– Ble deprimert av å ikke få kona til Norge

– En streng politikk splitter familier, og det å leve adskilt fra familien har dokumenterte negative konsekvenser for integrering. Både for flyktninger, barn og andre, sier Helga Eggebø, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

På oppdrag fra justisdepartementet har hun, sammen med kollega Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning, sett på hvordan integrering påvirkes av familieinnvandringspolitikken i ulike land.

Eggebø og Brekke konkluderer med at strengere regelverk er med på å hemme integreringa. Les hele rapporten her.

– Det vil i mange tilfeller utsette integreringsprosessen, og det hindrer også integrering, sier Eggebø.

• Les også:
• Les også: Rekordfall i innvandringen til Norge i fjor

– Ventetiden har vært vond

Memeheru Mekabo fra Etiopia har ventet i sju år på å få kona si til Norge.

– Jeg ble syk av å ikke få kona til Norge, jeg ble deprimert og isolerte meg fra omverdenen. Jeg fikk ikke sove om natta og klarte ikke å konsentrere meg på norskkurs. Det ville vært mye bedre for min integrering i det norske samfunnet om ventetiden var kortere.

Mekabo forteller at han ser lysere på livet nå. Han har fått jobb i NAV i Oslo, der arbeider han med flyktninger.

– Kona fikk innvilget familiegjenforening i april, og hun kommer til Norge om 2–3 måneder sammen med den nyfødte sønnen vår, sier Mekabo til NRK.

Siden Mekabo ikke kan reise til Etiopia møtte han sitt kone i et tredjeland for ca ett år siden, hun ble da gravid og nå har de en sønn sammen som han ennå ikke har sett.

Internasjonal forskning

Forskerne har blant annet gjennomgått forskning fra Nederland, Danmark, Belgia, Storbritannia, Australia og USA, som tar for seg regler for familiegjenforening og familieetablering.

Helga Eggebø sier at nyere amerikansk forskning viser at det å være splittet fra familien som flyktning, er noe av det mest traumatiserende en kan oppleve.

– Det er ikke vanskelig å tenke seg at dårlig psykisk helse gir veldig dårlige forutsetninger for integrering, for eksempel på arbeidsmarkedet, i sivilsamfunnet og på en hel rekke andre viktige integreringsdimensjoner.

– Kommer flere enn vi klarer å integrere

Det finnes også studier som viser at krav som språktester og inntektskrav kan virke positivt på integrering, men Eggebø sier hovedtendensen er at en streng politikk er med på å hemme integrering.

• Les også: Wara: – Oslo tåler ikke mer innvandring

Mange mener imidlertid innstrammingsreglene har en viktig funksjon. Innvandringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Jon Helgheim, er opptatt av antallet som familieinnvandrer.

– Den største innvandrergruppen kommer på grunn av familieinnvandring, og det må begrenses for at det skal være mulig å integrere så mange som kommer. Det kommer rett og slett flere enn det vi klarer å integrere, sier Helgheim.

Innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, mener evnen til å stå på egne bein er viktig.

– Jeg tenker vi skal ta med oss denne forskningen videre når vi skal diskutere dette med strengere familieinnvandring. Samtidig så er det viktig for oss at vi har en familieinnvandringspolitikk som sikrer selvforsørgelse.

– Antall er ikke viktigste integreringsfaktor

I 2016 la regjeringen frem innstrammingsforslag i asylpolitikken.

Daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) valgte blant annet å stramme inn på familiegjenforening, og argumenterte for at dette ville skape en bærekraftig asylpolitikk for Norge i fremtiden.

• Les også: Dette er kamelene regjeringspartiene måtte svelge

Ifølge seniorforsker Eggebø, viser forskning at andre faktorer er vel så viktige.

– Man gjør det vanskeligere å få familieinnvandring, og så hevder politikerne at det er fordi de ønsker å fremme integrering. Men de rettighetene og ordningene man har når folk kommer til Norge, er nok mye mer avgjørende for integrering enn akkurat de reguleringene som er av migrasjon.