Det mobiliseres mot framtidens autonome våpensystemer – såkalte drapsroboter – der krigsmaskiner tar avgjørelser om liv og død. Slike våpen er ikke på markedet nå, men utviklingen er i full gang og har kommet høyt opp i den internasjonale debatten.
SVs nestleder Bård Vegar Solhjell mener at bruk av helautonome våpen på andre lands territorium er et brudd på folkeretten, og ber om at Norge går i bresjen for et globalt forbud av drapsroboter.
– Vi krysser en grense hvis vi tillater selvstyrte våpen. Det er prinsipielle forskjeller på om våpen er styrt av mennesker eller datamaskiner. Derfor bør slike våpen reguleres gjennom et globalt forbud eller en internasjonal avtale som hindrer at de brukes, sier Solhjell til NRK.
– Norge kan legge press på andre land
De siste årene har det vært en kraftig økning i utviklingen av autonome våpensystemer, såkalte drapsroboter. Slike våpensystemer er under utvikling og kan stå klar om 10–20 år.
Solhjell understreker at autonome krigsroboter bør være underlagt folkerett og humanitær rett – på lik linje som konvensjonelle våpen.
Han minner om Norges innsats for det internasjonale forbudet mot klasevåpen, og sier at regjeringen kan legge press på andre land for et globalt forbud av drapsroboter
– Norge bør gå i bresjen og arbeide for å få med seg flere land. Det er viktig at vi raskt tar tak i det – før selvstyrte våpen er ferdig utviklet og mange land har det i sine forsvar, sier han.
Ny rapport foreslår at FN forbyr drapsroboter
Neste uke skal autonome våpen diskuteres i et internasjonalt møte i Genève i FN-forumet «Convention on Conventional Weapons (CCW)».
I forkant av dette møtet har flere juridiske eksperter fra Harvard Law School og menneskerettighetsforkjempere fra Human Rights Watch publisert en felles rapport om autonome våpensystemer.
Den ferske rapporten reiser en rekke etiske, juridiske, moralske og politiske spørsmål rundt bruken av drapsroboter, og oppfordrer FN til å forby drapsroboter.
- Les også:
– Lettere å krige enn å jobbe for fred
Norges Fredslag (NFL) som ønsker å være en aktiv deltager i fredsbygging, støtter en internasjonal kampanje mot drapsroboter.
NFL-leder Fredrik Heldal ber om at norske myndigheter tar initiativ til et internasjonalt forbud mot utvikling og bruk av drapsroboter.
– Det er bedre å få et forbud av drapsroboter nå, før robotene er ferdig utviklet og økonomiske interesser får en betydning, sier Heldal til NRK.
Etiske refleksjoner
Heldal mener det finnes flere problemer med bruken av helautonome våpen. Han trekker frem de folkerettslige problemene og spør retorisk om hvem som skal stilles til ansvar når en drapsrobot står bak et overgrep.
– Man kan programmere en maskin til å gjøre mange ting, men ikke til å foreta etiske refleksjoner som å spare en fiendes liv på slagmarken. Og siden soldaters liv ikke risikeres ved slike våpen, senkes også terskelen for å gå til krig. Da blir det lettere å gå til krig enn å jobbe for ikkevoldelige løsninger, sier han.
– Regjeringen har ikke være tydelige
Heldal sier at den norske regjeringen har uttrykt bekymring over folkerettslige problemene som drapsroboter medfører, men at regjeringen ikke har uttrykt klart og tydelig om den er for eller mot slike våpen.
– Tidligere har regjeringen sagt at økonomiske hensyn vil få betydning i utviklingen og eksport av våpen. Vi håper oppfordringen fra jusekspertene og menneskerettighetsforkjemperne vil bidra til at Norge stiller seg bak det globale arbeidet for å forby autonome våpen, sier Heldal.
- Les også:
– Reiser kompliserte rettsspørsmål
NRK har gjentatte ganger kontaktet utenriksminister Børge Brende for en kommentar om saken de siste dagene, men har ikke lyktes med det.
Statssekretær Bård Glad Pedersen (H) i Utenriksdepartementet svarer ikke eksplisitt på spørsmålet om hvorvidt regjeringen skal jobbe for et globalt forbud av autonome våpen.
Pedersen uttrykker imidlertid at større grad av «robotisering innenfor våpenteknologi reiser en rekke kompliserte rettsspørsmål».
– Det er helt klart at gjeldende regler i internasjonal humanitærrett også gjelder fullt ut for ny våpenteknologi. Utfordringen vil ligge i hvordan vi anvender de gjeldende reglene på de nye våpnene eller krigføringsmetodene, sier Pedersen.
– Forbudt om det ikke er i tråd med den humanitære retten
Statssekretæren fastholder at regjeringen har gjort det klart at alle våpentyper, inkludert autonome våpen, er forbudt dersom de ikke kan anvendes i tråd med den humanitære retten.
– Dette innebærer at det må være tilstrekkelig kontroll over våpenet til å kunne sikre at angrep kun blir rettet mot lovlige militære mål, og ikke mot sivile eller andre som har krav på beskyttelse. Forbudet mot angrep som vil medføre uforholdsmessige sivile følgeskader må overholdes, legger han til.
- Les også ytringen:
– Strider med folkeretten
Jusprofessor ved Universitetet i Oslo og leder for FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling, Mads Andenæs, mener at bruken av drapsroboter absolutt er i strid med folkeretten.
– Dersom slike våpensystemer brukes til å krenke menneskerettigheter og står bak krigsforbrytelser, fører handlingene til straffansvar for individer og stater, sier Andenæs til NRK.
Flere robotvåpen med varierende grad av autonomi er allerede i bruk av blant annet USA, Israel, Sør-Korea og Storbritannia.
Eksempler på disse autonome våpensystemene er droner og luftvernsystemet Phalanx. Sistnevnte kan uten at mennesker er innblandet søke etter innkommende prosjektiler og ødelegge dem.