OxyContin: – Det er jeg som hører at hun gråter om natten

Ny forskning viser at altfor mange i Norge går på sterke smertemedisiner, uten at de trenger det.

• Et anslag er at mellom 5 000 og 10 000 mennesker i Norge har en problematisk bruk, eller er i ferd med å utvikle en avhengighet til disse legemidlene
• De mest utsatte viser seg å være middelaldrende og eldre kvinner.

73 år gamle Vigdis Berglund er sengeliggende, med sterke smerter. I 15 år har hun tatt smertemedisinen OxyContin. Hennes mann, Trond Berglund, har skjønt at hun nå er blitt en pillemisbruker – avhengig av en morfinlignende medisin.

– Det var da jeg så at medisinen ikke hjalp mot smertene lenger, at jeg skjønte det. Hun måtte ha mer og mer, høyere doser, sier ektemannen.

«Dopesick»

Historien om smertemedisinen OxyContin og eierne i Sackler-familien danner blant annet grunnlag for dramaserien «Dopesick» og dokumentaren «The Crime of the Century». Tema er opioidepidemien i USA, som har kostet nær 450 tusen mennesker livet. Sentralt i opioidepidemien i USA står smertemedisinen OxyContin.

Et sentralt poeng i markedsføringen i USA, var at færre enn én av hundre ble avhengig av å bruke den. Den påstanden er omstridt, og NRK fortalte i januar at en lignende påstand også gjengis i den offisielle norske preparatomtalen.

Unøyaktig merking i Norge

I denne preparatomtalen står det at færre enn en av hundre blir avhengig av denne medisinen. Det samme står på pakningsvedlegget, og det samme refereres i den norske Felleskatalogen, «bibelen» for norske leger. Felleskatalogen gjengir kun opplysninger som er godkjent av norske myndigheter.

Etter at NRK tok kontakt, sa Legemiddelverket at det ikke er dekkende at færre enn en av hundre blir avhengig av OxyContin, når de bruker medisinen over lang tid. For kortvarig bruk kan formuleringen være dekkende, mente Legemiddelverket.

Legemiddelverket erkjente senere overfor NRK at de må ta sin del av ansvaret for den dårlige merkingen, som de nå vil ta et initiativ overfor EU for å få endret.

Mundipharma, som selger medisinen i Europa, skrev i en e-post til NRK at dokumentasjonen for at medisinen ble godkjent i Europa var basert på kliniske dataforsøk som møtte kravene fra det europeiske godkjenningsorganet, EMA.

– I dag er det en dårlig dag

Det er denne medisinen som 73 år gamle Vigdis Berglund nå er avhengig av.

Hun har fått en kopp espressokaffe av mannen gjennom 49 år. Hendene skjelver når hun holder rundt koppen, som slår mot tennene hennes.

– Hvordan er det med deg i dag?

– I dag er det en dårlig dag. Det var det i går også.

Vigdis Berglund fikk polio som barn, og senskadene etter sykdommen gir henne smerter. Nå er hun blitt avhengig av den sterke smertemedisinen, men den hjelper ikke lenger mot smertene.

– Jeg må avvennes denne medisinen. Ellers tar jeg livet av meg. Jeg mente det ikke sånn, det var for å si at dette er veldig viktig for meg, sier Vigdis.

– Problemet er rett og slett at den ikke virker. Så hvorfor skal jeg ta den da? Jeg visste ikke i det hele tatt at man blir avhengig på denne måten, sier Vigdis Berglund. .

De siste tre årene har hun vært sengeliggende. Smertene er for store til å gjøre noe annet.

Ektemannen er forundret over hvor vanskelig det har vært å få hjelp til avvenning.

– Jeg er jo litt forundret over hvordan helsevesenet har behandlet henne. Jeg har en epikrise fra et behandlingssted der legen skriver at hun har smerter, og det tyder på at hun er avhengig av opioider. Og så sender han henne ut av behandlingsstedet, uten å henvise henne videre for å få hjelp.

– Det burde vært strengere kontroll

Fastlegen hennes på Holmlia i Oslo, Ellen Sofie Thorsen, sier til NRK at det har vært vanskelig å få sykehus til å ta henne inn for avvenning.

– Det er min vurdering at denne pasienten er avhengig av Oxycontin. Dette skyldes blant annet høye doser, langvarig bruk, og kronisk sterke smerter, sier Thorsen, som har vært hennes fastlege siden 2014.

– Hva burde vært gjort annerledes i hennes tilfelle?

– Jeg mener hun burde blitt trappet ned tidlig i forløpet, og det burde vært strengere kontroll på forbruket før det «løp løpsk». Over årene har dette utviklet seg til å bli alvorlig overforbruk. Det er nå svært vanskelig å si hva som er reelle smerter og hva som er smerter som skyldes abstinenser og toleranse, sier Thorsen.

Overdosedødsfall med lovlige smertemedisiner

Det er ikke amerikanske tilstander i Norge. Men rusforskere er bekymret, fordi avhengighet av OxyContin og andre sterke smertestillende medisiner ser ut til å øke i Norge, sier rusforsker og professor Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.

– Et kvalifisert anslag vil kanskje være at mellom 5 000 og 10 000 mennesker i Norge har en problematisk bruk, eller er i ferd med å utvikle en avhengighet til disse legemidlene.

Total-antallet og andelen opioidbrukere i Norge har vært stabilt de siste årene, men det som bekymrer forskerne, er at flere bruker opioider over lang tid. Rundt 60 000 personer i Norge hadde vedvarende bruk av opioider i 2019. Dette er en økning på 10 000 personer siden 2011, viser ny forskning.

En stor andel av de vedvarende opioidbrukerne i Norge, benytter også andre vanedannende beroligende legemidler, som medisiner mot søvnvansker og angst, viser forskning.

– Dette er i strid med nasjonale retningslinjer og øker risikoen for utvikling av avhengighet. Det har også skjedd en endring i hvilke opioider som dominerer i statistikken over overdosedødsfall. Det har vært en utvikling mot at flere dør av overdose knyttet til smertestillende legemidler som inneholder opioider, enn av heroin, sier Clausen.

Forskningen tyder også på at for mange i Norge mottar langvarig smertebehandling med sterke opioider, utenfor sykehus, og uten klare tegn på at de fungerer bedre over tid med slik behandling, sier Clausen til NRK.

– Spesielt bekymringsfullt er at det er det sterke vanedannende legemiddelet OxyContin som benyttes i behandling av kronisk smerte i stadig økende grad, sier Clausen. .

Overvekt av eldre kvinner

Rusforskerne har fått seg flere overraskelser. De nye utsatte brukerne av opioider er ikke unge menn.

– Blant dem som får langvarig behandling med opioider er det en overvekt av kvinner, og gjerne i litt høyere alder, 50 år og pluss. Mange har diagnoser med psykiske lidelser og smertelidelse og behandles av fastlegen. Noen er uføretrygdet. Så det er en tydelig forskjell mellom denne gruppen, og de som bruker andre rusmidler, det er ofte yngre menn. Mens her er det altså middelaldrende og eldre kvinner som i større grad utgjør risikogruppen, sier Clausen.

Les også: "Bad, Bad medicine"

Begynte med OxyContin i 2007

I mange år har Trond Berglund sendt brev og kjempet for å få hjelp til avvenning for Vigdis.
Men hvordan endte Vigdis her, en som må avvennes, nesten som en narkoman?

NRK har lest journalen hennes. Flere fastleger og smerteklinikker har hatt henne som pasient.

Det hele startet i 2007, da en lege ved en smerteklinikk 15. mars skriver:
«Faren for avhengighet er nøye vurdert og funnet underordnet.»

«2.04. 2007: «Kommende uker skal hun prøve OxyContin som et alternativ.»

9.12.2013: «Ny resept på Oxycontin. Jeg vil ha henne inn til time før hun får noe mer.»

16.5.2014:«Hei! Jeg har regnet ut at du bruker 7 Oxycontin daglig det siste året, stemmer det? Det er en altfor høy dose.»

Det er vanskelig å si hvem som har ansvaret for at Vigdis Berglund har endt i avhengighet av OxyContin. Men det er et faktum at det er et helsevesen, som ikke har klart å stoppe en utvikling mot avhengighet.

– Jeg synes at hun fortjener at jeg er her for henne

Trond Berglund vil bare ha igjen Vigdis som hun var- og sitt eget liv.

– Det ikke hun sier noe om er de tårene hun feller om natta. Jeg hører hun ligger og gråter.

49 års ekteskap. I gode og onde dager.

– Jeg synes at hun fortjener at jeg er her for henne.

Vigdis Berglund har en drøm. Å bli avvent. Få nye medisiner som virker. Og så, å klare å komme seg ut på tur, til Hvervenbukta nede ved Oslofjorden, en liten gåtur fra rekkehuset på Holmlia.

Men foreløpig må Trond Berglund gå turen dit alene. Uten Vigdis.

Vigdis Berglund har nå fått plass til utredning ved Smerteklinikken ved Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål, i mars. Hun har fått plass til utreding av smertene. Fastlegen hennes, og Trond Berglund, håper også at sykehuset skal gi henne hjelp til å avvennes med OxyContin.

– Tar bekymringer om avhengighet alvorlig

Selskapet bak Oxycontin i Europa, Mundipharma, skriver i en e post til NRK at de tar bekymringer om avhengighet alvorlig, og at de på ingen måte prøver å underspille risikoen for avhengighet av medisinen.

De skriver at leger må i hvert tilfelle vurdere hver pasients individuelle behov og veie behovet for smertelindring opp mot risiko for misbruk og avhengighet.

De skriver også at opioider ifølge International Association for the Study of Pain (IASP) er uunnværlige medisiner mot alvorlige kortvarige smerter, og som del av kreftbehandling i livets siste fase.