Masterstudentene ved Skattesenteret i Norges Handelshøyskole, Mari Sakkestad og Kristina Kjetland Skarsgaard, har gått 70.720 norske små og middelstore bedrifter etter i sømmene for å finne ut om formuesskatten faktisk byr på problemer.
Konklusjonen ble entydig:
– Vi fant ut at formuesskatten ikke skaper problemer for bedriftene. De bedriftene som får formuesskatt er også de mest solide bedriftene, og de klarer fint å betale den skatten, sier Kristina Kjetland Skarsgaard til NRK.
- Les hele masteroppgaven: «Den norske formuesskatten - en analyse av skattens virkninger»
– De som betaler har råd til det
Høyre avviser funnene i undersøkelsen, og står fortsatt på sitt.
– Hovedproblemet er de mange av selskapene som må betale mer enn det de har i overskudd i formuesskatt. Det betyr at over år, hvis den situasjonen fortsetter, så vil det svekke bedriften, sier Høyreleder Erna Solberg til NRK.
Les Erna Solbergs kommentar til undersøkelsen her.
Ifølge Høyre fører formuesskatten til at bedriftene tappes for kapital og svekker deres evne til nyskapning. Spesielt familie- og gründerbedrifter rammes.
De borgerlige har derfor i flere år gått inn for å fjerne hele formuesskatten. På en pressekonferanse i vår modererte imidlertid Høyre løftet til redusere forsmuesskatten fra 1,1 prosent til 0,5 prosent.
Se video: Erna Solberg avbryter intervju.
– Det er en tendens til at bedriftene tappes for kapital, men det betyr ikke at de faktisk har et problem, for når vi studerer bedriftene, så er de som skattes mer solide enn de bedriftene som ikke betaler formuesskatt, utdyper Sakkestad.
Økonomistudentene mener derfor at de som skattlegges, også har penger nok til overs for eventuell nyinvestering eller til å ta ut et eget utbytte.
Antok at alle betalte formuesskatt
Tidligere studier av formuesskatt i næringslivet, som stort sett er basert på spørreundesøkelser blant bedriftene, har endt opp med motsatt konklusjon.
Ifølge masterstudentene kan forklaringen være at de også har inkludert bedriftseierens private gjeld i regnestykket. Den private gjelda trekkes fra verdien av bedriften, noe som igjen fører til at summen formuesskatten beregnes ut fra i realiteten er mye mindre enn tidligere antatt, eller at hele formuesskatten nulles ut.
– Det som er nytt her at vi i tillegg har koblet likningstallene til de som er majoritetseiere i disse bedriftene. Det gjør at vi kan se om disse personene faktisk betaler formuesskatt og hvor mye, i motsetning til tidligere undersøkelser hvor de bare har antatt at de har måttet betale, forklarer studentene.
Undersøkelsen viser at bedrifter som går bra, og derfor betaler skatt, også har råd til det, mens bedrifter som går dårlig slipper å betale fordi overskuddet blir for lite.
– Ikke et økonomisk, men kanskje politisk problem
– Et argument som brukes mot formuesskatten er at den hemmer gründerbedrifter, og gjør at de ikke klarer oppstartsfasen. Hva viser deres tall om det?
– Svært få av de nyetablerte bedriftene er i en formueskatteposisjon, og da betyr det jo også at ikke betaler skatten. For de få som tar ut utbytte, så er det sjelden at det er formueskatten som er problemet i bedriften.
– Formuesskatten kan være et problem for en håndfull bedrifter, men i det store og det hele er det ikke et økonomisk problem. Men det kan være et politisk problem, konkluderer Sakkestad.
– Mye synsing i den økonomiske debatten
Professor i økonomi ved NHH, Guttorm Schjelderup, sier mye av den politiske debatten om formuesskatt er basert på synsing.
Foto: NRKProfessor i økonomi ved NHH, Guttorm Schjelderup, sier det fram til i dag finnes lite forskning som sier noe om hvordan formuesskatten faktisk rammer.
– Det betyr også at den økonomiske debatten i Norge, knyttet til formuesskatten, er veldig løst fundamentert. Mye er basert på synsing, sier professoren.
Han forteller at den ferske masteroppgava ved Skattesenteret har et mye bredere grunnlag enn tidligere undersøkelser om formuesskatt, fordi de har vurdert det totalte skatteoppgjøret ved å ta hensyn til både bedriftens og eierens private gjeld.
– De har fått mer fullgode tall for å vise hvordan formuesskatten treffer, og har funnet ut at de bedriftene som betaler formuesskatten, tåler det, svarer Schjelderup, og legger til at man likevel ikke kan utelukke at noen bedrifter kan lide under formuesskatten.
– De borgerlige partiene har sagt at formuesskatten tapper bedriftene for kapital?
– Det er et populistisk synspunkt, basert på synsing. Denne studien viser at politikerne ikke har belegg for alle påstandene de kommer med i formuesskatt-debatten. Formuesskatten ser ut til å være mer treffsikker enn det politikerne liker å hevde, sier Schjelderup.
