14,8 grader var den globale gjennomsnittstemperaturen for 2021.
Med det føyer fjoråret seg inn i rekken som det femte varmeste året målt noensinne. Det viser tall fra det europeiske værdatasenteret Copernicus.
Andre dataserier kan plassere 2021 annerledes i løpet av de kommende månedene, på grunn av ulike måter å måle og beregne snittemperatur. Men det er ventet at fjoråret blir blant det femte til syvende varmeste året registrert også i andre dataserier.
IKKE OVERRASKET: Klimaforsker Rasmus Benestad er ikke overrasket over at 2021 ble såpass varmt, til tross for La Niña.
Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK– Det ble et såpass varmt år til tross for La Niña. Det er blant årsakene til at temperaturene i 2021 ikke ble enda høyere, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt, som har hentet ut datasettene fra Copernicus.
La Niña er et værfenomen som fører til sterkere passatvind enn normalt, og kjøler med det ned store deler av Stillehavet – som igjen senker den globale temperaturen.
Det er motpolen til varmefenomenet El Niño, som blant annet inntraff i 2016 og bidro til at det ble det varmeste året målt noensinne.
Følger trenden
La Niña har nå oppstått for andre år på rad, og det er ventet at den vil vare ut første kvartal av 2022, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
Hvor varmt 2021 ville blitt dersom det var et uten dette værfenomenet, synes Benestad er vanskelig å si noe om.
– Med La Niña legger vi på 0,1 til 0,2 minusgrader. Og 2016 (et El Niño-år jour.anm.) var 0,16 grader varmere enn 2021, sier han, og fortsetter:
– Alt i alt, ser vi at trenden med gradvis oppvarming fortsetter. Mengdene av CO₂ og andre klimagasser i atmosfæren gjør at verden blir varmere.
- Les mer om det norske væråret her:
KULDEBØLGE: Havoverflaten sentralt i Stillehavet kan bli flere grader kaldere enn gjennomsnittlig når La Niña oppstår.
Foto: NOAA / (NOAA)Flere ekstremrekorder
Flere ekstremværhendelser har også preget fjoråret. Mange husker kanskje sommerens flommer i Tyskland og Kina, kuldeutbruddet i Texas eller hetebølgen i Canada og nordvest USA.
FLERE DØDE: Liège-provinsen i Belgia under sommerens flom. Hundretalls ble drept i vannmassene.
Foto: Valentin Bianchi / AP– Det var om lag like mye ekstremvær i 2021, som de siste par årene. Det merkbare for oss er at det kom nærmere enn vi er vant til, sier seniorforsker i Cicero Bjørn Samset.
EKSTREMT: Seniorforsker ved Cicero, Bjørn Samset, sier trenden med mer og kraftigere ekstremvær vil fortsette.
Foto: CICEROFNs klimapanels rapport, som kom i sommer, slo fast at det kommer mer og kraftigere ekstremvær, som følge av menneskelig aktivitet på jordkloden. Dette understreker Samset at vi ser nå.
– Fra 2011 til i dag har ekstremværet blitt kraftigere, spesielt når det gjelder styrtregn og hetebølger, sier han.
Noen vær- og temperaturhendelser som preget 2021:
- Kuldeutbrudd i Texas i februar. Et titalls mennesker mistet livet som følge av trafikkulykker og kullosforgiftning. Millioner mistet tilgang på strøm.
- For første gang ble det registrert regn i et av Grønlands mest høytliggende områder, ved forskningsstasjonen Summit. Det har ellers kun blitt observert snø.
- Hetebølgen i Canada og nordvest USA i juni. Flere amerikanske stater hadde sin varmeste sommer noensinne, og Canada satt ny varmerekord med 46,1 grader.
- Hetebølger i Europa. I Tunisia og Sicilia ble det målt opp mot 50 grader. Det ble satt en rekke varmerekorder rundt Middelhavet.
- Årets juli ble registrert som den varmeste måneden noensinne. Land- og havtemperaturen var 0,93 grader varmere enn gjennomsnittet for 1900-tallet.
- Ekstremt styrtregn og flom i Tyskland, Belgia og Kina.
- Tørke i Iran, Afghanistan, USA og Madagaskar. Tørken har ført til vannmangel, økonomiske- og sosiale problemer.
- Flommer i British Columbia, Brasil, Oman, Egypt, Sudan og Malaysia.
- Et av de største tornadoutbruddene i USAs historie traff spesielt hardt delstaten Kentucky i desember.
TØRKE: En uttørket elv i al-Huwaiza Marshes, sør Bagdad ved den irak-iranske grensen.
Foto: ASAAD NIAZI / AFPSpådommen for 2022
Ifølge Storbritannias meteorologiske myndighet MetOffice, er 2022 ventet å bli blant tidenes varmeste år. Også til tross for at La Niña vil prege starten av året.
– 2022 vil sannsynligvis bli litt varmere enn 2021, fordi La Niña avtar. Man kan samtidig aldri være helt sikker. Været liker å overraske, sier Rasmus Benestad.
Han legger til at flere klimaforskere nå er spente på om havisen i Arktis til neste år vil bli enda mindre enn i 2012, da den var på sitt minste så langt.
Ifølge WMO stiger nå havnivået dobbelt så fort, som ti år tilbake. Is som smelter raskt fra polene er en av hovedårsakene til havnivåstigningen.
Bjørn Samset tror også at 2022 vil bli blant de varmeste årene målt.
– Ingenting har bremset opp eller akselerert, så ut ifra beregningene ser 2022 ut til å passe godt inn trenden med en sakte, men sikkert varmere verden, sier han.
Innholdet av CO₂ i atmosfæren måles i deler per million, på engelsk parts per million (ppm).
Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.
Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.
Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.
Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.
Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.
