De kritiske spørsmålene haglet på pressekonferansen med statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo, 13. august 2012. Den knusende granskingsrapporten etter 22. juli-terroren var nettopp blitt lagt fram.
– En usminket og ærlig rapport, sa Stoltenberg selv.
Statsministeren erkjente at ansvaret for alt som sviktet den grusomme dagen til sjuende og sist hvilte hos ham selv. Men å gå av var ikke aktuelt. I stedet skulle han ta ansvar ved å bli sittende.
– Så langt har jeg tatt ansvar ved å sørge for at vi har fått denne rapporten. Den gir oss mulighet til å lære og handle. Det er beste måte jeg kan ta ansvar på, sa Stoltenberg på pressekonferansen.
Senere har han poengtert at spørsmålet om regjeringens avskjed var betimelig. Men ingen i partiledelsen eller staben ved Statsministerens kontor fulgte Stoltenbergs egen oppfordring om å si ifra, hvis de mente det var feil av ham å fortsette som norsk regjeringssjef. Det skriver han selv i sine memoarer, ifølge Notaker.
Avdekker tvil
Nytt er det at den erfarne politikeren som sto ved Stoltenbergs side under pressekonferansen den 13. august, kjente på en tvil. Det kommer fram først nå, i Hallvard Notakers nye bok «Arbeiderpartiet og 22. juli».
Grete Faremo hadde tatt over for Knut Storberget som justisminister. Under hennes tid som ansvarlig statsråd var også to høytstående embetsmenn i departementet skiftet ut. Men regjeringen skulle altså bli sittende - trass i den ramsalte kritikken av norsk beredskap som framkom i Gjørv-rapporten.
– Vi må konstatere at systemene ikke sto sin prøve. Da angrepet skjedde, var vi ikke godt nok forberedt. Mange gjorde sitt ytterste – det var ikke godt nok, sa Faremo under pressekonferansen.
– Vi må konstatere at systemene ikke sto sin prøve. Mange gjorde sitt ytterste. Det var ikke godt nok, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.
Først nå - gjennom intervjuer i boka - setter hun tydelig ord på den tvil som preget henne.
Sa ingenting
«Spørsmålene på pressekonferansen gjorde meg sikrere på at den diskusjonen burde vi ha tatt», uttaler Faremo i boka.
Hun mente det burde ha vært diskutert om regjeringen kunne ha tatt ansvar ved å gå av, for siden å komme tilbake i posisjon så snart det borgerlige mindretallet måtte gi opp å styre.
Les:
Storbergets avgang som justisminister ble ikke satt i aktiv og direkte forbindelse med svikten 22. juli og var ikke noe tydelig «politisk sonoffer», anfører Faremo i boka.
Tanken hadde «murret» i Faremo gjennom våren 2012: «Kunne så store endringer gjøres i embetsverket, men ingenting i den politiske ledelsen», skriver Notaker, som er utdannet historiker og jobber som seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).
Men den erfarne Ap-politikeren og justisministeren konfronterte aldri Stoltenberg med sin tvil. Og før hun møtte regjeringssjefen foran pressekonferansen, fikk hun ifølge Notakers bok uansett vite at avgjørelsen om å bli sittende, var tatt samme morgen.
«Da innrettet jeg meg etter den», siteres hun i boka.
Grete Faremo hadde torsdag ikke anledning til å snakke med NRK , men viser til boka og sier den gir en «god beskrivelse av mine betraktninger».
Stoltenbergs vurderinger
Jens Stoltenberg har selv i flere sammenhenger forklart hva som lå til grunn for beslutningen om å ta ansvar og beklage, men bli sittende.
I boka til Notaker røper den nåværende Nato-sjefen imidlertid at han til nå har holdt tilbake to helt konkrete argumenter, som han har fryktet kunne bringe galt av sted om de kom fra ham.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fra pressekonferansen i 2012 om Gjørv-kommisjonens knusende rapport. Der slo han fast at han tok ansvar ved å bli sittende.
Foto: Anette Karlsen / NTBDet ene handlet om at terroristen som hadde angrepet Arbeiderpartiet og AUF ikke i tillegg skulle få oppfylt sitt ønske om å avsette regjeringen.
«Jeg følte meg oppgitt, lei meg og irritert, for et av de viktigste argumentene kunne jeg ikke bruke», sa Stoltenberg og mente det ville fremstått som «å dra det som senere ble kalt 22. juli-kortet».
Det andre argumentet handlet om at regjeringen hadde blitt sittende etter terrorangrepene i Storbritannia i 2005, Spania 2004 og USA 11. september 2001, trass i at alvorlig svikt fra myndighetenes side også der var avdekket.
«Vi diskuterte om jeg skulle si det, men det ville virke som om jeg bagatelliserte feilene Gjørv-kommisjonen dokumenterte», sier Stoltenberg i boka
Jens Stoltenberg har foreløpig ikke besvart NRKs henvendelse om en kommentar til opplysningene i Notakers bok.
Her kan du se og høre statsminister Jens Stoltenbergs tale på Rådhusplassen i Oslo, mandag 25. juli, tre døgn etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Nesten 200 000 mennesker var møtt frem og fordi mange hadde fulgt oppfordringen om å holde Arbeiderpartiets symbol, en rose, i hånden, ble arrangementet kalt rosetoget.
