at det var et liv i tråd med islam og islamske verdier. Men det siste halvannet året har vi sett at de ikke er på rett vei i det hele tatt. Og dermed er jeg ikke en del av dem.

– Jeg støtter dem ikke. Jeg ville vekk, jeg flyktet, men ble tatt på veien, sier hun til Aftenposten.

• Hør om Aisha Shezadi i dokumentarserien Fremmedkrigerne fra Skandinavia

Hensynet til sønnen viktigst

26-åringen påpeker at det først og fremst er hensynet til sønnen som gjør at hun nå vil tilbake til Norge. Flere medier har omtalt at Shezadis første barn døde i Syria, en hendelse som også er omtalt i Åsne Seierstads bok «To søstre».

– Jeg vil ikke gjøre den samme katastrofale feilen som jeg gjorde med mitt første barn, sier Shezadi til avisa.

I intervjuet omtaler ikke Shezadi terrorgruppa som Den islamske staten, men bruker den mer nedlatende betegnelsen Daesh. 26-åringen sier hun frykter å bli tvangssendt tilbake til IS, dersom hun ikke får hjelp.

Samtidig vil ikke 26-åringen være med på at hun bønnfaller norske myndigheter om hjelp.

– Slik er det ikke. Det er kun det faktum at jeg har et lite barn som gjør at jeg ikke ønsker å begå samme katastrofale feil igjen. Slik jeg ser situasjonen, er det bedre å returnere til Norge med mitt barn enn å bli her eller bli tvangssendt tilbake til Daesh.

– Kuttet kontakt med Profetens Ummah

Shezadi ble en kjent figur i Norge da hun i 2011 skrev en tekst og fortalte om sin bruk av det heldekkende plagget Nikab i Dagsrevyen. På det tidspunktet hadde Shezadi tett kontakt med islamistgruppa Profetens Ummah, noe hun nå tar avstand fra.

I boken To søstre dokumenteres det også at Shezadi hadde tett kontakt med de to søstrene fra Bærum, både før og etter at de reiste til Syria for å bli med i IS i 2013.

Jentenes bror, Hassan Juma, sa i helgen til NRK at han mener Shezadi bør forbli i Syria, dersom hun fortsatt støtter Den islamske staten.

– Det første jeg tenkte var «fuck hun», fordi hun var en av dem som påvirket søstrene mine til å dra til Syria, sa Juma til Ukeslutt.

Erling Folkvord møtte Shezadi i mai, og sa til NRK i helgen at hun da uttalte seg på en måte som ga inntrykk av at hun fortsatt støttet Den islamske staten. NRK klarte da ikke å komme i kontakt med Shezadi for å konfrontere henne med påstandene fra Folkvord og Juma.

Folkvord ønsker ikke å kommentere Aftenpostens sak mandag.

Begrenset bistand

Kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde sa mandag til NRK at sikkerhetssituasjonen i Syria er uoversiktlig og alvorlig, og påpekte at utenrikstjenesten har «svært begrensede muligheter til å yte noen form for bistand til norske borgere som reiser inn i landet».

Haavardsdatter sa samtidig at saker som involverer mindreårige norske statsborgere har høy prioritet.

– I saker der mindreårige er involvert kan utenrikstjenesten være bindeledd opp mot norske barnevernsmyndigheter, sa Haavardsdatter.

følge PST har om lag 100 personer reist fra Norge for å bli med i terrorgrupper i Syria og Irak. Om disse har om lag 40 kommet tilbake, mens cirka 30 er drept. Om lag like mange er igjen i konfliktområder.

Arne Christian Haugstøyl, kontraterrorsjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), sa til NRK i helgen at det ikke er i PSTs mandat å følge med på norske barn født i IS-kontrollerte områder i Syria.

– De kan ikke lastes for foreldrenes handlinger. Vi har ikke noe fokus på det, sier Haugstøl.