Klærne våre fyller havet med mikroplast

Over 60 prosent av klærne som produseres i dag inneholder plastfibre. Mye av det forsvinner som mikroplast ut i havet. Nå må klærne merkes så folk kan ta bedre miljøvalg, mener Forbrukerrådet.

Ingun Grimstad Klepp med en genser laget av polyamid. Bildet er tatt i Gamlebyen i Fredrikstad.

Ingun Grimstad Klepp, forsker ved forskningsinstituttet SIFO viser frem en nuppete genser laget av polyamid.

Foto: NRK

Mens vi går kledd i plast fra topp til tå, drysser vi mikroplast over hele verden. Listen over oljebaserte tekstiler som havner i hybelkaninene våre og som forurenser havene er lang. Blant dem er polyester, akryl, elastan og nylon.

– Klærne våre mister fiber, både når vi bruker dem og når vi vasker dem. De går via renseanleggene og ut i havet, forteller Ingun Grimstad Klepp, ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

60 prosent av alle klærne våre er laget av plastmaterialer. Og en tredel av mikrofibrene som havner i havet kommer fra klær. Forskerne fortviler fordi plasten sprer seg overalt.

– Jeg er bekymret fordi vi finner mikroplast mange rare plasser over hele verden. Vi finner det dypt i havet mellom Svalbard og Grønland, og i havisen ved Nordpolen til og med, forteller Bjørn Einar Grøsvik i Havforskningsinstituttet til NRK.

Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningssenteret

Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet

Foto: Simon S. Brandseth / NRK

Må merkes

Forbrukerrådet vil at alle klær i norske butikker skal merkes med hvor miljøfarlige de er.

– Den skal gi deg informasjonen du trenger raskt, og bør være obligatorisk, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Han viser frem fargekoder med bokstaver som i dag brukes i energimerking av elektriske apparater, og sier noe lignende kan brukes for å miljømerke klær.

Energimerking

Energimerking som brukes for boliger, kan brukes som modell for merking av klær også, mener Forbrukerrådet.

Foto: Ulset / NRK

I dag er klær kun merket med hvilke tekstiler de er laget av og landet der de er sydd.

Forbrukerrådet mener det bør på plass en internasjonal standard for en mer detaljert merking av klær.

Den bør informere om alle ingrediensene i klærne, også fargestoffene, antatt levetid, og alle landene plagget har vært innom i forskjellige faser av produksjonen. Så kan dette brukes som utgangspunkt i fargekodingen.

Alle klær er miljøsvin

Men det er ikke bare klær av plast som er miljøskadelig. Alle klær, også de av bomull, ull og silke er skadelig for miljøet.

Tekstilindustrien er verdens nest mest forurensende industri etter oljeindustrien, ifølge FN.

Kjemiforsøk med nylon

Nylon er en type syntetisk eller kunstig tekstil. Det blir framstilt av olje. I dag finnes mange slags tekstiler eller stoffer som lages kunstig gjennom kjemiske prosesser.

Samtidig kjøper vi mer klær enn noensinne. Det produseres mer enn 100 millioner tonn tekstiler hvert år, og globalt ventes klesforbruket å vokse med 63 prosent innen 2030.

Det er ikke uproblematisk, når vi vet at bomullsproduksjon forbruker mellom 15 og 20 prosent av verdens totale mengde plantevernmidler og 10.000 liter vann pr. kilo bomull.

Til en gjennomsnittlig bomullsskjorte har det dessuten gått med 0,6 kg kjemikalier.

Mens husdyrene som lager ull og skinn produserer store mengder klimagassutslipp.

Bra for miljøet å klage på dårlige klær

En studie som Ingun Grimstad Klepp i SIFO har vært med på, viser at de billige klærne vi kjøper ofte er av dårlig kvalitet.

I gjennomsnitt har 36 prosent opplevd at klær går i stykker for fort. Samtidig blir så mye som hvert femte plagg aldri brukt eller bare brukt et par ganger. Mange av disse har svært dårlig kvalitet, konkluderer studien. Likevel har et flertall av oss ikke reklamert på klær som går i stykker.

– Hvis alle løp tilbake og slengte den nuppete genseren sin på disken og sa «dette vil vi ikke ha», så hadde det jo ikke gått an å selge disse dårlige klærne. Så indirekte bidrar vi til den dårlige kvaliteten når vi ikke klager.

En grå, nuppete genser av ull, kamelhår og polyamid.

Genseren var veldig billig, men fikk nupper etter én vask, og drysser mikroplast hver dag.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Genseren på bildet ga fotografen dårlig samvittighet fordi den kunne spre mikroplast. Her kan du lese om da hun tok den med til Ingun Grimstad Klepp for å få råd.

Det er altså bra for miljøet å klage på dårlige klær. I tillegg råder forbruksforskeren oss til å kjøpe færre plagg og vaske dem sjeldnere.

Å kjøpe god kvalitet som varer lengre er derimot vanskeligere, for det er ikke alltid prisen matcher kvaliteten.

– Det er litt rart at alle mennesker har et forhold til klær, og likevel så er det så lite kunnskap om det. Det eneste vi får vite om klærne vi kjøper er vaskeanvisningen og fiberinnholdet. Det blir jo nesten umulig å gjøre gode miljøvalg, sier forskeren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger