Advarer om at støtteordninger gir rentehopp: – Frykten er subsidiesamfunn

– Hvis man ikke klarer å takle bensinprisen i tre uker, så lever man for mye fra hånd til munn, sier Olav Chen i Storebrand.

Forvalter Chen mener koronatiltakene som Norge og regjeringer verden over satte inn, skulle vært stoppet mye før.

Nå tror han prisen folk må betale er en mye høyere rente. Rett og slett fordi folk og bedrifter har fått penger til kjøpe mye samtidig som det har blitt produsert mindre.

– Det er ekstreme koronatiltak, ikke krig som er skyld i prisoppgangen vi har sett frem til nå. Med unntak av enda høyere energipriser de siste to ukene. Den inflasjonen man så før krigen har vi ikke sett på 30–40 år. Sentralbankene har ansvar for prisstabilitet og må vise at de tar den rollen. Rentene skal opp, sier Chen.

Den varslede rentesmellen kommer på toppen av at bensin- og dieselprisene nå er rekordhøye, og stigende, med pumpepriser over 30 kroner literen.

Flere partier ønsker nå å kutte i drivstoffavgiftene, eller kompensere forbrukerne på andre måter.

Samtidig har store strømregninger gjort dype innhogg i familiebudsjettene i vinter, tross strømstøtte fra regjeringen.

Og prisene på nær sagt alle varer stiger nå kraftig.

Oljeprisen faller, men bensinen er fortsatt dyr

Advarer mot subsidiesamfunn

Chen tror rentene skal mye opp for å kvele denne prisveksten. Etterspørselen fra folk og bedrifter må kraftig ned.

Selv om han mener strømstøtten var riktig for å verne folk mot en stor og uventet ekstraregning, advarer han nå mot flere ordninger.

– Frykten er at vi som følge av pandemien blir vant til å være et subsidiesamfunn, sier han.

Støtte kan gi rasjonering

Også NHH-professor Ola Honningdal Grytten frykter konsekvensen hvis regjeringen lager støtteordninger som ikke avsluttes raskt.

– Prisene er høye på grunn av manglende tilgang på produkter. Hvis man pøser på med støtteordninger som under covid, så forsterker vi inflasjonspresset. Det vil presse renta opp.

Han advarer også mot at konsekvensen ved å gjøre knappe varer billigere, kan gjøre at det ikke er nok til alle.

– Vi kan vi ende opp med rasjonering fordi det ikke er nok til alle, sier Grytten.

Han er også opptatt av at regjeringen kan ha is i magen når det gjelder bensin- og dieselstøtte.

– Det er ikke det samme prissjokket som strøm, og oljeprisene er ikke rekordhøy, sier Grytten, som likevel ikke utelukker at avgiftslette kan være fornuftig hvis prisene fortsetter å stige.

Regjeringen får NHO-refs – fortsatt ingen strømstøtte til bedrifter

Tvunget til smertefullt rentehopp

– Problemet er at vi går fra en krise til en annen. Sentralbanken håpet prisveksten ville gå ned. Så kommer krigen, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom.

For håpet var at prisveksten ville avta, bare fabrikker og transportlinjer verden over kom skikkelig i gang igjen etter pandemien.

– Det gjør at særlig korn og energi blir dyrere, men det gjør at også transport blir dyrere og hever prisen på alt man importerer, sier hun.

Due-Andresen advarer mot at Norges Bank blir tvunget til å sette renta kraftig opp i en tid hvor familiebudsjettene allerede er rammet av høye priser for å forsvare målet om en prisvekst på rundt 2 prosent.

– Politikerne kan bidra til å bremse prisveksten gjennom presise støtter til strøm og drivstoff, fordi det kan dempe lønnskrav. Det er lønnskrav som igjen vil gjøre at bedriftene må sette opp prisene for å betale for lønningene, sier Due-Andresen.