Zarina fortalte ikke om løgnen fra barndommen – kastes ut av Norge

Zarina Saidova var 13 år da hun og moren forlot alt i hjemlandet.

Kasakhstan ble byttet ut med Norge og Leirfjord.

Men en løgn fra moren kan sette en stopper for livet slik Zarina kjenner det.

– Jeg måtte si at jeg var fra Tsjetsjenia.

UDI mener hun burde fortalt sannheten da hun fylte 18 år.

Nå utvises hun fra Norge.

Perfekt integrering

Vi spoler tiden tilbake 19 år, til 2005.

Vanlige ungdommer nynner på «You're beautiful» av James Blunt og forsøker å få tak i Livestrong-armbånd.

Zarina har andre utfordringer.

Moren har bestemt seg; de skal til Norge. 13-åringen har ikke noe valg.

Etter en lang reise gjennom både Europa og Norge ender de opp i den lille kommunen Leirfjord på Helgeland.

– Mamma var veldig redd og desperat. Jeg skjønte at dette var noe vi måtte gjøre, forteller Zarina.

Kontrasten til Kasakhstan er stor. Men Zarina har bestemt seg for å gripe det nye livet med begge hender.

– Jeg følte jeg ble ivaretatt veldig godt. Integreringen var perfekt og jeg lærte meg norsk i løpet av seks måneder.

– Og jeg fikk lov til å være et barn.

En ekte nordlending

Årene går. Zarina pendler til Sandnessjøen for å gå på videregående.

Hun får seks i norsk.

Hele tiden tegner hun – hennes egen terapi. Terapi blir lidenskap og Zarina flytter til Trondheim for å studere.

– Jeg har en litt rar dialekt kanskje. En blanding av mye forskjellig. Men jeg sier til folk at jeg er fra Helgeland.

Etter ti år i Trondheim bærer veien videre til Oslo og kunsthøgskolen.

– Denne skolen er mitt «Galtvort». Mitt andre hjem.

I takt med at Zarina blir voksen finner hun kjærligheten. Joakim Husmo fra Dønna.

– Hun har alle karaktertrekk som nordmenn har, men også de trekkene nordlendingene har, sier Husmo.

– Identitet er noe som gror. Zarinas røtter er ganske dype her.

Ingen annen utvei

Livet går bra.

Men å leve på en løgn drar med seg utfordringer.

– Å leve uten legitimasjon i Norge er vanskelig. Du kan ikke hente resepter. Å få lønn er mer utfordrende. Jeg kan ikke reise.

Helt siden Zarina kom til Norge har hun kun hatt oppholdskort, ikke ordentlige identifikasjonspapirer.

– Vi følte at det er ikke en annen utvei. Vi var nødt til å innrømme det.

I desember bestemmer Zarina og moren seg for å legge alle kortene på bordet. De drar selv til politiet og forteller om løgnen.

I april har UDI behandlet saken.

«Utlendingsdirektoratet utviser deg fra Norge og EU/Schengenområdet.» heter det i brevet hun får fra UDI.

– Jeg er bare en del av systemet. Et nummer og et skjema som skal fylles ut.

Opprørt og sint

UDI skriver i vedtaket at Zarina har oppgitt uriktig opplysninger om egen identitet og statsborgerskap.

De skriver at overtredelsene er grove.

Zarina skal ikke klandres for morens løgn skriver de, men understreker at da hun ble myndig hadde hun en selvstendig plikt til å opplyse myndighetene om riktig identitet.

– Det er helt umenneskelig å forvente at en ungdom på 18 år skal snu ryggen til sin mor. Hun har gjort alt for meg, sier Zarina.

Etter vedtaket har Zarina brukt sosiale medier til å spre informasjon om saken. Historien har også nådd ordførerens kontor i Oslo.

– Jeg kjenner jeg blir opprørt og sint over at en Osloborger som yter til vårt samfunn når får et utvisningsvedtak, sier ordfører Marianne Borgen til NRK.

– Også for noe moren gjorde da de kom til Norge. Vi har for lenge siden avskaffet arvesynden i Norge. Jeg mener dette er helt urimelig.

Ber myndighetene om å snu

Ordfører Marianne Borgen understreker at vi her snakker om en person som var barn da hun kom til Norge.

– Det skulle bare mangle at hun får bli.

– Men hun har vært her basert på en løgn. Er det ikke helt rett og rimelig at hun må forlate Norge?

– Nå har det gått 19 år. Det er klart at hvis man ikke har klart å finne ut av slike spørsmål før det har gått så lang tid så mener jeg at bordet fanger.

Ordføreren er klar på hva hun mener bør skje, men hun har ingen makt.

– Det er lite kommunen kan gjøre. Men jeg må si, som ordfører i Oslo om en bidragsyter i Oslo, jeg ber innstendig om at statlige myndigheter behandler denne saken på nytt.

– Det er det eneste humanitære å gjøre.

Borgen understreker at det er mulig å la mennesker få bli i Norge på humanitært grunnlag.

– Hvis ikke dette er en sak der vi kan legge det humanitære til grunn, så vet ikke jeg hva det skulle være.

– Hun var forpliktet

Zarina har klagd inn vedtaket, men UDI ser seg ferdig med saken. Nå ligger den hos Utlendingsnemnda (UNE).

UNE opplyser at de ikke kan kommentere saken før den er behandlet.

UDI skriver i en e-post til NRK at Zarina Saidova ikke kan stilles ansvarlig for opplysningene moren i all hovedsak oppga til norske myndigheter ved ankomst.

Men de presisserer at regelverket om opphold på uriktig grunnlag er strengt.

– Hun var forpliktet til å oppgi riktig informasjon om sin egen identitet og sitt statsborgerskap fra hun ble myndig. Denne plikten er absolutt.

UDI skriver videre:

– Vedkommende har flere ganger etter at hun ble 18 år bevisst oppgitt uriktige opplysninger, blant annet i flere søknader om reisedokumenter og statsborgerskap.

I disse søknadskjemaene står det klart at det er straffbart å oppgi uriktig informasjon skriver UDI og understreker at dette kan medføre tilbakekall og utvisning.

– Fem år av tilknytningen hennes til Norge er som mindreårig, mens 12-13 år er opparbeidet etter at hun ble myndig. Både hun og moren ble i 2005 innvilget opphold i Norge på bakgrunn av uriktige opplysninger, avslutter UDI.

– Livet mitt er her

– Hva tenker du om fremtiden din?

– Jeg har veldig mye håp. Det er så vanskelig å tenke på at jeg skal dra til et land jeg ikke har vært i på 19 år. For meg er det livet en tåke, svarer Zarina og legger til:

– Det har på en måte ikke skjedd. Livet mitt er her. Jeg som Zarina kommer til å bli værende her uansett.

Hun skryter av kjæresten Joakim, som hun har vært sammen med i over et tiår. For ham føles det også uvirkelig.

– Det føles ganske absurd og surrealistisk. Kjæresten min er en av oss og har bodd her i 20 år. Men så er det noen som sier at slik er det ikke.

– Hvordan vil det være for deg hvis hun må dra?

– Vel. Jeg vil bare si at vi har ingen andre planer enn å kjempe til siste slutt. Jeg vil at UDI, UNE og andre ser fornuft.