– Pasientene kan oppleve det som et svik

Tenk deg at en som er utsatt for vold kommer til legen og viser fram et blåmerke på armen.

– Ofte sier ikke blåmerket i seg selv så mye om hva som har skjedd. Man trenger å vite hvor gammelt det er. Hvor det er plassert vil være av betydning, er det for eksempel på overarmen og stemmer med forklaring om at fornærmede har blitt holdt fast? Det kan være et viktig funn, understreker bistandsadvokat Hege Salomon.

Hun jobber som bistandsadvokat for voldtekts- og overgrepsofre og har opplevd at ofre for familievold ikke får en slik grundig undersøkelse. Det ser hun kan få store konsekvenser.

– Hvis man mangler viktig dokumentasjon kan det føre til at saken blir henlagt, men i ytterste konsekvens kan det føre til frifinnelse i en rettssak.

• Vil ha tiltak mot barnevold
• Voldsoffer: – Myndighetene forstår ikke problemet

– Kan oppleves som et svik

I dag er det slik at de som er ofre for voldtekt og overgrep sendes til egne mottak i spesialisthelsetjenesten, mens de som er ofre for familievold henvises til primærhelsetjeneste; altså fastlege, legevakt eller ved alvorlig skade til sykehus.

– Vi er bekymret for at akuttbehandlingen av pasienter utsatt for vold i nære relasjoner ikke er god nok, sier faggruppeleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Grethe E. Johnsen.

Hun peker særlig på to punkter:

• Den rettsmedisinske dokumentasjonen av skader er ikke god nok
• Det gjøres sjelden en farevurdering, altså en kartlegging av hvor alvorlig volden er

– Pasienten kan oppleve det som et svik dersom legen ikke dokumenterer skadene de kommer med, sier Johnsen.

Nklm har kartlagt overgrepsmottakene i 2017 og funnet ut at bare 8 av 24 mottak også har behandlingstilbud for ofre for familievold.

Politisk beslutning

Nklm har også skrevet brev til Helse- og omsorgsdepartementet der de tar opp sine bekymringer. Johnsen sier det er en politisk beslutning at familievold behandles i primærhelsetjenesten.

– I Stortingsmelding 15 fra 2013 ble det bestemt at overgrepsmottakene skulle flyttes til spesialisthelsetjenesten, mens familievold fortsatt skulle være i primærhelsetjenesten.

– Virker det som man skjønte hvilke konsekvenser dette fikk for dem som er ofre for vold i nære relasjoner?

– Nei, jeg lurer veldig på om man skjønte det. Vi mener det er en svekket rettssikkerhet for de menneskene som utsettes for relasjonsvold.

Helseminister Bent Høie (H) svarer at han tar problemtstillingen på alvor.

– Dette er veldig alvorlige innvendinger som vi er nødt til å se på, sier Høie.

– Samtidig må vi tenke på at i et langstrakt land som Norge vil en flytting av familievold til spesialisthelsetjenesten (som er på færre steder) gjøre det vanskeligere å nå fram for dem som har behov for hjelp.

Blåmerket avgjørende

La oss gå tilbake til blåmerket. Bistandsadvokat Hege Salomon tror mangelen på dokumentasjon kan ha vært avgjørende for utfallet i en konkret sak hun har hatt.

– Et viktig tema i rettssaken var hvordan og når et stort blåmerke hadde oppstått og hvor på kroppen dette var. I den saken var det ingen bilde eller beskrivelse som sa når blåmerket var påført. Det kan ha vært en viktig grunn til at denne personen ble frifunnet i den konkrete saken, avslutter Salomon.