– Framstår gjerne ikke som farlige

Fredag bekreftet svensk politi at skoleangrepet i Trollhättan i Sverige var rasistisk motivert. Funn i gjerningsmannens bolig, klærne han hadde på seg under angrepet og hvordan han oppførte seg på åstedet gjør at de nå kan bekrefte at det dreier seg om hatkriminalitet.

Journalist og forfatter, Øyvind Strømmen, har fordypet seg i høyreekstremisme og nyfascisme. Han forteller at det kan være vanskelig å oppdage om noen er i en radikaliseringsprosess.

– De som blir farlige er gjerne de som ikke nødvendigvis framstår som farlige. Det er det som gjerne er problemet, sier Strømmen og fortsetter:

– Det er mange av tingene som kan være signal som samtidig kan være signaler på mye annet, og mye av det kan være ganske vanlig.

• LES OGSÅ: – Pratet med lyshudede - drepte mørkhudede
• LES OGSÅ: Naboer i sjokk: – Virket som en vanlig mann

– Gjerne unge menn

Han forteller at det er vanskelig å peke typiske faresignaler, fordi det kan variere fra såkalte «soloterrorister» og radikalisering fra ekstreme grupper. Likevel trekker han fram utenforskap som en viktig pekepinn.

– At personen har blitt en outsider er gjerne en viktig bit i radikalisering. Det er også gjerne unge menn som ikke har hatt et omfattende sosialt liv utenfor nett og som har vært fascinert, sier Strømmen.

– Et tegn kan også være endring i framtoning og at det plutselig kommer ekstreme oppfatninger som ikke har vært der tidligere, sier han.

Ifølge Regjeringen.no kan tegn til bekymring være:

• Intoleranse for andres synspunkter, fiendebilder og konspirasjonsteorier
• Sympati for absolutte løsninger og legitimering av vold
• Trusler om vold for å nå politiske mål
• Endret utseende og bruk av symboler tilknyttet ekstremistiske idealer og organisasjoner
• Slutter på skolen eller med fritidsaktiviteter
• Opptatt av ekstremisme på internett og i sosiale medier
• Endret nettverk og omgangskrets
• Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner

– Kan tas tak i

Hvis man er redd for at en person har begynt å radikaliseres, mener Strømmen at det likevel ikke er for sent å gjøre noe.

– Det går an å få folk på rett kjøl, og folk skifter syndspunkter fra ytterliggående synspunkter stadig vekk. Hvis utenforskap er en del av forklaringen så er det å motarbeide det en del av løsningen. En annen mulighet kan være å gi dem ideologisk motbør, men det er ikke alltid det vil ha effekt, sier han.

– Men er det ideer som er såpass ytterliggående at det er noen som kan bli farlige, så må man varsle myndighetene om det.