Hopp til innhold

– Vi er ikke «emo», vi er «scene»

Noen kaller dem «fargerike emoer». Selv kaller de seg «scenes». En ungdomskultur preget av sterke farger og dyster musikk har spredd seg til Norge.

Maren og Billy

Kristin Benjaminsen (til venstre) og Maren Solbakken (til høyre) kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen som emo.

Foto: Ida Thune Øritsland / NRK

Denne uken ble to attenåringer dømt til to års fengsel i Stavanger tingrett for å ha hjulpet en venninne med å ta sitt eget liv.

I rettssaken ble det mye snakk om det særegne ungdomsmiljøet de tre tenåringene tilhørte.

– Preges av selvskading

Av politiet har ungdomsmiljøet rundt de tre blitt beskrevet som destruktivt, dystert og preget av selvskading. Politibetjent Truls Vold i stavangerpolitiet kaller det et «emo-miljø» som tiltrekker seg ungdom med problemer.

– Det som er mest negativt med dette er at det er ungdommer med problemer som har søkt sammen. Det er en del depresjoner, de er mye i samtale med hverandre, og det er ikke så mange voksne inne i bildet. Dette er det en viss fare ved, sier Vold til NRK.

Vold forteller at politiet har vært i kontakt med flere av disse ungdommene som har slitt med mobbing og bedrevet selvskading.

– De forklarer selv at selvskading ofte er et uttrykk for hvor vondt de har det, sier han.

Video Intervju om EMO-kultur

Maren Solbakken avviser påstandene om et utbreget emo-miljø i Stavanger.

Kjenner seg ikke igjen

Venninnene Maren Solbakken og Kristin Benjaminsen er medlemmer av det samme ungdomsmiljøet i Stavanger som den avdøde.

De to kjenner seg slett ikke igjen i politiets beskrivelser av miljøet deres.

– Vi blir ofte kalt emoer, men det er ikke sant. Jeg liker at folk legger merke til meg på en bra og positiv måte, sier Kristin Benjaminsen, som til vanlig bare kaller seg Billy.

Maren og Billy har begge opplevd å bli kalt for «emo». Selv liker de heller å se på seg selv som en del av scene-miljøet.

Jentene forteller at i Stavanger har scene-miljøet spredd seg i en gjeng med mye glade ungdommer som trives sammen og deler mange av de samme interessene.

De opplever det som negativt at så mange går rundt med et feilaktig inntrykk av miljøet. De synes det er spesielt rart er det har vært så mye snakk om miljøet i forbindelse med rettssaken.

Scene kid

Scene-stilen blir ofte forbundet med japansk ungdomskultur.

Foto: kularock / Flickr
Scene kid med rosa hår

Rosa hår og sterke farger kan være typiske kjennetegn på en scene.

Foto: kularock / Flickr

– De tror det er vi som har påvirket kanskje, men det er egentlig feil. Det er rart, for det har veldig lite med saken å gjøre, sier Billy.

– Jeg tror det er like mye problemer og selskading i andre gjenger og miljøer. Men vi blir ofte trukket frem fordi vi «ser sånn ut», sier Maren.

Skiller seg ut med farger

For hvordan ser egentlig en «emo» eller en «scene» ut?

På nettet finnes det et mangfold av blogger og diskusjonsforum som omhandler såkalte «scene kids».Her kan du få vite hva du må gjøre for å bli en scene, hva som er forskjellen mellom en scene og en emo og tips til hårfrisyrer, sminke og antrekk.

Her finner du oppskriften: Hvordan bli en «scene kid».

De fleste er enige om én ting: Hovedforskjellen mellom en scene og en emo er at en scene er mindre deprimert, og mer livsglad.

Og det kan Maren og Kristin si seg enige i.

– Det går mye i farger. Farge på farge på farge, men ikke nødvendigvis matchende, sier de.

De legger vekt på kontraster og liker å skille seg ut. De mener det er mye mer positivt å være scene enn emo.

– Når du ser en person i masse farger så tenker du «å, den personen er glad». Og det er jo slik de burde se på oss. At vi er glade ungdommer. Friske ungdommer som har det greit, mener Maren.

– Opplever det som sårende

Tonje Hoff fra uteseksjonen i Stavanger

Tonje Hoff er leder for uteseksjonen i Stavanger.

Foto: Ida Thune Øritsland / NRK

Tonje Hoff er leder for uteseksjonen i Stavanger og har nær kontakt med ungdommene i byen. Hun har forståelse for jentenes reaksjoner.

– Jeg tror at enkelte av de beskrivelse som har blitt gjort av ungdommene som har vært i miljøet rundt den avdøde har gjort at noen har blitt dømt. Det stemmer ikke alltid med slik de er, sier hun.

– Det er det ungdommene sier selv også, og de opplever det som sårende, sier Hoff.

Maren og Billy tror mye av fordommene har sitt utspring i det visuelle uttrykket.

– Egentlig føler jeg at alt er bestemt ut fra måten vi kler oss på. Vi trenger ikke kutte oss, ha psykiske problemer eller lite venner. Mange kler seg på denne måten bare fordi de vil og synes det er fint, sier de.

LES OGSÅ: – Ei veldig spesiell sak

LES OGSÅ: - Jeg sa jeg ville savne henne

AKTUELT NÅ