– Vil ikke kunne finansiere Forsvaret om ti år

– Slik det er i øyeblikket, så vet vi med sikkerhet at vi ikke vil være i stand til å finansiere Forsvaret om ti år, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NRK.

Ifølge forsvarssjefen kommer Norge til å bli utsatt for utfordringer på flere fronter i fremtider. Nye trusler har kommet, og kravet til tilstedeværelse har økt. Derfor skulle han gjerne vært flere steder, og han skulle gjerne vært der både raskere og med flere folk. Men det koster.

– Vi har etter 10 til 15 år med omstilling og effektivisering, fått en balanse som er svært stram mellom de behovene som er. De ønskene man har om internasjonal deltagelse og størrelsen på forsvarsbudsjettet, sier Bruun-Hanssen.

• LES OGSÅ: Vil trappe opp militært i Nordområdene
• LES OGSÅ: – Vi ser et tydeligere russisk nærvær

Vil bli bedt om å delta i kampen mot IS

Han sier Norge i årene og tiårene fremover også kommer til å møte både symmetriske utfordringer – de fra en annen statsmakt – og asymmetriske – fra for eksempel terror.

Det norske forsvar, i likhet med NATO, må evne å håndtere begge deler.

– I urolige områder som for eksempel Midtøsten, ser vi at det internasjonale samfunnet noen ganger, og i forbindelse med ISIL spesielt, ønsker å hindre at terrorismen får den grobunn og mulighet til å utvikle seg, sier Bruun-Hanssen.

– Dette har vi sett før og vi ser det nå med ISIL, og etter all sannsynlighet vil dette være utfordringer det norske forsvaret blir bedt om å bidra til å håndtere i tiden fremover.

• LES OGSÅ: Russiske militærfly nær norsk luftrom
• LES OGSÅ: Nytt russisk jagerfly fotografert

Tilstedeværelse i Nord

Et annet alvorlig eksempel på utfordringer Norge møter: Russlands økte militære aktivitet i nord.

Russiske kampfly blir til stadighet observert utenfor kysten av Finnmark. Det er kjent at våre naboer i øst ruster opp militært.

Tilstedeværelsen i Nord har vært viktig for Norge i mange år. Men det behovet for etterretning som har økt etter terrorgruppers fremvekst, og NATOs krav etter å ha økt aktiviteten, særlig i Europa, gjør det vanskelig. For å møte ambisjonene om å være til stede også i nord, må forsvarssjefen gjøre tøffe prioriteringer.

– På kort sikt betyr jo det at jeg er nødt til å nedprioritere noe trening og øving, slik at jeg kan bruke militære enheter til å bidra innenfor overvåking og eventuelt suverenitetshevdelser dersom det er nødvendig, sier han.

– Vi er på grensen på en del områder i dag til å si «ja, takk begge deler», og hvis vi ikke sørger for at denne evnen forbedres, så vil det være vanskelig å si det samme i morgen.