NRK Meny
Normal

Dette er kamelene regjeringspartiene måtte svelge

– Når vi forhandler, må vi gi noe for å få noe, sier statsminister og Høyre-leder Erna Solberg. I de følgende seks sakene har regjeringspartiene måttet gå med på en politikk som er stikk i strid med deres egen.

Siv Jensen, Erna Solberg og Trine Skei Grande ler under pressekonferansen om regjeringsplattformen

TAP OG VINN MED SAMME SINN: Man må gi og ta i forhandlinger, understreker både Frp-leder Siv Jensen, Høyre-leder Erna Solberg og Venstre-leder Trine Skei Grande.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

NRK har sett på noen av områdene hvor de tre nye regjeringskameratene Høyre, Frp og Venstre har måttet vike fra sine primærstandpunkt for å komme til enighet om en regjeringsplattform.

Politisk kommentator Magnus Takvam i NRK mener det er vanskelig å kåre en klar vinner eller taper blant de tre partiene.

– Helhetsbildet er at det er en del tap som balanseres med seire på andre områder. Det som er nytt nå, er at Venstre kommer inn i regjeringen. Det gjør det logisk at en del av de nye gjennomslagene har en Venstre-politikk over seg, sier Takvam.

I flere av temaene NRK har sett på, er det Frp som har måttet svelge kameler.

– Noen av disse punktene er opplagte tap for Frp, men samtidig modereres det ved at det er betingelser knyttet til flere av dem. Det demper tapet. Når det gjelder for eksempel antall kvoteflyktninger, er betingelsen at de først skal økes dersom asyltilstrømmingen fortsetter å være så lav som nå, sier Takvam.

Her er noen av kamelene:

Åpner for å øke dieselavgiften

Frp har gått med på flere avgiftsøkninger, deriblant på diesel.

I den nye regjeringsplattformen heter det:

«Regjeringen vil åpne for at veibruksavgiften på diesel kan økes dersom det viser seg nødvendig for å nå målet om at 100 prosent av nybilsalget er nullutslippsbiler i 2025. Merinntektene ved eventuell avgiftsøkning skal benyttes til å redusere trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften) med tilsvarende sum.»

Dette har Frp sagt tidligere:

På sine nettsider skriver Frp selv at partiet «vil redusere det høye avgiftsnivået på bil og bilbruk».

Frps daværende parlamentariske leder Harald T. Nesvik mente i august 2017 at en økning i bensin- og dieselavgiften slik Miljøpartier De Grønne da hadde gått inn for, ville bety kroken på døra for mange bedrifter rundt om i landet.

Verner Lofoten, Vesterålen og Senja

Både Frp og Høyre har gått inn for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og hadde kunnet få flertall for det sammen med Arbeiderpartiet. I plattformen er regjeringens politikk imidlertid stikk motsatt.

I regjeringsplattformen heter det:

«Regjeringen vil ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-20021.»

Dette har Høyre og Frp sagt tidligere:

«Høyre vil konsekvensutrede mulighetene for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja,» heter det på Høyres egne nettsider.

Det samme har Frp programfestet. Oljeminister Terje Søviknes (Frp) kritiserte i fjor stillstanden når det gjelder nettopp LoVeSe.

– Det er en demokratisk utfordring at vi i tolv år har hatt et stort flertall i Stortinget for å konsekvensutrede LoVeSe. Så har småpartier blokkert det til tross for at det hele tiden har vært stort flertall, sa Søviknes til ABC Nyheter kort tid før valget.

Til tross for at Frp-leder Siv Jensen i regjeringsplattformen har snudd 180 grader sammenlignet med hva som var Frps løfte om LoVeSe i valgkampen, sier hun nå at hun i hvert fall mener det er bra med forutsigbarhet.

Du bryter et av de store valgløftene dine?

– Ja, men vi kan ikke få gjennomslag for alt som står i Frps program. Men for oss har det viktigste vært at vi har gode rammebetingelser på norsk sokkel. Jeg er veldig fornøyd med at vi viderefører forutsigbarhet i oljepolitikken, sier Siv Jensen til NRK.

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg erkjenner at det smertet å gå med på vern av LoVeSe, stikk i strid med Høyres politikk.

– Det er selvfølgelig vanskelig for oss, for vi mener det hadde vært viktig å sørge for at vi har en konsekvensutredning. Men når vi forhandler må vi gi noe, og så får vi noe. Og det vi har fått her, er en stabilitet og trygghet rundt oljepolitikken på andre områder: De områdene som nå er åpne, får fortsatt høy letevirksomhet, sier Solberg.

Strammer inn i innvandringspolitikken, men tar imot flere kvoteflyktninger

Innvandringspolitikken ble sett på som ett av de virkelig store stridstemaene før regjeringsforhandlingene.

Venstre gjorde det klart at de ville ha en rausere politikk, mens det for Frp har vært viktig med en streng innvandringspolitikk.

I den nye regjeringsplattformen har de begge to måttet svelge kameler.

I regjeringsplattformen heter det om kvoteflyktninger:

«Regjeringen vil videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger og øke det ytterligere hvis dagens ankomsttall fortsetter. Dette må sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer.»

Dette har Frp sagt tidligere:

Vi trenger ikke å gå langt tilbake for å finne motsatt politikk fra Frp – faktisk ikke lenger tilbake enn ett døgn.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sa da under et besøk i Øst-Afrika at hun mener det er etisk riktig å ta færre kvoteflyktninger til Norge.

I fjor sa Listhaug at det er helt uaktuelt å ta imot flere flyktninger til Norge, og i Høyre-Frp-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, foreslo den å kutte i antallet kvoteflyktninger.

I regjeringsplattformen heter det om familiegjenforening:

«Regjeringen vil legge til grunn at ved familieinnvandring til Norge må man kunne forsørge seg selv, eller bli forsørget av den man gjenforenes med.»

Dette har Venstre sagt tidligere:

«Vi mener at retten til familieliv er grunnleggende, og at staten ikke må legge hinder i veien. Derfor bør terskelen for å få innvilget familieinnvandring senkes,» skriver Venstre på sine nettsider.

Venstre-leder Trine Skei Grande erkjenner at hun har måttet gi og ta, også på innvandringsfeltet, i forhandlingene.

– Dette er en balanse mellom å gi og ta. For oss var det viktig å øke antall kvoteflyktninger, sier Grande.

Regjeringsforhandlinger på Jeløya

LANGE DAGER: Delegasjonene fra de tre partiene Høyre, Frp og Venstre har sittet i regjeringsforhandlinger i tolv dager. Det er blitt mange sene kvelder, sa de da forhandlingene var i havn.

Foto: Venstre / Mona Lindseth / NTB scanpix

Avvikler pelsdyrnæringen

Høyre-Frp-regjeringen har skjerpet kravene til pelsdyrnæringen, men har ikke villet avvikle den – frem til nå.

I regjeringsplattformen heter det:

«Regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget om forbud mot pelsdyrhold med en avviklingsperiode for eksisterende produsenter frem til årsskiftet 2024/2025.»

For å gi pelsdyrprodusentene nødvendig forutsigbarhet, «legges det opp til at eksisterende næringsaktører pr. 15.1.2018 får økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold».

Dette har de sagt tidligere:

– Med de tiltakene vi iverksetter nå, vil det være grunnlag for å videreføre pelsdyrnæringen, sa landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) i november 2016, etter å ha skjerpet kravene til næringen.

I Høyres partiprogram for denne stortingsperioden, har partiet vedtatt å «tillate en pelsdyrnæring i Norge basert på strenge dyrevelferdsmessige kriterier».

Venstre-leder Trine Skei Grande betegnet søndag selv avviklingen av pelsdyrnæringen som en av sine største seire, og som noe hun mener Venstre ikke ville ha oppnådd utenfor regjeringen.

Fakkeltog mot pelsdyr i Lillehammer

PROTESTER: Det har vært store protester mot pelsdyrnæringen, som her i Lillehammer i 2014. Nå har den utvidede regjeringen besluttet å avvikle næringen.

Foto: Geir Røed

Tredeling av foreldrepermisjonen

I regjeringsplattformen heter det:

«Regjeringen vil at foreldrepermisjonen deles i tre like deler.»

Dette har de sagt tidligere:

Da Høyre og Frp fikk makten i 2013, kuttet de fedrekvoten fra 14 til 10 uker. Det skjedde da med støtte fra Venstre.

På Venstres landsmøte i fjor vår vedtok Venstre en tredeling av foreldrepermisjonen, noe som i praksis betyr flere uker pappaperm.

Både Erna Solberg og Siv Jensen har slått fast at denne tredelingen var blant sakene som smertet mest for Høyre og Frp å måtte gå med på i regjeringsplattformen.

Skal avvikle fengselsplasser i Nederland på sikt

I regjeringsplattformen heter det:

«Regjeringen vil holde soningskøene nede. Avtalen om leie av fengselsplasser i Nederland avsluttes senest når nytt fengsel på Agder åpnes.»

Dette har de sagt tidligere:

Frp har pekt på leie av fengselsplasser i Nederland som en viktig årsak til at soningskøen i Norge har gått ned.

Justisminister Per-Willy Amundsen advarte i fjor mot avvikling av fengselsavtalen.

– Å avvikle avtalen vil være som å legge inn en søknad om økt soningskø igjen. Det vil jeg sterkt fraråde, sa Amundsen til Dagsavisen.

Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande holder pressekonferanse om regjeringsplattformen

HER PRESENTERER DE PLATTFORMEN: Se pressekonferansen hvor Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande presenterte den nye regjeringsplattformen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger