I siste utgave av «Søkelys på arbeidslivet» dokumenteres oppsiktsvekkende store endringer i tidsbruk blant norske småbarnsfedre bare det siste tiåret. I år 2000 jobbet fedre til små og store barn like mye. Bare ti år senere er mønsteret endret: Nå jobber fedre med små barn merkbart mindre enn fedre med store barn.
Kan vi håpe at disse funnene får regjeringen og støttepartiene til å snu i spørsmål om fedrekvote, kontantstøtte og barnehager? Norsk arbeidsliv trenger mødre som jobber mer og fedre som tar mer ansvar hjemme.
Det spørs om vi har særlig grunn til optimisme. Sist uke vedtok Stortinget å kutte fedrekvoten fra 14 til 10 uker. Som parter i arbeidslivet er vi skuffet over vedtaket, som vi mener kan sette en positiv likestillingstrend under press.
Vinn-vinn-situasjon
Endringene i småbarnsfedrenes tidsbruk på jobb har kommet i løpet av et tiår med store reformer rettet mot nettopp småbarnsforeldre: Fedrekvoten er gradvis utvidet fra fire til 14 uker. Samtidig har det vært en massiv barnehageutbygging – særlig barnehageplasser for de minste barna, som også er de dyreste plassene. Gjennom fedrekvoten gis fedre et økt omsorgsansvar for barna. I kombinasjon med barnehageplass med alle, øker dette mødres handlingsrom for å komme raskt tilbake til arbeid i hel stilling eller stor stillingsbrøk. Fedre som har tatt omsorgsansvar i barnets første leveår fortsetter å ta et større omsorgsansvar.
Resultatet er en vinn-vinn-situasjon. Mødre får økt mulighet til arbeid på like vilkår som menn, og samfunnet og arbeidslivet kan ta nyte godt av mødrenes arbeidskapasitet og kompetanse. Og ikke minst: Fedre og barna får mer tid sammen med hverandre. Dette er bra for arbeidslivet, samfunnsøkonomien, barna, mødrene – og for fedrene.
LO og NHO enige
Vi jobber begge som rådgivere med ansvar likestillingspolitikk, men på hver vår side av bordet: Fra LOs side er vi opptatt av at våre kvinnelige medlemmer skal kunne delta på like vilkår som menn i arbeidslivet. Eget arbeid, selvstendig inntekt er grunnleggende for likestilling. På den andre siden er NHO opptatt av at våre medlemmer, næringslivet, skal ha tilgang på dyktige kvinnelige ansatte og ledere. På begge sider er vi enige om at dette betinger mer aktive fedre – fedre som bruker mer tid med barna.
Sammen er vi bekymret for at politikken på dette området er i ferd med å reversere en politikk som har virket. I sitt første statsbudsjett kuttet regjeringen midler til barnehager og reduserte fedrekvoten til ti uker. I samarbeidserklæringen mellom regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre er det varslet en såkalt «tillitsbasert unntaksordning» for fedrekvoten. Men poenget med fedrekvoten er at det ikke skal være rom for unntak, bortsett fra helt spesielle situasjoner knyttet til sykdom. Vi er bekymret for at en slik unntaksordning i verste fall kan undergrave hele fedrekvoten.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Vi trenger regjeringen på laget
En av de viktigste suksessfaktorene i den norske modellen er at arbeidslivets parter samarbeider godt på områder der vi har felles interesser. Trepartssamarbeid innebærer at også regjeringen stiller opp. Arbeidslivets parter og regjeringen er nå i startfasen av et trepartssamarbeid om likestilling i arbeidslivet. Der kan vi kanskje få til ulike prosjekter og tiltak som vi kan lære av. Men det kan likevel ikke erstatte den unike kombinasjonen av fedrekvote og satsing på barnehage som både sikrer full barnehagedekning, god kvalitet og rimelig betaling for alle.
Skal vi fortsette den positive utviklingen blant norske småbarnsforeldre trenger vi regjeringen på laget også her.
