NRK Meny
Normal

– Når Norge nå har sagt A, må vi si B også

Norges bidrag i kampen mot IS stopper ikke med fem offiserer i USA – men med spesialstyrker som allerede er bundet opp i Kabul, kan bidraget i Irak bli mer symbolsk, tror eksperter.

Børge Brende og Ine Eriksen Søreide

Utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide presenterte torsdag de første planene for Norges rolle i kampen mot Den islamske stat (IS) i Irak.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Torsdag ettermiddag gjorde utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide det klart at Norge i første omgang skal sende fem stabsoffiserer til USA.

Der skal de bidra til å forberede en mulig krig mot IS.

Dette er vanlig prosedyre, forteller forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Sjøkrigsskolen.

– Før den type operasjoner er det alltid en såkalt styrkegenereringskonferanse, hvor man bestemmer hva det er bruk for, og hvem som kan bidra med hva. Det blir som å legge et puslespill. Det er mange land som skal bidra i operasjonen, og man trenger jo ikke at alle stiller med det samme, sier Ulriksen.

Det som er sikkert, er at Norge må bidra videre i operasjonen og ikke stanse etter de fem stabsoffiserene, mener forskeren.

– I en slik konferanse disse offiserene skal delta på, blir det avdekket behov, og så blir land bedt om å bidra. Og har man først sagt A, er det naturlig å si B også. Stiller du opp på en slik konferanse og ikke har noen planer om å bidra videre, er det litt pinlig, sier Ulriksen.

– Det er også alltid en politisk kalkyle. En ønsker å fremstå som en god alliert for USA og ha noe å matche det andre land tilbyr seg å stille med. En vil jo gjerne være med i den indre kretsen hos den nærmeste allierte.

Ulriksen tror likevel ikke USA forventer så mye av Norge ennå, og at det viktigste for amerikanske myndigheter er at det er mange land som støtter operasjonen.

Opplæring av lokale styrker

Utenriksminister Brende sa onsdag at det ikke er aktuelt for Norge å bidra med bakkestyrker eller i luftoperasjoner, slik tilfellet var under krigen i Libya.

Det er heller ikke aktuelt å forsyne irakiske styrker med våpen, ifølge Brende.

Regjeringen har imidlertid ikke villet si noe om hva slags militært bidrag Norge kan stille med i neste runde.

Forsvarsminister Søreide sa imidlertid i dag at det tas sikte på å stille med et såkalt kapasitetsbyggingsbidrag i innsatsen mot IS.

Det kan innebære opplæring av lokale styrker.

– Det kan være snakk om opplæring i logistikk og hvordan man leder operasjoner. Lokale styrker har ofte nok soldater, men har ikke folk som er erfarne med tanke på å planlegge store operasjoner, sier Ulriksen.

Base-funksjoner

Ståle Ulriksen

Nupi-forsker Ståle Ulriksen tror norsk personell kommer til å bli brukt i opplæringsøyemed.

Foto: Hallgeir Aunan / NRK

Han peker imidlertid på en utfordring knyttet til et slikt oppdrag nå.

– Men Norges problem er at store deler av spesialstyrkene allerede er bundet opp i Kabul. Skal man være der og delta i kampen mot IS samtidig, går det direkte utover beredskapen her hjemme, sier han.

Norske spesialsoldater fra Forsvarets spesialkommando (FSK) har ansvar for å trene, utdanne og veilede en afghansk spesialpolitienhet i Kabul. Oppdraget er blitt forlenget og varer ut året.

Ulriksen peker derfor også på mannskap som trengs for å drifte en stor base, som et mulig bidrag fra Norges side.

– Inne på baser er det mange funksjoner, alt fra brannslukking og beredskap til medisinsk personell og transportkommandoer – støtteavdelinger som gjør det mulig å drifte en stor base, sier han.

– Veldig symbolske bidrag gjennom «lærer-rolle»

Helge Lurås, leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse, mener det norske bidraget kommer til å bli høyst symbolsk, og at det dreier seg om teoretisk opplæring.

– Regjeringen har vært relativt spesifikke på å si at det er norske offiserer som skal drive opplæring av irakisk personell og den kurdiske militsen. I dag snakket forsvarsministeren om spesifikke områder som krigens folkerett og antikorrupsjonsopplæring, sier Lurås.

Han påpeker at Søreide med det vektla de ikke-aggressive delene av en militær utdannelse.

– Dette er veldig symbolske bidrag. Det er ikke antikorrupsjonsarbeid eller opplæring i krigens folkerett som kommer til å svekke IS på verken kort eller mellomlang sikt. Men det har noe for seg i den forstand at Norge blir en deltager i koalisjonen, så USA kan si at de har så og så mange land med seg. Det er viktig nok i seg selv.

Også Lurås sier at Norge, med oppdraget i Kabul, ikke har nok spesialsoldater til å drive tilsvarende trening i Irak samtidig.

– Det var imidlertid ikke noe i det Søreide sa som tyder på at vi skal sende spesialsoldater. Både sivilt personell og regulære offiserer kan drive opplæring i folkeretten og antikorrupsjon. Det er ikke snakk om skytetrening eller annen trening som spesialstyrkene våre gjør i Kabul. Da måtte vi ha redusert arbeidet der, og det tror jeg USA har forståelse for at vi ikke gjør, sier Lurås.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ISIL-krigere i Mosul i Nord-Irak

IS har erobret stadig nye byer i Irak. Her feirer IS-krigere i byen Mosul i Nord-Irak i juni i år.

Foto: STR / Ap

– Må stoppe IS' ekspansjon, ikke knuse dem

På Stortinget er både Miljøpartiet de grønne og SV uenig i regjeringens avgjørelse om å sende stabsoffiserene for å bidra i planleggingen av kampen mot IS i Irak.

SV ønsker ikke at Norge skal delta i en operasjon som de frykter kan styrke inntrykket av at IS kjemper mot en påstått «vestlig okkupasjon».

– Det kan bidra til at IS øker sin støtte i befolkningen, sa SV-leder Audun Lysbakken til NRK.

– Det er absolutt en risiko for at den amerikanskledede koalisjonen mot IS kan øke støtten til organisasjonen, sier Lurås.

Han mener likevel det er riktig og nødvendig å stoppe IS' ekspansjon.

– Det betyr ikke at koalisjonen må gå inn og knuse IS fullstendig. Det som må stoppes, er at de er en organisasjon i ekspansjon, og som har suksess. Jeg tror det er det som har drevet rekrutteringen til nå, sier Lurås.

– Blir de begrenset til et relativt lite område i Syria, og man holder dem der i stedet for å knuse dem fullstendig, tror jeg tiltrekningen til IS vil svekkes. Da er det viktig at Vesten ikke går inn og prøver å knuse dem, for det går ikke – det er like mye en ideologi som det er faktiske folk på bakken. Så det er absolutt fornuft i det SV sier, men den raske ekspansjonen til IS var i seg selv rekrutterende.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger