Norsk økonomi er på vei tilbake til normale takter etter pandemien, og da skal også rentenivået følge etter fordi krisetiltak som lav rente blir overflødig, mener Norges Bank.
Torsdag ble styringsrenten satt opp fra 0,00 til 0,25 prosent. Den setter grunnivået for renta i samfunnet (se faktaboks).
Økningen betyr at det blir dyrere for bankene å låne penger, og vanligvis får kundene raskt et brev om at boliglånet deres blir dyrere.
Men nå varsler flere banker at de ikke vil skyve regningen over på kundene med det første.
– Vi foretar ingen endring på renta, skriver Sbankens kommunikasjonssjef, Kristian K. Fredheim, i en epost til NRK.
Også KLP og Landkreditt er blant bankene som sier at de ikke vil røre sine renter.
Kan gi boligrente på 3 prosent i 2024
Norsk økonomi er på vei tilbake til normalen. Da skal også rentenivået følge etter fordi krisetiltak som lav rente blir overflødig, mener Norges Bank.
– Som nasjon skal vi være glade for at renta er på vei opp, sier Ola Honningdal Grytten, som er professor i økonomisk historie ved NHH.
Han sier det betyr at norsk økonomi stabiliseres og normaliseres, etter en lengre periode med pandemiøkonomi.
Norges Bank ser for seg at renten skal trappes raskere opp fremover enn tidligere varslet. Hvis alt går etter planen, vil styringsrenten i Norge være 1 prosent om ett år, og 1,7 prosent i slutten av 2024.
Renten nordmenn har på boliglånet for tiden er rundt 1,8 prosent. Ifølge Norges Bank vil den trolig øke til i overkant av 3 prosent i løpet av de neste tre årene.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i desember, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Renteoppgangen er blitt varslet i lang tid, og kom ikke overraskende på økonomer som Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.
– De ser for seg å øke renten litt raskere enn de så for seg i juni. Økonomien kommer seg, og de ser behov for å redusere risikoen for finansielle ubalanser, som betyr høye boligpriser og for mye gjeld, sier han til NRK.
Rask opptrapping
Norge er én av de første landene i verden som øker renten raskt etter koronakrisen. Men hastigheten som sentralbanken legger opp til, er også rask i norsk sammenheng.
– Det blir trolig den kjappeste normaliseringen av renten siden 2007, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand til NRK.
Spørsmålet fremover er hva sentralbanken vil mene er et normalt rentenivå. Før pandemien var renten på 1,5 prosent, og dit skal renten tilbake i løpet av halvannet år.
– Det mest interessante er at de mener det går såpass godt i økonomien at vi går raskere opp til 1,5 prosent. Det er også litt i det lavere intervallet av hva vi anser som normalt rentenivå. De beveger seg opp mot 1,75 mot utgangen av 2024, som også er innenfor det som er normalt styringsrentenivå, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov.
Kan bremse boligmarkedet
Det er to år siden sist Norges Bank økte renta. Én av grunnene til at renten skal opp, er at sentralbanken er bekymret for at boligprisene øker raskt med lav rente.
– Alt i alt vil kjøpekraften svekkes. Det vil igjen føre til en mer moderat utvikling i boligmarkedet, og en svakere prisutvikling, sier Nef-direktør Carl Geving.
Siden forrige renteheving har 109.000 førstegangskjøpere kjøpt bolig og opplever for første gang at renta øker, ifølge nye tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund (Nef) og Ambita.
– Man bør alltid regne med at renta kan stige. Om man tar opp et lån, skal man tenke at man må ha rom for at renta kan stige med 3-4 prosentpoeng, sammenlignet med da lånet ble tatt opp. Det er det nok ikke alle som gjør, mener NHH-professor Ola Honningdal Grytten.
Kronen sterkere etter rentebeslutningen
Etter Norges Bank sa hvordan renten etter planen skal settes opp fremover, har kronen blitt styrket bredt mot andre valutaer.
En euro koster 10,08 kroner, en svekkelse på 0,36 prosent. Dollar er svekket med 0,62 prosent, og koster 8,60 kroner.
Valutamarkedet er opptatt av rentenivået. Hvis renten er høy sammenlignet med andre land, vil det å plassere penger i Norge bli relativt mer gunstig.