Politiets oppklaringsprosent er ifølge førstestatsadvokat Harald Strand unaturlig høy på grunn av kreative måter å føre statistikk på. Det overrasker ikke lederen for justiskomiteen på Stortinget, Per Sandberg (Frp).
– Manipuleringen av statistikken har skjedd etter press fra toppen. Politidistriktene har følt seg presset til å få justisministeren til å se bra ut, sier Sandberg til NTB.
Statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet avviser at politidistriktene føler seg presset til å pynte på statistikken og sier at overrapportering ikke er utbredt.
– Begynner i feil ende
Det var i Bergens Tidende onsdag at førstestatsadvokaten uttrykte bekymring knyttet til politiets statistikkføring. Han mener at særlig narkostatistikken er offer for tallpynting, ved at ett forhold registreres flere ganger.
Per Sandberg mener statistikken slik den føres i dag, er for lett å manipulere, og etterlyser klarere retningslinjer.
– Det må utarbeides en felles mal slik at statistikkføringen gjøres likt i alle politidistrikter, men som samtidig tar hensyn til forskjeller fra distrikt til distrikt, sier han.
Høyres Michael Tetzschner mener statistikktriksingen er et symptom på gale verdier hos politiledelsen.
– Hvis politiet prioriterer saker som gir høy oppklaringsprosent fremfor tyngre kriminalitet, har de begynt i feil ende. Det blir helt galt dersom politiet lar statistikken styre de prioriteringene de gjør, sier han til NTB.
– Bør overlates til sivile
Opposisjonen er de første til å skrike opp dersom politiets oppklaringsprosent har gått ned når tallene presenteres to ganger i året, men Tetzschner vil ikke ta på seg noe av skylden for tallfiksingen.
– Vi kan ikke ha dårlig samvittighet for at vi stiller høye krav til politiet, sier han, og får støtte av Per Sandberg.
– Jeg synes oppklaringsprosenten er for lav, pyntet på eller ikke, sier han.
Statistikken føres i dag av polititjenestemenn i hvert enkelt politidistrikt, og Tetzschner mener dette er en oppgave politiet bør frigjøres fra.
– Føring av statistikk er ikke en politifaglig oppgave. De som har politiutdannelse burde frigjøres til å jobbe med konkrete politioppgaver, mens byråkratiske oppgaver bør overlates til sivile, sier han.
Klarere retningslinjer
Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet avviser overfor NTB at politidistriktene har følt seg presset til å føre kreativ statistikk, og understreker at den overrapporteringen som er registrert ikke er utbredt.
– Politidirektoratet har ikke registrert systematisk pynting på tall, men vi ser noen lokale variasjoner, og dette blir nå fulgt opp av direktoratet, sier hun.
Aas-Hansen utelukker imidlertid ikke at det kan være behov for klarere retningslinjer for hvordan oppklaringsstatistikken skal føres.
– Vi forutsetter at den registreringen som blir gjort er riktig, men ser at målekriteriene med fordel kan justeres. Derfor har politidirektoratet nå igangsatt en gjennomgang av dette, sier hun.
Hun synes ikke at føringen av politistatistikken skal overlates til sivile.
– Nei, vi trenger ikke mer byråkrati i politiet. Det viktigste når det gjelder statistikken er å ha klare retningslinjer, og at politidirektoratet følger opp.