Oljeprisen faller, men bensinen er fortsatt dyr

– Det er ganske voldsomt, sier feltingeniør Jon Moholt, om prisen for 62 liter bensin.

Selv om bensinprisen har falt fra toppen på 26 kroner, kostet påfyllet 1376 kroner på Circle K i Oslo.

– Nå har jeg tjenestebil, men det blir jo dyrt for firmaet med ekstra kostnader. Så har jeg privatbil hjemme, og merker det samme der. Jeg må tenke litt når vi skal på tur på hytta, sier han.

Bensinpriser var temaet i Debatten på NRK tirsdag kveld.

Reagerer på raskt prishopp

Prisøkningen startet etter USA president Joe Biden bannlyste kjøp av russisk olje i forrige uke. Et fat olje kostet over 130 dollar fatet på det meste.

Dagen etter kostet en liter bensin over 25 kroner flere steder i landet. Forbrukerrådet kan ikke skjønne hvordan den internasjonale råoljeprisen slår inn så raskt.

– Vi ser ingen god forklaring på dette, med mindre de har en slange rett fra oljefeltet til bensinstasjonen, sier fagdirektør Olav Kasland til NRK, og legger til:

– Det har de jo ikke. Den bensinen de har i tanken, er ikke kjøpt umiddelbart. Det må være noe på lager som er kjøpt til billigere priser. Det betyr i praksis at fortjenesten har steget, sier han.

• Les også: Les også: : Mindre pengar inn og meir pengar ut – slik påverkar krigen Einar sin arbeidsplass

– Vi følger de internasjonale prisene

Circle K-direktør Ada Helen Schjelderup avviser at stasjonene tjener mer penger nå enn tidligere.

– Ja, vi har hatt bensin på lager på stasjonen, men vi følger de internasjonale prisene. Når de øker, blir vi også nødt til å øke prisene, sier hun til NRK.

– Men hvorfor øker de så hurtig etter en oljeprisoppgang?

– Det er interne vurderinger som vi gjør.

– Hva mener du med det?

– Vi sitter og ser på hva det vil koste oss, så er vi nødt til å la det reflektere prisen på pumpa, sier Schjelderup.

– Raskere på labben med å sette opp prisen

Denne uken har oljeprisen falt under 100 dollar fatet igjen. Ved Circle K i Oslo har prisen falt rett under 23 kroner igjen.

Men prisnivået før krigen, har ikke kommet tilbake.

– Vi følger kostprisene tett, og vi følger også valutakursen. Biodrivstoff har også økt i pris, som påvirker prisene på pumpa. Det er også lokal konkurranse, som bidrar til å presse prisene ned, sier Schjelderup.

Og lokal konkurranse gir kanskje billigere bensin i Bergen. Der kostet blyfri to kroner mindre enn i Oslo tirsdag.

NHH-professor Øystein Forus har sett på studier av hva som skjer med prisen for drivstoff internasjonalt når oljeprisen svinger.

– I det lange bildet vises det at de er raskere på labben med å sette opp prisen enn å sette den ned, sier han.

Moholt ved Circle K i Oslo synes drivstoff burde vært billigere i Norge.

– Staten trenger ikke å tjene så mye. De kan trekke fra to kroner, som man har gjort i Sverige, sier han.

Dette vil partiene gjøre

De høye bensin- og dieselprisene har også nådd politikernes ører.

Normalt er rundt 60 prosent av pumpeprisen avgifter, men da prisen var rundt 25 kroner var avgifter under halvparten av prisen.

KrF-leder Olaug Bollestad vil fjerne veibruksavgiften, som utgjør 4,95 kroner av bensinprisen.

– Vi ønsker å ta vekk veibruksavgiften, fordi vi ønsker å gå rett inn på bunnlinjen til småbarnsfamiliene for å hjelpe dem med å få endene til å møtes, sier hun.

Dette sier de andre partiene at de vil gjøre for å få kompensere de høye drivstoffprisene;

Venstre

• Store, sosiale skattelettelser.

Arbeiderpartiet

• Redusere drivstoffavgifter.
• Øke pendlerfradraget.
• Halvere prisen på ferger.
• Skattelette for alle som tjener under 750 000 kroner.

Fremskrittspartiet

• Fjerne alle avgiftene på bensin og diesel.
• Kutte eller fjerne momsen hvis prisene vedvarer.
• Fjerne veibruksavgiften.

Rødt

• Differensierte drivstoffavgifter
• Kutt i veibruksavgift i tre måneder.
• 50 % priskutt på kollektivtransport i tre måneder.
• Økt barnetrygd i tre måneder.

Sosialistisk venstreparti

• Øke sosiale utbetalinger.
• Kontantutbetaling.
• Skattekutt for vanlige folk.

Senterpartiet

• Redusere avgifter som rammer folk flest som for eksempel drivstoffavgifter.
• Øke pendlerfradraget.
• Halvere prisene på ferger.
• Føre en omfordelende skattepolitikk.

Høyre

• Unngå økt rente med nye krisepakker.
• Vurdere kortsiktige grep mot høye drivstoffpriser.

Miljøpartiet de grønne

• Redusert skatt til middels og lave inntekter.
• Styrke sosiale ordninger for familier med lav inntekt.
• Bedre elbil- og kollektivtilbud.
• Klimabelønning til alle innbyggere.