Etter fire år som kjærester giftet 27 år gamle Lana og Ross Reynolds seg. Men de rakk kun å være gift i noen dager før han dro til Norge for å øve på krig.
Foto: privatDen evige flyver
Han skulle bare på en militærøvelse i Norge. Men det nygifte paret så aldri hverandre igjen.
18. mars 2022
Meldingen fra svigersøster lyser opp skjermen.
Lana Reynolds legger fra seg malerpenselen og skriver tilbake:
Så fører hun ubekymret penselen opp og ned langs husveggen igjen.
Lana har akkurat flyttet inn i sitt splitter nye hus, et hus den like nye ektemannen Ross Reynolds ennå ikke har sett.
Han er nemlig i Norge. Som pilot og kaptein i US Marines, deltar han nå på den storstilte Nato-øvelsen Cold Response.
Men svigersøster stopper ikke.
Lana beholder fatningen.
Det er mange fly involvert i øvelsen, svarer hun. Men hun sjekker likevel om Ross har sett de siste meldingene.
Det har han ikke.
Det perfekte paret
En drøy måned tidligere, onsdag 9. februar, lenge før husmaling og meldinger, står Lana og Ross ansikt til ansikt.
I dag er en viktig dag.
Hennes blonde hår bølger løst over skuldrene, hans er mørkt og stramt dratt til høyre. Hun er kledd i hvitt, han i blått, og nå stirrer de hverandre dypt inn i øynene.
Det vakre og forelska paret er som dratt ut fra en Hollywood-film.
Men når 27 år gamle Lana og Ross sier «I do», er omstendighetene langt fra som på film.
Lanas hvite drakt er en sommertopp, og Ross har tatt på seg en litt for stor flanellsskjorte. Det er en enkel vielse i gangen på tinghuset, men de trenger ikke mer. De har nok med hverandre.
Det vil si; fest skal det bli! Men ikke før om noen måneder.
Først skal altså Ross reise over Atlanteren for å øve på krig.
En kornete video foreviger kysset. Nå er de mann og kone.
Etter fire år som kjærester fridde Ross til Lana ved juletider. De giftet seg noen uker senere.
Her står Lana og Ross, pilot og kaptein for US Marines, foran et V-22 Osprey.
Her poserer de med sin lille familie: hunden Frodo og de to kattene.
Bare en øvelse
Ross skulle reise rett etter vielsen, så de pakker iherdig.
Like før de tar farvel, snakker de om hvor fornøyde de er med at de fikk satt en dato for bryllupsfesten.
Ingen er spesielt nervøse. Det er jo bare en øvelse.
Dessuten skal Ross gjøre det han elsker aller mest:
Å fly et Bell Boeing V-22 Osprey.
Ross snakket ikke om annet enn Cold Response det siste året. Endelig var det hans tur. Dette er fra innsiden av et V-22 Osprey. Pilotene er dobbelt utdannet; til helikopter og fly.
Foto: privatEt V-22 er et spesielt skue.
Hybriden kan lette og lande som et helikopter, og gå raskt fremover som et fly.
Kun to land i hele verden bruker V-22: USA og Japan.
Men først og fremst er dette forbeholdt USA. Japan har 12 eksemplarer, USA omtrent 400.
Maskinene er mer kompliserte enn andre fly og helikoptre, og minst dobbelt så dyre.
De brukes til transport av gods og folk.
Liksomkrig i krigen
Samtidig som Ross er i Norge på Cold Response, går Russland inn i Ukraina.
Invasjonen gir øvelsen et alvorstungt bakteppe. Det gjør også at hele verden viser en uvanlig stor interesse for øvelsen.
Men til tross for alvorlige omstendigheter, har Ross spennende og lærerike dager i det kalde nord.
Han bergtas av den vakre naturen, og sender bilder og norsk sjokolade hjem til Lana.
Men det er først nå, mandag 14. mars, etter flere uker med oppvarming, at Cold Response offisielt begynner.
Her flyr Ross over et snødekt Norge under Cold Response.
Foto: privatFredag 18. mars
Den første offisielle uken er ved veis ende.
Når Ross begynner på jobb denne morgenen, sender han melding til Lana, gir beskjed om at han skal fly mye i dag. De snakker også om save the date; bryllupsfesten de gleder seg sånn til.
Senere samme dag skal de fly tilbake til basen i Bodø etter endt oppdrag i Sandnessjøen. Været er foreløpig greit nok, men det skal bli verre utover kvelden. Det er bare å komme seg av gårde.
Soldatene spenner seg fast i den spartanske kabinen, får kontakt med Bodø, og retter snuten nordover.
Men de kommer seg bare halvveis.
En telefon
– Sjef. Det er noe du bør vite.
Generalløytnant Yngve Odlo har akkurat kommet hjem fra jobb og tasser rundt i stua si på Jessheim i dét telefonen ringer.
I den andre enden sitter vaktsjefen hos Forsvarets operative hovedkvarter.
Beskjeden fra Bodø er kort og urovekkende.
– Vi har mistet kontakten med en amerikansk Osprey. Jeg skal holde deg oppdatert.
Odlo skjerpes på sekundet.
For i kraft av å være sjef for FOH, er han også øverste ansvarlig og ansikt utad for Cold Response. Å miste kontakten med et fly er definitivt ikke bra.
På vei til Gardermoen prøver han å få oversikt.
- Flyet skulle ha landet i Bodø klokken 18:00.
- HRS registrerte flyet som savnet klokken 18:26.
- Redningsmannskaper er på vei.
Ja, og så var det én ting til:
I nord blåser det opp til storm.
Arbeidsdagen fortsetter for FOH-sjef Yngve Odlo (t.v.) og kommunikasjonssjef Ole-Christian Emaus.
Foto: ForsvaretBiff og vin
Beiarn, ved 20-tiden samme kveld
En biff dumper ned i panna.
Kokken er Ørjan Kristensen, og snart skal han glede samboeren med biff, ovnsbakte søtpoteter og rødvin.
Men den salige fredagsroen varer ikke lenge når meldingen om det savnede Osprey-flyet når lederen av Beiarn Røde Kors.
Ørjan Kristensen er leder for Beiarn Røde Kors, og hele 100 frivillige medlemmer. Det utgjør 10 % av hele kommunens befolkning på tusen innbyggere.
Foto: Petter Strøm / NRKEndestasjon
Veien stopper sør i Beiardalen.
De tusen innbyggerne blir dermed isolert fra omverdenen når vinden er ekstra sterk, og veien over fjellet er stengt.
Det er antakeligvis derfor Beiarn har uvanlig mange aktive i Røde Kors, og Ørjan får dermed en takknemlig jobb med å mobilisere denne fredagskvelden.
Hele femten frivillige har møtt opp på den lokale skolen som nå kommandosentral for politi, amerikansk og norsk forsvar, og etter hvert media, Havarikommisjonen og Kripos.
Fortsatt vet ingen hva som har skjedd.
Men det har gått tre timer siden planlagt landing og været blir stadig verre.
Nyheten
Omtrent samtidig, North Carolina, USA
Det begynner å koke på nyhetsdeskene.
Nyheten om det savnede Osprey-flyet sprer seg over hele verden, og samtidig forsøker Lana Reynolds å ta det med knusende ro der hun maler husveggen.
Til tross for at hun vet at det begynner å bli sent i Norge, at været i nord er dårlig, og at Ross ikke har sett meldingene hennes.
De neste timene blir grøtete.
Lana håper ingenting har skjedd med sin kjære Ross.
Foto: privatEn beryktet dal
Beiarn, kl. 21:17
Et signal slår inn i nødpeileren til 330 skvadronens redningshelikopter der det kjemper seg frem i vind, mørke og snøfokk.
Det kommer fra en dal i Beiarn.
Gråtådalen.
Beskjeden når Ørjan raskt, som krymper seg når han får høre det. Gråtådalen er stupbratt, full av lunefulle svinger, tinder og skog. Til og med satellittelefonen mister signal der.
I lufta holder redningshelikopteret kursen mot nødsignalets kilde. Så, helt i den nordlige enden, liksom på slutten av dalen, blant bjørkeskog og i tykk snø, ligger det.
Et totalhavarert Osprey V-22.
Men selv ikke den hardbarka 330 skvadronen vil sende sine redningsfolk ned. Det er rett og slett for risikabelt i dette været, i denne vinden.
Men det haster å finne ut av om noen har overlevd.
Nå gjenstår kun én mulighet: bakkemannskap.
Biff og vin er lysår unna i dét Ørjan Kristensen og resten av redningsmannskapet tar snøskuterne fatt og setter kursen inn i den beryktede dalen.
Inn i dalen dro fem snøscootere med Beiarn Røde Kors, Sivilforsvaret, Norsk Folkehjelp og nødetater.
Været ble verre og verre utover kvelden. Snø og regn slynges rundt i den kraftige vinden.
Gymsalen på Trones skole ble kommandosentral.
Lukten
Uværet gjør det ekstremt vanskelig å høre og se hverandre.
Dessuten slo nødpeilersignalet feil ut med 700 meter, og terrenget gjør at de ikke kan fortsette på scooter.
Nå må de lete i blinde.
Snøen pisker Ørjan i ansiktet i flere timer der han vasser seg gjennom skogen. Men plutselig kjenner han ei sterk lukt:
Diesel.
De skjerper seg umiddelbart.
Så endelig, ut av stummende mørke, fortoner flyvraket seg i lyset fra hodelyktene deres.
Et flyvrak knust i fillebiter.
Ørjan Kristensen forteller:
De finner pilotene ganske kjapt, men det er intet liv å spore.
Alle fire har omkommet.
Men været er for ille til at de får gjort noe mer. Ørjan og resten av redningsmannskapet må la soldatene bli liggende når de snur og karrer seg tilbake til snøskuterne for å viderebringe den tragiske nyheten.
Samtidig kjenner Ørjan på en merkelig lettelse. De fant dem i det minste.
Og kroppene var hele.
Opp på hesten igjen
Gardermoen, ca. 01:30, natt til lørdag
Beskjeden setter en støkk i generalløytnant Yngve Odlo.
Fire omkomne soldater. På hans vakt.
Men dette er ikke tiden for å bli sentimental. Odlo vet at det viktigste han kan gjøre nå, er å sørge for at øvelsen ikke stopper opp.
De øver på krig, og i krig kan sånt skje.
Det har nemlig skjedd før, at øvelser har stoppet opp etter ulykker. Da har det tatt lang tid, noen ganger årevis, før man er oppe og går igjen.
Både amerikanerne og resten av forsvarsledelsen er enige med Odlo: Cold Response fortsetter.
Det er tross alt krig i Europa, og det siste Nato vil nå, er å vise svakhet.
Den allierte øvelsen fortsetter. Samtidig hagler kritikken mot flytypen Osprey V-22. Den er ikke bare kjent for sitt merkelige utseende, men også for å være et ulykkesfly. Likevel peker noen på at det er ikke registrert flere ulykker med Osprey enn andre militære fly, at det heller handler om amerikansk politikk og medias fremstilling.
Foto: Tiril Haslestad / ForsvaretJeg skal ta vare på deg
North Carolina, en gang natt til lørdag
Lana er fortsatt våken når det ringer på døren. Verdens største klump har tatt bolig i magen hennes.
Hun ber til Gud om at Ross ikke var involvert i ulykken. At det er en annen grunn til at han fortsatt ikke har sett meldingene hennes.
Men nå står to utsendte fra US Marines på døren for å fortelle at det var hennes elskede Ross som var om bord i det savnede flyet.
Lana blir lamslått. Sønderknust. Livredd.
Men de vet fortsatt ikke noe om tilstanden hans.
Så Lana finner håp. De har sikkert skutt seg ut, tenker hun. Landet i den myke snøen. Nå leter de etter ly og venter på å bli reddet.
Lana forbanner at hun er så langt unna, og søker etter første fly til Norge.
Så sender hun ei ny melding til Ross:
Men Lana kjøper ingen flybillett. Hun får så vidt noen timer på øyet før US Marines på nytt står ved døren.
Da får Lana Reynolds den verste beskjeden noen kan få.
Hennes bestevenn, ektemann, hennes klippe, er død.
Lana kollapser. Hjertet vrenger seg og tårene renner ustanselig.
En svart solskinnsdag
Søndag 20. mars, Beiarn
Ingen gikk inn i Gråtådalen på lørdag. Været var vått og skredfaren var for stor.
Men søndag morgen er derimot verden en helt annen.
Himmelen over Nordland er knallblå, og solen stråler som om stormen fra dagene før aldri fant sted.
Utenfor skolen i Beiarn begynner det norske mediekorpset å samle seg under vårsolen.
Trones skole ble plutselig mediesentrum.
Foto: Kasper Holgersen / NRKPressen får tiden til å gå ved å spørre seg hva som har skjedd.
Været var jo ikke så ille tidligere den kvelden? Men det lokale ekteparet hadde jo fortalt om kraftige lokale fallvinder den ettermiddagen. Likevel bør vel et militærfly tåle fallvinder? Og hvorfor fløy de egentlig gjennom Beiarn i utgangspunktet? Eller er det ulykkesflyet Osprey som har fått nok en teknisk feil?
Mange spørsmål, ingen svar.
Flyet gikk ned lengst nord i Gråtådalen. 1,8 km fra nærmeste bebyggelse.
Egil Ursin / NRKI amerikanske hender
Samme ettermiddag blir det klart at amerikanerne skal overta etterforskningen, noe som gjør at informasjonsflyten begrenses betraktelig.
Årsaken er en 70 år gammel Nato-avtale.
Men ferdsskriveren er funnet intakt, og forhåpentligvis vil den gi flere svar.
Nå frigis også navnene på de omkomne:
- Kaptein Ross «Alf» Reynolds (27) fra Massachusetts
- Kaptein Mathew J. Tomkiewicz (27) fra Indiana
- Sersjant James W. Speedy (30) fra Ohio
- Korporal Jacob M. Moore (24) fra Kentucky
Yngve Odlo håper og tror amerikanerne vil finne ut hva som har skjedd, og at de vil dele resultatene fra etterforskningen.
Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRKEt levende minne
USA, fredag 6. mai
Syv uker siden ulykken sitter Lana Reynolds i sitt splitter nye hus med hunden Frodo og de to kattene.
– Jeg savner ham hver dag, tenker på ham hele tiden.
Akkurat nå har hun nok med å stå opp om morgenen, gå tur med Frodo, være på jobb et par timer. Før likte hun å trene og lage mat. Men ikke nå lenger.
Likevel holder hun motet oppe, finner glede i å fortelle historien om mannen hun elsker, om bestevennen hun er så stolt av.
– Han var så smart. Sterk. Dedikert. Full av livsglede, lidenskap for både jobben, for meg, sine venner og familie, skryter hun.
Lana forteller gjerne om Ross slik at minnet lever videre.
Lana håper at hun vil få muligheten til å fly et Osprey – og å dra til Norge.
Og en dag vil de møtes igjen og være sammen for alltid. Det er hun overbevist om.
– Jeg angrer ingenting. Ross gjorde det han elsket. Sammen levde vi livet til det fulle.
Ross Reynolds ble 27 år gammel.
Foto: PrivatHva skjedde egentlig i Gråtådalen den kvelden?
Hør om de mulige årsakene til ulykken i podkasten vår:
... eller les videre under 👇
Hei!
Takk for at du har lest saken vår om Osprey-ulykken. Har du ris eller ros? Eller kanskje et forslag til en annen sak vi burde lage? Send oss gjerne en e-post!
SISTE:
14. juni svarte US Marines på NRKs siste henvendelse. Spørsmålene var:
- Hvordan går etterforskningen?
- Har dere vært i Norge for å hente flyvraket? Eventuelt når?
- Tror dere fortsatt dere vil finne ut hva som skjedde?
- Har dere hentet ut informasjon fra ferdsskriveren?
Svaret er:
The investigation and aircraft salvage-and-recovery efforts remain ongoing.
We remain committed to thoroughly investigating the tragic accident and to understand how it occurred.
Etterforskningen pågår altså fortsatt. Så mye mer vil de ikke si.
US Marines har tidligere sagt til NRK at de vil returnere til Gråtådalen for ytterlige undersøkelser og for å frakte flyvraket tilbake til USA.
Senest i juni 2022 styrtet nok et Osprey-fly, denne gangen i USA.
Alle fem omkom.
