Stuer psykisk utviklingshemmede sammen i «omsorgsghettoer»

Norske kommuner bygger større bofellesskap for psykisk utviklingshemmede enn de institusjonene som ble lagt ned på 90-tallet, viser ny rapport.

Tom André Henriksen

Tom André Henriksen bor i et boligkompleks som rommer sykehjem, eldreboliger og boliger for utviklingshemmede.

Foto: Privat

Nå innrømmer Kommunaldepartementet at kursen må justeres.

Kan ikke prate sammen

I dag er det ikke uvanlig at eldre, psykisk syke og utviklingshemmede plasseres sammen i større boligkompleks, stikk i strid med sosiallovens intensjon. Der psykisk utviklingshemmede skulle bo i vanlige nabolag, og ikke flere enn fire sammen.

I et treetasjers bygg midt ute på et jorde på Romerrike bor 37 år gamle psykisk utviklingshemmede Tom André Henriksen. Byggene på området rommer sykehjem, eldreboliger og boliger for utviklingshemmede.

– Jeg liker jo å prate med mennesker, men jeg kan ikke snakke med de jeg bor sammen med, sier Henriksen, som drømmer om et eget sted å bo.

– Min ønskedrøm er å få en egen leilighet og bo alene med litt hjelp fra kommunen.

Tom Andrés mor Elsa Henriksen skulle ønske sønnen bodde mer sentralt, og hun liker ikke at alt er så stort.

– Jeg føler nesten dette som en ghetto. De samler jo alle som er hjelpetrengende på en plass, sier Henriksen.

Bryter loven

– Det er kommunene som bygger disse boligene med støtte fra staten og de får momskompensasjon for å bygge denne typen boliger, det sier Hedvig Ekberg som er juridisk rådgiver i Norsk Forbund for utviklingshemmede.

Kommunen har i utgangspunktet ikke ansvar for å skaffe bolig til utviklingshemmede, det er behovet for tjenester de må dekke. Men siden de får statlig tilskudd for å bygge sykehjem og omsorgsboliger, havner ofte de utviklingshemmede i samme bygg.

– Ved å ha en stordriftsfordel så slipper kommunene å reise rundt og yte hjelp til de enkelte der hvor de bor i frittstående leiligheter. Ved å ha disse store felles boligene så kan de gi gruppetjenester, sier Ekberg, som mener kommunene bryter loven.

– Sosialtjenesteloven legger opp til at man skal ha individuelle tjenester og du skal leve et selvstendig og meningsfylt liv. Blir du tvunget til å gå tur med de femten andre fordi det passer personalet så er ikke det så meningsfylt, sier Ekeberg.

– Større enn institusjonene

Hege Solbakken

Statssekretær Hege Solbakken i Kommunal- og regionaldepartementet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

– Mesteparten av det som er bygget etter 2001 er større enn veldig mange av de institusjonene som ble lagt ned på 90-tallet, sier professor i sosialt arbeid, Jan Tøssebro. Han har skrevet en rapport som ser en markant utvikling - der bofellesskapene for utviklingshemmede eser ut.

Nå innrømmer kommunaldepartementet at lovens intensjon ikke nødvendigvis er fulgt. Og nå skal de se nærmere på virkningene av investeringstilskuddet.

– Det høres ut som det er behov for å justere kursen, og vi er opptatt at institusjonene i reformen skal bli opprettholdt og da er det viktig å se på retningslinjene i husbanken, sier statssekretær i kommunaldepartementet, Hege Solbakken.

– Svært langt fra ideen om HVPU-reformen

HVPU-reformen ble diskutert i Politisk Kvarter mandag morgen.

Jan Tøssebo forteller overfor Politisk Kvarter at godt over halvparten av de, som har flyttet inn i nåværende boliger det siste tiåret, bor i et bofelleskap med syv eller flere beboere. Tøssebo sier at det finnes eksempler med 10, 12, 15, 40 og 50.

– Det er svært langt fra ideen om HVPU-reformen da den ble innført, hvor man satte et øvre tak på fire, sier Tøssebo.

– Argumentene holder ikke

Han sier at muligheten for å gi den enkelte individstilpasset støtte, går ned i de store bofellesskapene.

Videre forteller Tøssebo at kommunene har tre argumenter for de store bofellesskapene: Mange utviklingshemmede er ensomme. Større bofelleskap gir et bedre og større fagmiljø. Det siste argumentet er penger.

– Disse argumentene holder ikke. Argumentet om ensomhet er rett og slett feil. Det er ingenting som tyder på at det er større ensomhet i små enn store befelleskap. Det samme gjelder fagtilbudet. Små bofellesskap mottar en større veiledning og støtte. Det er også andre ting som peker i feil retning angående fagtilbudet, sier Tøssebo.

Opptatt av å gjøre noe med det

Hege Solbakken, statssekretær i Kommunaldepartmentet, var gjest i Politisk Kvarter. Hun er ikke enig at reformen er tilbake i der den startet.

Solbakken sier at det at har vært en viktig reform som har gitt veldig mange folk en mye bedre hverdag.

– Men det er utviklingstrekk som tyder på at gjennomsnittlig størrelse på bofellesskapene har økt de siste tiårene. Det er vi opptatt av å gjøre noe med, sier Solbakken.

– Er det greit?

– Vi kommer til å gå nøyere inn i rapporten. Vi har også et boligutvalg som ser på boligpolitikken i forhold til vanskeligstilte. De kommer med sine råd til oss i begynnelsen av august. Og disse rådene kommer til å bli fulgt opp med en stortingsmelding, sier Solbakken.

SISTE NYTT

Siste meldinger