Elleve av Norges fremste politimenn i fullt aksjonsutstyr, sammenklemt i en liten rød gummibåt på Tyrifjorden, sakte på vei mot Utøya mens terroristen herjet på øya.
For mange er den røde overfylte gummibåten selve symbolet på alt som gikk galt 22. juli 2011.
– Jeg tar ansvar fordi jeg var eldste leder på stedet i forbindelse med den opplastingen, sier «Ragnar» til NRK.
Hans identitet må være skjult ettersom han fortsatt er en del av Beredskapstroppen.
Leder for Beredskapstroppen Helge Mehus sier den røde gummibåten ikke er representativt for styrkens totale innsats den 22. juli.
Foto: Christer Sev / NRKNår den røde gummibåten fra Nordre Buskerud politidistrikt kommer kjørende, er det «Ragnar» som har kommando og ber folk starte opplasting. Han henvender seg til båtføreren og spør hvor mange den tar, og får «elleve» til svar.
– Jeg forholder meg til hva båtføreren sier. Det er ikke for å frata meg skyld. Jeg står for den avgjørelsen jeg tok som leder. Men jeg har ikke tilleggsinfo som gjør at jeg kan overprøve hans vurdering, sier «Ragnar».
Han tok avgjørelsen om å fylle båten, basert på beskjeden de hadde fått på vei til Utøya, som går ut på at tre til fem gjerningsmenn skyter med automatvåpen.
– Vi forventer å møte kraftig motstand. Jeg tar ikke en avgjørelse på at det er elleve personer som skal oppi båten. Jeg tar en avgjørelse på at vi skal ha tilstrekkelig mannskap, sier «Ragnar».
- Les: Tidligere aksjonsleder: – 22. juli-kommisjonen må ha trodd at jeg løy
For mange er den røde overfylte gummibåten selve symbolet på alt som gikk galt 22. juli 2011.
Hadde gjort ting annerledes
22. juli-kommisjonen slo fast i sin rapport at terroristen kunne ha vært stanset tidligere og kritiserte politiet for «uakseptabelt tidsbruk»
– Hvordan er det å tenke på at dere kunne kommet raskere fram dersom båten ikke hadde vært overlastet?
– Hvis det virkelig er tilfellet. Jeg vet ikke om akterspeilet fortsatt hadde sunket dersom vi hadde vært fire personer i båten. Det er det ingen som vet.
«Ragnar» sier han har evaluert situasjonen mange ganger, og at han vet helt konkret hvilke valg han ville gjort i dag.
– Hva hadde du gjort annerledes?
– Jeg ville ha imøtekommet svaret fra båtføreren med et kontrollspørsmål. Jeg ville ikke ha vært førstemann opp i båten. Jeg ville talt personer – slik at jeg fikk det antallet jeg skulle ha. Og fysisk holdt folk unna. Og så ville jeg likevel valgt å være nærmere båtføreren, sier han.
Overskygget innsatsen
Sjefen for beredskapstroppen Helge Mehus håper historiene vil skape større forståelse blant publikum for kompleksiteten i arbeidet til politiets spesialstyrke.
– Jeg synes imidlertid at deler av historien, som for eksempel transportproblemene vi hadde for å komme over til øya, ikke er representativt for vår totale innsats den dagen, sier Mehus til NRK.
Forfatter Malin Stensønes mener innsatsen til Beredskapstroppen har blitt overskygget av det som gikk galt.
– I gummibåten sitter mange av de fremste operatørene i Beredskapstroppen. Det var menn som var inne i R4 (regjeringskvartalet red.anm.) mens det fortsatt brant og de fremste santitetsfolk som reddet liv på Utøya. Her var også temaet som pågrep terroristen, sier Stensønes.
Hun presiserer at hennes rolle og intensjon med boka ikke har vært å være noens forsvarer.
– Min intensjon er å få disse historiene ut. Jeg mener det er viktig at vi som samfunn har tilgang på disse historiene, sier Stensønes.
Beredskapstroppen forteller om pågripelsen av Breivik