– Oljenasjonen Norge er blant de radikale

FNs generalsekretær António Guterres kaller klimarapporten som ble publisert i dag for et «skammens dokument», at den viser de tomme løftene som «sender oss i retning av en verden det ikke går an å leve i».

– Klimaaktivister opplever å noen ganger bli fremstilt som farlige og radikale. Men de farlige radikale er de som øker produksjonen av fossil energi, sier António Guterres på pressekonferansen mandag kveld.

– Å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap, sier han.

MDG-leder Une Bastholm sier dette er en tydelig beskjed fra FN til Norge som oljenasjon.

– Norge og andre som investerer i fossil energi er de som er radikale i vår tid, sier Bastholm til NRK.

– Fordi Norge fortsetter å investere, lete etter ny olje og gass som vi skal begynne å ta opp om ti, femten år. Mens beskjeden fra FNs klimapanel er at vi har 2,5 år på oss til å snu utviklingen. Alle verdens økonomier skal bli fornybare, sier hun.

Natur og ungdom stemmer i. De mener Guterres helt tydelig peker på land som Norge.

– Det er simpelthen ikke rom for å bygge ut ny olje- og gassinfrastruktur. Regjeringen Støre må isteden levere en konkret plan for rettferdig omstilling over til fornybare næringer og skrive ut en saftig sjekk til klimatiltak innenlands og utenlands, sier Simon Balsnes, nestleder av Natur og Ungdom.

Barth Eide: Vi skal bygge en bro

Bastholm mener at Norge øker konkurransekraften til fossil energi på bekostning av for eksempel havvindsatsningen.

– Fordi de konkurrerer om mange av de samme hodene i arbeidskraften og kapitalen. Men vi er også med på å sende et klimaregnskap frem i tid til våre barn som vi ikke kan stå ved, sier Bastholm.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide fikk i Dagsnytt 18 spørsmål om hvorfor kapitalen som skal ta oss til det grønne skiftet, blir bundet opp i olje- og gassektoren.

– Hvordan henger det på greip?

– Derfor er det viktig at vi gjør alvor av det vi har sagt, nemlig at vi skal bygge en bro, slik at for eksempel leverandørindustrien som oljealderen skapte, kan stå i front når vi skal bygge havvind og karbonfangst og grønn skipsfart, sier Barth Eide.

– Og det er helt riktig, det går ikke av seg selv, da må vi strategisk styre for at det er den foten som nå går fremover og vi løfter opp det, sier han.

Han legger til at regjeringen snart skal komme en ny energimelding som skal ta for seg disse spørsmålene.

– Nå eller aldri

I FNs klimapanel i siste rapport er beskjeden klar: Det er nå eller aldri hvis vi vil redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grad.

Hvis vi i det hele tatt skal ha en sjanse til å nå 1,5-gradersmålet, må utslippstoppen være nådd innen 2,5 år, senest.

– Uten umiddelbare og kraftige utslippskutt på tvers av alle sektorer, blir det umulig, sa Jim Skea, som har vært med å lede arbeidet med den siste rapporten.

Delrapporten forsøker å svare på hva verdenssamfunnet kan gjøre for å begrense den globale oppvarmingen.

Det vil variere fra land til land hvilke tiltak som passer best og gir mest mening å satse på. Men samlet sett anslår forskerne at noen av tiltakene som vil ha størst effekt er solenergi, vindenergi, mindre nedbygging av skog og naturlig karbonfangst i landbruket.

Guterres sier at verden må få opp farten på omstillingen til fornybar energi og at «verdens ledere må lede».

– Det er på tide å slutte å brenne planeten, og starte å investere i den rikelige fornybare energien rundt oss, sier Guterres.