Fredag 18. mars styrtet et amerikansk Osprey V-22-fly i Gråtådalen i Beiarn kommune i Nordland.
Alle de fire om bord omkom i styrten.
Flyet deltok i den store militære øvelsen Cold Response.
Flere måneder etter ulykken startet opprydningsarbeidet.
Et lokalt helikopterselskap er leid inn for å gjøre jobben.
Prislappen?
Nesten 50 millioner kroner.
Men det er bare ett problem. Ingen andre helikopterselskap NRK har snakka med har hørt om oppdraget.
De har ikke fått mulighet til å konkurrere om jobben.
Selv om så store oppdrag i utgangspunktet skal ut på anbud.
Bilde tatt på åstedet i Gråtådalen to dager etter ulykken.
Foto: Nordland politidistriktVille gitt et tilbud
– Dette var overraskende.
Det sier Ole Christian Melhus når NRK forteller han om kontrakten Forsvaret har inngått.
Han er administrerende direktør i Helitrans. Selskapet er regnet som et av Norges største innlands helikopterselskap.
– Lasteflyging er det vi jobber med til daglig. Dette er et oppdrag vi definitivt ville gitt et tilbud på, hvis vi fikk muligheten.
Betydelig kontrakt
– Det er en betydelig kontrakt i norsk sammenheng. Kanskje en av de største som har vært ute på mange år.
Det sier Bente Slåtto Steien. Hun er administrerende direktør i Heli-Team AS.
Bente Slåtto Steien reagerer på at de ikke fikk mulighet til å gi et tilbud på jobben.
Foto: Heli-Team– Det er uforståelig at dette ikke har vært ute på anbud. Dette er noe vi ville vurdert å gi et tilbud på.
Melhus mener at Forsvaret burde gitt helikopterselskapene mulighet til å konkurrere på like vilkår.
– Når et oppdrag tildeles et selskap uten at andre får mulighet til å være med i anbudsprosessen, er det betenkelig og leit. Selskapene kan levere pris på et slikt oppdrag over natten, så tidsaspektet vil ikke være en faktor.
Ole Christian Melhus er administrerende direktør i Helitrans.
Foto: HelitransIngen konkurranse
Det er Arctic Aviation AS som har fått jobben med å rydde etter ulykken. NRK har gjort gjentatte forsøk på å få kommentar fra selskapet, uten hell.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har inngått avtalen.
De mener dette var et oppdrag som virkelig hastet. Dermed var det ikke tid til å følge den vanlige praksisen.
Lage konkurransegrunnlag, evaluering av tilbud og gjennomføre forhandlinger ville rett og slett vært altfor tidkrevende.
– Det var derfor umulig å gjennomføre anskaffelsen med konkurranse, skriver Forsvarets logistikkorganisasjon i sin begrunnelse.
Å sette store oppdrag ut på anbud er viktig. På den måten får alle som vil mulighet til å delta i konkurransen om jobben. Samtidig sikrer dette at det offentlige ikke betaler mer enn hva de faktisk må.
Samtidig finnes det unntaksbestemmelser. De kan kun brukes i spesielle situasjoner. Dette var en slik situasjon, mener Forsvarets logistikkorganisasjon.
– Man må ta utgangspunkt i at det de sier er riktig, da er de innafor regelverket.
Det sier Robert Myhre. Han er advokat og har jobbet med offentlige anskaffelser i 20 år. Han er tidligere sekretariatsleder i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
Advokat Robert Myhre har jobbet med offentlige anskaffelser i 20 år.
Foto: Astri Husø / NRK– Veldig skeptisk
Når NRK gjør ham oppmerksom på at ulykka skjedde 18. mars, og at kontrakten med leverandøren ble inngått 30. mai i år, sier han:
– Det syns jeg høres rart ut. Da blir jeg straks mer skeptisk.
– Hvorfor?
– Det er greit at man ikke rekker å gjennomføre en full konkurranse. Men det finnes hasteprosedyrer i regelverket som gjør at man i praksis kan gjennomføre dette på 3–4 uker uten store problemer. Og selv om man kommer dit at man ikke rekker det, så rekker man fint å lage et lite konkurransegrunnlag. Med det tidsforløpet der, så jeg er veldig skeptisk.
– Hvis noen reagerer på at de ikke fikk ta del i konkurransen, hva kan de gjøre?
– Det er klagemuligheter. Men det eneste man oppnår etter at kontrakten er signert og jobben er gjort, er at Forsvaret eventuelt blir ilagt et gebyr, sier han.