– Vi kjøper oss god samvittighet og gjør nye dårlige valg

– Folk har en tendens til å tenke miljø når man kaster, men ikke når man kjøper, sier Ingun Grimstad Klepp, ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

I 2018 fikk Røde Kors inn 200 tonn tekstiler. UFF samlet inn 9 712 tonn klær, sko og tekstiler i fjor. Mens Fretex, som er ledende på innsamling av tekstiler i Norge, får inn 50 tonn tekstiler hver eneste dag.

Tuva Listau (34) er en av dem som jevnlig leverer klær til gjenbruk. Hun tror folk i altfor liten grad er bevisste på eget klesforbruk.

– Det er helt katastrofe at vi ikke skjønner at vi må kjøpe mindre. Som forbrukere har vi ingen forståelse for hva bare «den ene nye singleten i en annen farge» egentlig påvirker, mener hun.

Hun er opptatt av at folk må bruke opp tingene de eier, og se potensialet til å redesigne klærne til noe annet. Selv jobber hun med å redesigne brudekjoler, som er et typisk «engangsplagg».

Ifølge The Ellen MacArthur Foundation, som arbeider for økt resirkulering, er det kun 13 prosent av tekstilavfallet som blir returnert, som resirkuleres til nye produkter. Samtidig blir bare 1 prosent av tekstilavfallet til nye klær.

• Les også: Dina (17) bytter ut hele klesskapet på ett år
• Les også: Brenne, bruke eller resirkulere? Hva gjør man med en genser som drysser mikroplast?

– Helt avhengige av utlandet

I Norge sendes størsteparten av tekstilene som blir samlet inn, til utlandet. Fretex eksporterer så mye som 90 prosent av tekstilene de får inn. Noe av årsaken er at det i Norge samles inn mer klær enn det som selges brukt.

– Folk her hjemme er ikke flinke nok til å kjøpe brukte klær. Slik som det er nå, er vi helt avhengige av at folk i utlandet vil ha klærne, sier bærekrafts­ansvarlig i Fretex Miljø AS, Arnt-Willy Hjelle.

Kasper Jakobsen (25) mener det er positivt at klærne nordmenn gir fra seg, kan utnyttes på markeder i andre land. Han frykter likevel det kan bli en måte å «renvaske samvittigheten» på, og at mange kjøper masse nye klær etter at de har ryddet i skapet.

– Det er jo en av farene med dette. Ved å levere fra oss klærne kjøper vi oss god samvittighet for å kunne gjøre flere dårlige valg. Det samme gjelder hvis man kjøper brukte klær. Hvis man kjøper én brukt bukse, så går man kanskje på H&M og kjøper tre nye bukser der.

Selv forsøker han å være bevisst på hvilke klær han kjøper og hvor han kjøper de.

– Jeg prøver å kjøpe fra aktører som tilbyr reparasjon, og kjøper enkle klær som passer til flere anledninger.

Også Hjelle tror folk er mer bevisst på miljøet når de skal kvitte seg med klær enn når de skal kjøpe nye.

– Man kan tenke seg at man har litt lettere samvittighet når man har ryddet i skapet og levert til aktører som tar det til gjenbruk. Da er det lettere å handle nytt, sier Hjelle.

• Les også: Klærne våre fyller havet med mikroplast
• Les også: Klær av trær – finsk oppfinnelse kan revolusjonere klesindustrien

– Fretex og UFF vil slite når bruktmarkedet tar seg opp

Ifølge en rapport fra Thredup, som er verdens største nettbutikk på salg av brukte tekstiler, var bruktmarkedet for kjøp og salg av klær verdt 28 milliarder dollar i 2018 mot den såkalte «fast fashion»-industrien, som var verdt 35 milliarder dollar.

De tror bruktmarkedet vil fortsette å vokse, og tror det kan være verdt over 60 milliarder dollar i løpet av 2028.

Dette er ikke nødvendigvis gode nyheter for bedrifter som Fretex og UFF, tror seniorrådgiver og partner i Footstep, Cathrine Dehli. Dehli tror slike bedrifter, som er avhengig av at folk gir bort klær, vil slite med å få inn tekstiler av høy kvalitet i konkurranse med andre aktører.

– Jeg vil tror at etter hvert som bruktmarkedet nå tar seg opp, så vil folk i større grad også selge de brukte klærne sine. Og da vil de beste plaggene være enklest å selge. Dette betyr igjen at de som samler inn tøy, antakelig vil gå glipp av mange bra plagg som de til nå vanligvis har fått, sier hun.