Fredag fortalte NRK at bosniske arbeidere på en kraftlinje i Rogaland og Vest-Agder hadde doble kontrakter og måtte gi fra seg halve lønna til sitt bosniske selskap. Ifølge arbeidskontrakten måtte de også forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid.
Valard Construction AS er det kanadiske entreprenørselskapet som har leid inn bosnierne, og Valard har igjen kontrakt med Statnett.
Søndag sier direktør Nedzad Asceric i det bosniske firmaet Umel at de 22 bosniske arbeiderne det gjelder vil bli sagt opp, melder den bosniske nettavisen Klix.
– Nordmennene kan ikke forstå dette her
Asceric hevder overfor Klix, som er en av de største nettavisene i Bosnia-Hercegovina, at de ansatte betaler inn deler av lønna si for å dekke trygde- og pensjonsutgifter i hjemlandet.
Valard sier at det bosniske firmaet ikke har informert dem om dette, mens Statnett sier at sosiale kostnader ikke skal bli utbetalt fra nettolønnen.
– De jobber midlertidig i Norge der de får rundt 3000 konvertibel mark (ca. 15.000 kr.). Deres skatter, avgifter og helseforsikring for familiene blir betalt av oss. Derfor må de gi noe tilbake til bedriften, som de skal komme tilbake til. Nordmennene kan ikke forstå dette her, mener Asceric.
Den bosniske direktøren sier at han «må si opp de ansatte» og at «nordmennene, med hele denne situasjonen, bare har gjort det vanskeligere for arbeiderne».
- Les også:
– Nærmer seg polarnatt
Asceric sier videre at arbeiderne ikke ønsker å bli oppsagt, siden de bare skal jobbe i Norge i noen få måneder, men at de «ikke har noen jobb å gå tilbake til» når de returnerer om noen måneder.
– De ansatte kommer nå til å få hele lønna si, men de vil da selv måtte betale inn skatter og avgifter for familiene sine, og pensjonsinnbetalinger. Det kommer de til å måtte betale fra Norge. Dette kan ikke jeg gjøre for dem, hvis de skal få hele lønna si, sier han.
Direktøren understreker også at Umel ikke er et bemanningsbyrå, og at de har blitt kontaktet av Valard for å hjelpe til i et spesifikt prosjekt.
– Arbeiderne vil i november ha en pause, og hvem skal de få lønnen fra da? Nordmennene kommer ikke til å gi dem noe. Nå nærmer det seg polarnatt – med lave temperaturer og vind. Hvem skal gi dem noen forsikring i denne perioden? spør han retorisk.
- Les også:
Statnett: – Valard må rydde opp i dette
De bosniske arbeiderne er i Norge for å bygge høyspentmaster for Statnett fra Vest-Agder til Rogaland. Det var Statnett som avdekket arbeidernes doble kontrakter og arbeidsvilkår etter et anonymt tips.
Konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett sier søndag til NRK at Valard er deres kontraktspart her, og at det kanadiske selskapet må forholde seg til situasjonen.
– Vi forventer at de rydder opp i dette. Det har vi gjort veldig tydelig for dem. Og vi forventer at Valard rydder opp i dette, uten at det går utover de bosniske arbeiderne eller familiene deres, sier hun til NRK.
– Hvordan kan man unngå at de bosniske arbeiderne mister jobbene sine?
– Det er ikke opp til oss å løse det. Men det er nettopp det vi har stilt krav om overfor vår kontraktspart, og at de må ta vare på de ansatte og følge vårt etiske regelverk, svarer hun.
Tydelige krav
Konserndirektøren i Statnett sier at de stiller tydelig krav om lønns- og arbeidsvilkår overfor leverandørene sine, og at sosiale kostnader ikke blir utbetalt fra nettolønn.
– Så det stemmer ikke det direktøren hevder?
– Jeg skal ikke uttale meg om hvordan han oppfatter situasjonen, men våre krav overfor leverandøren på dette punktet er veldig tydelige.
- Les også:
Valard avviser påstandene
Valard sier de ikke visste noe om de doble kontraktene, og at de tvert imot har betalt penger til det bosniske firmaet for å få linjearbeiderne til Norge.
Direktør for europeiske operasjoner i entreprenørselskapet, John Carroll, avviser også påstandene om at de har kjent til at ansatte betalte inn deler av lønne si for å dekke trygde- og pensjonsutgifter i hjemlandet.
Valard skylder på firmaet i den bosniske byen Tuzla.
– Det er ikke noe de har informert om tidligere. Vi betalte det bosniske firmaet en «finnerlønn» for å sende oss disse linjearbeiderne. De ble så ansatt i vår norske avdeling til norsk lønn, og vi var uvitende om noen form for tilbakebetalingsavtale «under bordet», sier Carrol.