– Tilbud gir etterspørsel. Det gjelder også aktiv dødshjelp. Hvis staten tilbyr folk å avslutte livet, så vil enkelte folk føle at de bør avslutte livet, sier Stein Husebø.
Tidlig på nittitallet ble bergenslegen frontfigur for aktiv dødshjelp, da han innrømte å ha gitt dødbringende medikamenter til en kreftpasient. I ettertid har han snudd.
– Det er et stort problem at mange gamle føler seg som en byrde for samfunnet. Følelsen vil bare vokse i dem, hvis de tilbys aktiv dødshjelp.
LES OGSÅ:
– Ensomhet er hovedårsaken
Husebø er leder for Verdighetssenteret. Jevnlig kontaktes han av mennesker som synes livet er umulig å leve.
– Hovedårsaken til at de ønsker å «legge inn årene» er ensomhet, ikke kroniske sykdommer. Da blir det helt feil å tilby dem en sprøyte.
Nederland er ikke et eksempel til etterfølgelse, ifølge Husebø:
– I Nederland får 4000 aktiv dødshjelp årlig. Regulert etter folketall, så kan man forvente at 1500 vil ønske aktiv dødshjelp i Norge. I mine øyne er ikke det 1500 som ikke får en verdig død, men 1500 som ikke får et verdig liv.
En annen måte å dø
Foreningen Retten til en verdig død ønsker at aktiv dødshjelp skal praktiseres innenfor en stram lovgivning.
– Det skal ikke være snakk om å dø eller ikke, men om måten man vil dø, sier Olav Weyergang-Nielsen.
– Et krav må være at pasienten lider av en dødelig og smertefull sykdom, hvilket igjen må undersøkes av flere uavhengige leger. Pasientene bør også gå gjennom grundige psykologkonsultasjoner, så man vet det er deres eget valg.
Misbruk
Husebø tror ikke man kan unngå at mennesker trer ut av livet på feil premisser.
– Jeg kjenner ikke til en lovgivning som ikke fører til misbruk.
Likevel forfekter legen menneskets rett til å bestemme over sitt eget liv.
– Jeg har sett mange som slutter å spise og drikke fordi de ønsker å dø. Det synes jeg er greit. Det jeg ikke synes er greit, er at de blir stilt overfor spørsmålet om livene deres er verdt å leve.
LES OGSÅ:
