Zarina ble tema på Stortinget: – Jeg får ikke leve et normalt liv

– Mener virkelig statsråden det er forholdsmessig å sende ut en ung kvinne som har bodd i Norge i over 20 år? Som har familie, venner, kjæreste og jobb? Tilbake til et land hun ikke har bodd i på over 20 år?

Tobias Drevland Lund (R) ser bort på Emilie Mehl, justisministeren.

I september fortalte NRK historien om Zarina Saidova.

To måneder senere sitter hun i galleriet på Stortinget. Nedenfor diskuterer politikere hennes liv under Stortingets spørretime.

Fortsatt er hun i Norge på lånt tid – og tør ikke engang svare på bryllupsinvitasjon til hennes beste venner.

– Forkastelig

Zarinas historie i Norge startet da hun var 13 år. Hun og moren kom til Norge fra Kasakhstan.

Men moren fortalte norske myndigheter at de kom fra Tsjetsjenia. Zarina måtte venne seg til å si at hun kom fra Tsjetsjenia, ikke Kasakhstan.

I desember i fjor bestemte hun seg for å fortelle sannheten. Til tross for at hun snakker norsk, har utdanning, kjæreste, nettverk og jobb var beskjeden fra UDI klar:

«Utlendingsdirektoratet utviser deg fra Norge og EU/Schengenområdet.»

At Zarina var et barn, og i så måte må ta konsekvensen av en løgn moren fortalte, gjør at flere politikere har engasjert seg.

Både Andreas Sjalg Unneland (SV) og Tobias Drevland Lund (R) tok opp Zarinas sak under onsdagens spørretime i Stortinget.

– Dette er en hårreisende sak. Her er det snakk om noen som har bodd mesteparten av sitt liv i Norge, sier Unneland til NRK.

Han understreker at Zarina kom til Norge som barn – og at hun nå kastes ut av Norge fordi hun er ærlig og ville rydde opp i feilinformasjon fra moren.

– Det er ingen intensiv for barn å rydde opp hvis det blir så dramatiske konsekvenser som denne saken viser, fortsetter Unneland.

– Da er det arvesynden som rår. Det synes jeg er forkastelig.

Sterk tilknytning til Norge

Zarina sier til NRK at hun er takknemlig for at flere engasjerer seg i hennes sak.

– Det var veldig fint å være til stede i Stortinget, men litt surrealistisk å høre sitt eget navn.

– Hva tenker du om svarene du fikk høre fra justisministeren?

– Det var sikkert litt vanskelig for justisministeren å svare konkret. Hun kan ikke gå inn i enkeltsaker. Det skjønner jeg godt, sier Zarina.

Hun fortsetter:

– Det var fint å høre at hun sa at tilknytning bør vektlegges. Jeg mener at jeg har sterk tilknytning til Norge. Dette er mitt tjuende år i Norge.

Til tross for at saken diskuteres på Stortinget kan ikke Zarina gjøre annet enn å vente på svar fra UNE.

De behandler hennes klagesak.

– Det er mentalt slitsomt. Man vet aldri når svaret kommer. Det tar lang tid og er tungt.

Avslaget fra UDI kom i juni, i august fikk hun det første brevet fra UNE om at saken ligger i deres hender.

– Hvordan er det å leve et liv der du ikke vet noe særlig om fremtiden din?

– Man klarer ikke planlegge noe. Mine beste venner skal gifte seg, men jeg vet ikke om jeg kan si ja. Jeg vet jo ikke hva som skjer i livet.

Store ringvirkninger

Unneland i SV spør om det skal være slik at barn skal angi sine egne foreldre.

I tillegg mener han tid i Norge bør spille en større rolle.

– På et eller annet tidspunkt må man si at man har bodd i Norge så lenge at det er mulig å gå videre med livet. Dagens system er ganske brutalt, sier han til NRK.

Han peker på at mange klarer å integrere seg, få jobb og bygge familie før de potensielt kan kastes ut av landet.

– Men står vi ikke i fare for at flere utnytter et slikt system?

SV-politikeren svarer at det finnes andre muligheter for reaksjoner enn å kaste folk ut av landet.

– Bøter eller innskrenkning av enkelte rettigheter. Problemet med utkastelse er at det kan få dramatiske konsekvenser. Både for de som sendes ut, men også for de som står i en relasjon til vedkommende.

– Det har store ringvirkninger når man river et menneske ut av et lokalsamfunn.

Innvandringspolitisk talsmann i FrP, Erlend Wiborg, sa til NRK i september at det ikke kan regnes som en straff å miste en tillatelse man i utgangspunktet ikke har rett på:

Også Tobias Drevland Lund får spørsmål om vi ikke står i fare for at flere vil utnytte et «snillere» system.

– Man er mye mer opptatt av prinsippet. Det trumfer menneskene. Dette er en jente som har bodd i over 20 år i Norge, som har kjæreste, nettverk, venner og jobb gjennom eget selskap, sier Drevland Lund.

– Men det er tydeligvis viktigere å straffe henne. Det tror jeg mange skjønner er urimelig.