– Regjeringen dropper ekspertenes råd

Den siste tiden har det vært storm rundt regjeringens planer om å fjerne sexkjøpsloven, på sikt fase ut formuesskatten, og forslag til endringer av arbeidsmiljøloven.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen, mener regjeringen kjører på med uforsvarlig politikk og overser fagfolk i sine politiske beslutninger.

– Forslaget til endringene i arbeidsmiljøloven er nok et eksempel på at regjeringen er styrt på ideologisk blåtåke og kjører på og utarbeider en politikk som forskere og veldokumenterte rapporter viser at vil ha en negativ effekt, sier Trettebergstuen til NRK.

– Hopper bukk over forskningen

Trettebergstuen ramser opp en rekke områder hvor hun mener regjeringen allerede, under ett år etter regjeringsskiftet, har rukket å overse forskning:

• Ønsket om å fjerne sexkjøpsloven
• På sikt fase ut formuesskatten
• Reservasjonsrettssaken
• Flere samferdselssaker
• Offentlig-privat samarbeid
• Pappapermisjon
• Søndagsåpne butikker
• Kontantstøtte, særlig når det gjelder innvandrerkvinner
• Arbeidsfeltet

Nicholas Wilkinson mener Høyre/Frp-regjeringen har bestemt seg allerede før rapportene de bestiller er på plass.

– Regjeringen kaster bort statlige midler på rapporter som de legger i en skuff. Det er sløsing av skattebetalernes penger når de har bestemt seg på forhånd, sier lederen for Sosialistisk Ungdom, Nicholas Wilkinson.

Slik utdyper Trettebergstuen og Wilkinson kritikken mot regjeringen:

Arbeidsmiljøloven

Forslagene til endringene i arbeidsmiljøloven, som regjeringen har sendt til høring, åpner blant annet for lengre arbeidstider og for at det skal være lettere for arbeidsgivere å ansette folk i midlertidige stillinger. Målet med disse endringene er at flere skal få prøve seg i jobb, og at det skal være en større fleksibilitet for arbeidere.

• LES: Slik foreslår regjeringen å endre norsk arbeidsliv

Trettebergstuen er positiv til at det mange steder kan godkjennes alternative turnuser med lange vakter slik som i dag, men at en slik endring må skje med trygge forhold for både ansatte og brukere.

– Det kaster regjeringen nå over bord ved å fjerne alle sikkerhetsventiler. Dette er rett og slett uforsvarlig politikk, mener hun.

Regjeringen foreslår at det skal åpnes for tolvtimersvakter i alle bransjer uten noen krav til sikkerhetsvurderinger eller kompetanse. Det trengs kun en avtale mellom lokalt tillitsvalgt og arbeidsgiver. Dette kommer til å føre til et farligere arbeidsliv, mener Trettebergstuen.

Hun viser til en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) som hevder at det er en klar sammenheng mellom lengre arbeidsdager og flere arbeidsulykker.

– Dette velger regjeringen å overse, sier Trettebergstuen.

I 2013 døde 48 arbeidere i arbeidsulykker, ifølge Arbeidstilsynet. Arbeiderne i bygg- og anleggsbransjen er overrepresentert i arbeidsulykkestatistikken.

– Det vil være utopi å tro at ikke særlig mange arbeidsplasser innenfor bygg og anlegg vil gå inn på en omfattende bruk av slike ordninger. Ikke minst der det er stor grad av innleid og utenlandsk arbeidskraft, sier Trettebergstuen.

Hun viser også til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sin rapport fra november i fjor, som viser at å åpne for flere midlertidig ansatte ikke fører til flere i jobb, slik regjeringen hevder.

• LES: Raser mot hastverk fra regjeringen
• LES: Støre: – Godt for arbeidsgiverne, dårlig for arbeidstakerne

Tidligere i måneden sa imidlertid arbeids- og sosialminister Robert Eriksson til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at endringene i arbeidsmiljøloven kan reverseres dersom det fører til flere midlertidig ansatte.

Vil ikke dette gjøre det mulig for regjeringen å teste forskningen i praksis?

– Jeg har veldig liten tro på at regjeringen kommer til å åpne opp rammene i arbeidsmiljøloven for så å reversere det igjen. Mye av det de gjør med blant annet midlertidighet og søndagsåpent kommer til å være nokså irreversibelt. I alle fall for høyresiden.

Hun mener at Eriksson må ta forskningen på alvor, som viser at generell midlertidighet og lengre vakter kan føre til flere arbeidsulykker.

Sexkjøpsloven

Regjeringen vil fjerne sexkjøpsloven, som gjør det ulovlig å kjøpe sex. I regjeringsplattformen ble det bestemt at loven skulle evalueres. Den bestilte evalueringen som kom ut for to uker siden viser at loven fungerer.

Men rapporten møter motbør.

• LES: Tallstrid etter sexkjøps-evaluering

Frp argumenterer med at sexkjøpslovsrapporten er ubrukelig fordi konklusjonene er uklare. I tillegg innebærer den ikke statistikk på om volden mot kvinnene har økt.

Fafo-forsker Anette Brunovskis og kriminologiprofessor May-Len Skilbrei ved Universitetet i Oslo mener oppgaven med å evaluere loven burde vært løst av flere fagmiljøer på vold, holdningsendringer, migrasjon, politi og sosialt arbeid, skriver Aftenposten.

Wilkinson mener at regjeringen avskrev rapporten altfor raskt.

– Det er alltid bra å sette spørsmålstegn ved forskning, men fram til ny forskning kommer på bordet skylder regjeringen det norske folk å høre på fagfolk. Så kan de gjerne bestille en ny rapport, men inntil da må de høre, sier Wilkinson, og anklager regjeringen for å ha en selektiv virkelighetsforståelse.

De viktigste funnene i evalueringen er at loven bekjemper menneskehandel, mener han.

– Forskningsrapporter pleier å være milde. Viktigst av alt sier politiet at loven bekjemper menneskehandel, mener Wilkinson.

Formuesskatten

På sikt vil regjeringen fase ut formuesskatten. Hensikten er at formuesskatten skal ramme personer, ikke bedrifter.

Flere forskere fra Norges Handelshøyskole har den siste tiden gått ut og uttalt at formuesskatten bør bestå, og en masteroppgave fra høyskolen viser at formuesskatten ikke rammer bedrifter, slik som regjeringen hevder. En OECD-rapport (ekstern lenke) anbefaler Norge å beholde formuesskatten, for å hindre økt ulikhet.

Rapporten bruker Thomas Piketty, som har blitt verdenskjent for sin bok om hvordan de rikeste i verden får en stadig større del av kaka, og hans samarbeidspartnere, for å foreslå konkrete tiltak for å forsikre en mer rettferdig ressursfordeling og inkluderende vekst.

• Les Ytring: De rike og resten

«Formuesskatt blir noen ganger sett på som en form for doblet eller tredoblet beskatning; men å svekke formuesskatten for de rikeste vil kunne føre til at de rike og deres arvinger blir enda rikere. Dermed konsentreres makt og fordeler», står det i rapporten.

• LES: Ny studie: Formuesskatten rammer ikke bedriftene

– Helt entydig viser forskning og eksperter at formuesskatten må bestå, mener Wilkinson.

Regjeringen er mest interessert i å betale tilbake de rikeste i Norge etter at de finansierte valgkampen, mener Wilkinson.

– Dette har vært en god investering for regjeringen, men dårlig for det norske folk, sier han.

– For tidlig å si om regjeringen lytter

Økonom ved UiO, Steinar Holden, er en av dem som har gått ut og advart mot å fjerne formuesskatten. Han mener at det er for tidlig å si om regjeringen lytter til forskningen.

– Det er altfor tidlig å se om regjeringen overser fagfolk i debatten om formuesskatten, sier han til NRK.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har inntrykk av at forskningen de framlegger blir tatt til betraktning i politiske avgjørelser.

– Vi utarbeider informasjon som er tilgjengelig for alle. Vårt arbeid blir benyttet av myndighetene, i tillegg til partene i arbeidslivet. Vi føler oss ikke oversett, sier kommunikasjonsdirektør Sture Bye.

Vista Analyses daglige leder, Ingeborg Rasmussen, som la fram evalueringen av sexkjøpsloven, mener at informasjonen fungerer som veiledende og overlater det til politikerne hva de velger å gjøre med den.

– Det er opp til politikerne hva de velger å gjøre med informasjonen vi utarbeider, sier hun.

Men Trettebergstuen og Wilkinson mener begge at regjeringen lar ideologien styre framfor hva som er best for folket.

– Jeg tviler ikke på at regjeringa vurderer forskningsrapporter. Men problemet er at de gang etter gang velger å hoppe bukk over det, sier Trettebergstuen.

– Alltid ulike syn

Statssekretær for Statsministerens kontor, Sigbjørn Aanes, sier at regjeringen gjør grundige vurderinger av faglige analyser når de gjør sine politiske beslutninger.

– Jeg minner Anette Trettebergstuen på at fagfolk ofte har ulike syn på spørsmål som politikere skal fatte beslutninger om, skriver han i en e-post til NRK.

Hvorfor regjeringen holder fast ved foreslåtte endringer, til tross for rapporter som advarer mot slike endringer, forklarer han også med at forskningen ofte ikke fremlegger ett svar.

– Helt overordnet viser jeg til det svaret som er gitt. Regjeringen baserer også sine beslutninger på kunnskap og faglige vurderinger. Det er ofte diskusjon og uenigheter mellom forskere og fagfolk og det er et politisk ansvar å fatte beslutninger.

Eriksson trekker fram kunnskapspolitikken, der han mener Høyre og regjeringen følger opp det forskerne har kommet fram til.

– Et eksempel er i kunnskapspolitikken hvor Høyre og regjeringen følger opp det forskerne mener er viktigst for å få en bedre skole. I motsetning til det Arbeiderpartiet prioriterte da de var i regjering.

Trettebergstuen mener det er bred enighet rundt de tre områdene om at regjeringens politikk vil ha negativ effekt.

– Det vil alltid finnes en eller annen forsker som understøtter akkurat ditt syn. Men i disse sakene her er det flertall av forskere som mener det motsatte, sier hun.

Hun mener at regjeringens forslag er gamle, og at verden har forsøkt disse løsningene før og at det er dokumentert at de ikke fungerer.

– De har bestemt seg for hva som er prosjektet, og dit skal de uavhengig av protester og forskningsmessig råd.