– Sjukt når vi vet at så mange studenter trenger et sted å bo

– Selvfølgelig må vi ha en deltidsjobb for å bo i Oslo, vi vet at det er dyrt. Men at all støtte skal gå til å bo, pluss litt til. Det er egentlig helt uhørt, sier Kristoffer Egset.

Han er leder for studentunionen ved Høyskolen Kristiania – og leier bolig i det private leiemarkedet.

NRK treffer Egset ved Nordberg studentby i Oslo. Her har Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) siden 2017 jobbet med å få erstatte 80 gamle familieleiligheter fra 50- tallet med 450 mindre leiligheter.

Så langt har vært under behandling hos Plan- og bygningsetaten i 3,5 år.

– Jeg synes det er helt sjukt, når vi vet at det er så mange studenter som ikke har noen plass å bo, at vi ikke skynder oss litt, at vi prioriterer bygging over mye annet, sier Egset.

Studenten fikk for få dager siden tilbud om studentbolig - og må nå belage seg på å betale dobbel leie i noen måneder mens oppsigelsestiden løper på leiligheten han leier privat.

Han synes det er vanskelig å forstå at det skal ta så lang tid å bygge nye studentboliger i et område der det allerede har stått studentboliger i mange tiår.

• LES OGSÅ: Sterk oppgang i boligprisene i mars – men prisene faller i Oslo

– Komplisert sak

SiO ønsker ikke å uttale seg i saken.

Direktør Siri Kielland i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune sier at reguleringen av de nye studentboligene ved Nordberg studentby har vært en komplisert sak.

Spørsmål om bevaringsverdige bygninger, hule eiketrær og tilpasning til omgivelsene rundt har tatt mye tid.

– I denne konkrete saken nærmer vi oss politisk behandling. For øvrig er vi opptatt av at vi bør kunne klare å effektivisere saksbehandlingstiden på innsendte planer i Oslo. Så vi har iverksatt et prosjekt der vi sammen med bransjen ser på hvordan vi kan få tidsbruken ned, sier hun.

Saksbehandlingstiden økte kraftig gjennom 2020

Men lang tidsbruk for i reguleringssakene er heller regelen enn unntaket i Oslo, som ligger på en soleklar topp på landsbasis.

I hovedstaden har saksbehandlingstiden økt med med 386 dager fra 2019 til 2020. Det viser nye tall fra SSBs kommune-stat-rapportering (KOSTRA)

– Dette er en utvikling som ikke er bra verken for innbyggere, utbyggere eller kommunen, så vi er opptatt av å finne årsaken til den økningen. Det er flere flaskehalser i systemet, sier Kielland.

Men det er ikke bare i hovedstaden tidsbruken knyttet til boligregulering har skutt i været. Det samme gjelder i Fredrikstad, Drammen og Eigersund.

Samtidig har mange bykommuner redusert saksbehandlingstiden (se tabell).

– Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Oslo har nå steget fra fire til fem år, altså med et helt år bare gjennom 2020. Det er nesten ikke til å forstå. Over hele landet bruker man altfor lang tid på å planlegge nye boliger, sier NBBL-direktør Bård Folke Fredriksen.

Boligforskningsinstituttet Housing Lab har tidligere sagt til NRK at manglende boligtilbud er den viktigste årsaken til den kraftige prisveksten i pressområdene.

– Alle som ha ansvar for boligbygging bør nå gjøre noe ekstraordinært. Norske kommuner må planlegge for flere områder og gjør flere tomter byggeklare raskere. Så må staten forenkle lovverket, og boligbyggerne må bygge flere boliger, sier han.

– Men er det ikke en fare for at man i et hett boligmarked med ellevill prisvekst regulerer for mye til boligformål og at det vil bli bygget altfor mye?

– En kommunal reguleringsplan er bare en mulighet for å bygge boliger, men det er en helt nødvendig mulighet. når boligbyggere skal tilfredsstille et behov og en etterspørsel etter boliger. Derfor må norske kommuner alltid ha mer enn nok byggeklare tomter tilgjengelig, sier han.

Byrådet: – Saksbehandlingstiden må ned

Rasmus Reinvang (MDG) er byråd for byutvikling i Oslo. Han liker dårlig at hovedstaden ligger på en soleklar førsteplass når det gjelder reguleringstid for nye boliger.

– Nei, ikke i det hele tatt. Vi skulle gjerne ikke ligget på førsteplass der, og vil nedover på den listen. Dette er jo nye tall, for et nytt år. Og det kan jeg være helt klar på, at saksbehandlingstiden må ned, sier Reinvang.

Byrådets tall viser at det er både er kommunens tidsbruk som har økt, men at det også er økt tidsbruk blant forslagsstillerne (utbyggerne).

– Den største delen av økningen kommer av at forslagsstillerne i 2020 brukte vesentlig lengre tid enn i 2019 i perioden fra oppstartsmøte og til komplett planforslag. Det har vært mye usikkerhet i 2020 som kan ha medvirket til dette, men dette er en altfor lang samlet saksbehandlingstid, sier Reinvang.

Han sier at kommunen nå kommer til å gå gjennom egne prosesser og i dialogen med forslagsstillerne for å få ned tidsbruken.