17-åring i chat: Bror, jeg har en plan, men kan ikke si den her

17-åringen som ble pågrepet med en bombelignende gjenstand i Oslo i april risikerer en fengselsstraff på opptil ti år.

Den hjemmelagde bomben han ble tatt med, inneholdt lightergass og splinter, men guttens forsvarer har hele veien avvist at 17-åringen hadde til hensikt å gjennomføre en terroraksjon.

Påtalemyndigheten har kommet fram til at gjenstanden hadde begrenset skadepotensial, og det er medvirkende til at han ikke er tiltalt etter terrorparagrafen.

Men statsadvokat Marit Bakkevig har sagt de vil bevise «at han ville ha detonert denne enheten, på en måte som var egnet til å volde fare for andre».

– En sak jeg må få gjort

Tirsdag la politiet fram en rekke samtaler som den tiltalte har hatt på internett. Der snakkes det blant annet om reiser til Syria, om en «overraskelse» og en «plan» som 17-åringen har.

En drøy måned før pågripelsen på Grønland skriver han:

– Søster, det er en sak jeg må få gjort før hijra. Gled deg til å få gode nyheter herfra og gjør dua (bønn) for meg ... Hvis alt går som planlagt, med ALLAHS tillatelse, så skal vi gjøre dette, men jeg vil bare ikke at du skal bli lei deg.

Men den tiltalte 17-åringen skriver aldri hva planen konkret er.

– Jeg kan ikke skrive dette her, svarer han.

Dette er skrevet 1. mars. 17-åringen ble pågrepet 8. april.

En lignende melding sendte tiltalte til en annen bekjent i februar:

– Bror, jeg har en plan, men kan ikke si den her.

I en annen samtale kommer det fram at han var bekymret for at noe kunne bli avslørt.

– Bror, jeg kjenner selv mange brødre som er blitt tatt av kafirene (de vantro) på grunn av uttalelser i sånne grupper. Akhi, ikke snakk sånn åpent. Vær forsiktig! Disse forbannete kafirene har all mulig teknologi, derfor må man være forsiktig.

Konfronterte politivitnet

Etter at politivitnet var ferdig med gjennomgangen av chatteloggene, ba forsvarer Javeed Shah om ordet.

– Har han noen gang gitt uttrykk for at han er i ferd med å lage en sprengladning? undret Shah.

– Jeg kan ikke huske at han har sagt noe nøyaktig om eksplosiver eller sprengstoff. Da ville jeg merket meg det. Men det er dette med henvendelsen. Han har en plan han ikke vil si noe om. Det er noe i bakgrunnen her, sier politivitnet.

– Litt blomsterspråk? spør Shah med referanse til Eirik Jensen-rettssaken.

– Ja, det kan du si, svarer politibetjenten.

– Oppdiktet

Forsvarer Javeed Shah sier 17-åringen bare har gjort seg interessant for å opprettholde kontakten med kamerater.

– Han tøffer seg litt for at de skal fortsette å snakke sammen, sier Shah til NRK.

– Hva er denne planen han snakker om?

– Det er bare oppdiktet.

– Hvilken sammenheng har det med gjenstanden han ble pågrepet med?

– Det har ingen sammenheng. Som du hører i retten, har ikke politiet funnet noe sted at han snakker om eksplosiver, svarer Shah.

Åpnet dørene

17-åringen sier han er uskyldig. Han forklarte seg for retten i forrige uke, men hele den uken gikk uten presse eller publikum i salen.

Etter en klage fra Redaktørforeningen får pressen nå være til stede under forutsetning av at de ikke avslører tiltaltes identitet eller krenker privatlivets fred.

Broren: Jeg forstår ikke dette

Broren til den tiltalte fortalte at 17-åringen har hatt en interesse for fyrverkeri og eksplosiver. Det var ikke uvanlig for guttene å fylle Plumbo i en flaske og riste slik at den eksploderte.

– Det som skjedde er en dum situasjon. At han er blitt sittende så lenge i varetekt, at han kan bli dømt for ingenting, det forstår jeg ikke, sier broren.

Han mener broren ikke kunne hatt noe ønske om å skade noen.

– Han er veldig snill. Han ville aldri gjort noe sånn mot andre mennesker, mener broren.

Han hevder at ingen av dem har vært religiøse.

Mandag kom det fram i retten at 17-åringen hadde søkt etter «en islamsk stat» 235 ganger på telefonen.

I en samtale-app på telefonen til 17-åringen har politiet også funnet IS-videoer av halshugging, men forsvareren mener politiet ikke kan dokumentere at 17-åringen har sett på disse.

Den tiltalte er russisk statsborger med bakgrunn fra Nord-Kaukasus. Han kom til Norge som asylsøker i 2010 sammen med familien og har fått innvilget opphold. De siste årene har han bodd i Finnmark. Selv om han har vært i PSTs søkelys tidligere, nekter han for å ha hatt kontakt med ekstreme islamister.