Gutten barnevernet svikta

Lille julaften i 2018 rømmer en 13 år gammel gutt fra et fosterhjem i Nordland. Han vil hjem til familien sin i jula. Noen uker senere blir han henta med tvang og plassert på en institusjon der han utsettes for vold.

Vel 10.000 barn er under barnevernets omsorg i Norge. Alt barnevernet gjør skal være til barnets beste. Men ikke alle barn får det bedre der de kommer. Noen får det verre.

Lille julaften 2018:

Den 13 år gamle gutten har vært i beredskapskapshjemmet noen få måneder. Nå har barnevernet gitt han avslag på søknaden om å få feire jula i lag med sine søsken og foreldre.

Han gir beskjed om at han kommer til å rømme. Lillejulaften gjør han det. Etter to timer på flukt sender gutten ei melding til mora om at han er på tur hjem.

Mor forteller at hun ringer barnevernsvakta for å gi beskjed om at gutten hennes har rømt. Og at hun vil gjøre det hun kan for å få han til å reise tilbake.

– Men jeg kunne ikke garantere noe. De takka for at jeg ringte. Så hørte vi ikke noe mer. Vi kunne feire jul i lag.

Januar 2019:

Barnevernet dukker opp hos mor en av de første dagene i januar. Med seg har de to uniformerte politifolk. De finner ikke gutten.

Et par uker senere - tidlig en morgen - banker det igjen på døra. Mor beskriver at mange politifolk og to barnevernsansatte stormer inn i huset. Ifølge barnevernet og politiet er det nå fire politifolk med for å hente gutten.

– De tar fra oss mobilene. Og saumfarer huset, kvisten og loftet. Overalt var de.

Men gutten sover ikke hjemme denne natta, forteller mor. Han har gjemt seg hos andre familiemedlemmer som bor i nærheten.

Mer om dette etter hvert.

– Et koselig hjem

NRK møter mor hjemme i huset der hun bor sammen med gutten og lillesøstera. Vi har valgt å kalle henne "Vivi". Gutten er nå blitt 14 år, Vivi var ung da hun fikk han.

I stua har lillesøster en egen plass med små møbler, på kjøkkenet levende lys og fastelavnsris fra forrige helg. Det er bare et par måneder siden hun fikk gutten hjem. I en sakkyndigrapport fra en psykolog står det å lese at «mors hjem framstår koselig innredet med pene og nyoppussede rom.»

Problemene starta ifølge Vivi i 2010, da gutten gikk i småskolen. Da ble hun alvorlig syk og måtte gå på mye smertestillende medisiner.

– Jeg ble avhengig av sterke medikamenter. Det ble lite søvn og næring og hardt å skulle fungere som mor.

Dokumenter: 2600 sider

Etter hvert ble det anonyme bekymringsmeldinger til barnevernet og mistanke om rus. Siden 2015 har Vivi kjempa mot barnevernet. Hun hevder at hun aldri fikk noe reelt tilbud om hjelp.

– Det var ingen i offentlige etater som spurte hvordan jeg hadde det, og om jeg trengte hjelp. Jeg fikk høre så mange ganger at jeg ikke egna meg som mor. Til slutt mister du sjøltilliten.

Og da hjelper det ikke at familien og andre klapper henne på skuldra og sier hun er bra.

Barnevernet på sin side mener de har tilbudt familien flere hjelpetiltak, men at mor ikke har villet ta imot hjelpa.

Det finnes 2600 sider med saksdokumenter på gutten. Men denne historien skal ikke handle om fortida til familien.

Den skal handle om hva som kan skje med et barn mens det offentlige har omsorgen. Og det skal vise seg at barnevernet i denne saka får mye beklage.

– Røsker han med seg

Tilbake til dagen i januar 2019 som skulle forandre så mye for en ung gutt.

Barnevernet og politiet er kommet for å hente han tilbake etter at han rømte fra beredskapshjemmet. Det er seks voksne mennesker som kommer. Fire politifolk og to fra barnevernet.

Hjemme hos mora finner de han ikke.

De blir ifølge Vivi værende i huset i timer mens de venter på at gutten skal dukke opp. Etter hvert finner de ut hvor han er.

– De røsker han med seg fra rommet der han ligger og sover. Han får ikke si «hade» til oss før de tar han med og flyr av gårde med han.

Gutten havner på en institusjon for ungdom. Politiet følger med helt fram, noe gutten også ønsker.

– Kjente han ikke igjen til slutt

På akuttinstitusjonen er de fleste andre som bor der eldre enn han. Her skal ungdommene helst ikke være mer enn seks uker. Dette er et midlertidig stoppested mens de venter på et annet tilbud, et fosterhjem som passer.

Mange kommer hit med vanskelige følelser etter å ha blitt fjerna brått og uventa fra sine foreldre. Det kan føre til uro.

Vivi forteller at hun har kontakt med sønnen på mobil mange ganger om dagen. Hun er svært bekymra.

Andre ungdommer kommer og går. Men gutten blir værende. Det blir vår. Og sommer. Nå får mor endelig møtt han. Hun ser at gutten hennes er blitt helt forandra.

– Det virka som han satt i et fengsel. Og de hadde skada han. Jeg kjente han ikke igjen til slutt. Han var spydig og frekk, null respekt for meg ... for å si det sånn.

Under barnevernets omsorg blir gutten utsatt for vold i institusjonen. Han er i ei ulykke, får drapstrusler mot seg og begynner å ruse seg. Og mere til.

– Du ser at han har levd et hardt liv, for å si det sånn. De ødela alt for han.

Hva gjør det med ei mor å møte en gutt som er så forandra?

– Det er hjerteskjærende. Du føler deg maktesløs og rådløs. Og spør: hva kan jeg gjøre for å reparere dette? Arrene vil alltid være der.

Guttens advokat: – Helt forferdelig

Bufetat, som er det stalige barnevernet, forsøker å finne et bedre og mer varig tilbud for gutten. Men de greier ikke å finne et forsterhjem som passer. Tida går. Gutten blir på institusjonen i ni måneder. Mens seks uker egentlig er maks.

Over tre millioner koster det å ha gutten der så lenge.

– De pengene kunne de ha brukt på å hjelpe. I stedet for på å ødelegge, sier mor.

Guttens advokat, Janne Fjelnseth, forsøker å slå alarm om hvordan gutten har det. Hun sier mye har gått galt.

– De reiv opp en «stille» gutt fra hans kjente miljø mot hans vilje og plasserte han på en institusjon langt hjemmefra. Konflikten mellom barnevernet og mor ødela også mye.

Fjelnseth har vært advokat for flere barn på institusjon. Ifølge henne er dette ikke ei unik sak.

– Det var helt forferdelig. Han kom også inn i et uheldig ungdomsmiljø utenfor institusjonen. Han utvikla store adferdsproblemer, som han ikke hadde fra før.

Bufetat: – Bare å beklage

Regiondirektør Pål-Christian Bergstrøm og hans folk i Bufetat har ansvaret for de statlige barnevernsinstitusjonene. Det er også de som skal finne et passende fosterhjem når kommunen ber om det.

Her var bestillinga fra kommunen akuttplassering i institusjon, og da har Bufetat plikt til å finne en plass.

Planen fra kommunen var videreføring etter akuttoppholdet til et fosterhjem. Bergstrøm forteller at de gjentatte ganger prøvde å finne et fosterhjem til gutten. Uten å lykkes.

– Vi kan ikke pålegge noen å ta imot et barn i sitt hjem, og har utfordringer med å rekruttere fosterhjem. Dersom vi ikke kan tilbakeføre barnet mens vi leiter, ja da blir et akuttiltak dessverre eneste løsninga.

Er det ofte dette skjer?

– Nei, det skjer ikke ofte. Dette er et unntak der han blir værende for lenge.

Bergstrøm sier de har faglærte trygge voksne som jobber i institusjonene, som er gode på å ivareta barn i en uavklart livssituasjon.

– Så er det dokumentert at det har vært episoder under dette oppholdet som har vært uheldige for gutten. Og det er bare å beklage at det har skjedd.

Hvordan er det mulig å bli utsatt for vold på en institusjon?

– Det er heldigvis svært sjelden at det oppstår situasjoner der det er vold mellom beboere i våre institusjoner. Dette er ei sak som avviker fra de fleste andre saker.

Januar 2020:

Ett år etter at gutten ble henta av barnevern og politi skal saka opp i fylkesnemnda. Mesteparten av tida har han vært på institusjonen. Foreldrene krever at omsorgsovertakelsen for gutten skal oppheves. Og at mor skal få tilbake omsorgen.

Mor og far er til stede, det er også deres advokater og barnevernet med sin advokat.

Gutten har fått innvilga å bruke egen advokat i nemnda, sjøl om han er bare 14 år, og har dermed fått såkalte partsrettigheter. Det er tredje gang Vivi møter i nemnda.

– Du går inn i nemnda og tenker at det går til h..... For man har opplevd så mye negativt.

Det er ofte steile fronter i nemnda som skal avgjøre saker der barnevernet og foreldrene ikke blir enige. I nesten alle sakene, i 89 prosent for omsorgsovertakelse, vinner barnevernet fram. Foreldrene taper.

Nye tall NRK har fått tilgang til viser at tallene er stabile over flere år. Bare i Nordland, der denne saka er oppe, har det skjedd noe de siste to årene. Her vinner foreldrene fram i én av tre saker. Kanskje er det håp for mor og gutten?

Større sjanse å vinne i Lotto

Vivi mener det er større sjanse å vinne i Lotto enn i fylkesnemnda. Advokaten hennes sier det er 50/50 denne gangen.

Det er tre nemndmedlemmer som skal avgjøre framtida deres. De har lest sakspapirene på forhånd. Mye av det som står der er beskrevet av barnevernet.

– Du føler blikket på deg når du kommer inn i rommet. Det er kjølig og kaldt. Ikke et smil eller et hei. Egentlig har du mest lyst til å åpne kjeften og brøle. Så starter de å grave og spørre, mest om gamle ting.

«Hva kan du gjøre bedre, hvilken plan har du, hvilken jobb har du ...»

– Jeg sa til dem at jeg gir aldri opp. Jeg kommer til å slåss med nebb og klør.

– Dere bør tenke dere om 10 ganger

Mot slutten av første dag i nemnda er det guttens tur. Han har stilt krav om at saksbehandleren fra barnevernet ikke skal være til stede når han forklarer seg. Hun går derfor ut av «rettssalen» før gutten går opp i vitneboksen.

Mor sier hun ble rørt over hvor flink han er til å ordlegge seg, uten å bli sint.

Men da han får høre at barnevernet har fått plass til han på en ny institusjon med 20 unger er det vanskelig å beherske seg, forteller mor.

– Jeg skal aldri på en ny institusjon, jeg skal heim. Flytter dere meg så skal jeg rømme hele tida, sier gutten.

Mens gutten er på institusjon under barnevernets omsorg begynner han med sjølskading. Under forklaringa si bretter han opp genseren og viser fram ermene.

Ifølge mor ser nemndslederen bort.

– Dere bør tenke dere om 10 ganger før dere henter en unge og sier det er til barnets beste, sier gutten i nemnda.

På andre dag skjer det mer som får betydning. Barnevernet har ei stund vurdert å overta omsorgen også for lillesøster, og mors advokat har krevd at det lages en sakkyndig rapport.

Den nye rapporten konkluderer med at mor er fullt ut i stand til å ha omsorgen for dattera, og at det heller ikke må settes inn hjelpetiltak.

Sakkyndig mener det vil skade gutten betydelig dersom han blir flytta nok en gang.

Nå «kaster kommunen kortene». De blir enige om å finne ei løsning.

Barnevernet: – Ikke barnets beste

Barnevernsleder Arve Rolandsen er den som formelt tar avgjørelsen. Han leder barnevernet for 60.000 innbyggere, i Bodø og noen nabokommuner.

Sjøl er han bare direkte involvert i de vanskeligste sakene. Som denne. Da bruker han sitt «moralske kompass».

– Jeg tok en alvorlig tenkepause på kammerset mitt. Da ble det tydelig for meg at dette kan vi ikke fortsette med.

Barnevernet har stor makt, men det finnes ei grense for hva som er riktig myndighetsutøvelse, mener han.

– Barnevernet skal sørge for at unger har det bra. Her var det jo det motsatte som skjedde. Vi fant ut at det vil holder på med ikke virker. Da tok jeg konsekvensen av det.

Ber om unnskyldning

NRK møter Rolandsen på det store kontoret hans. Det var her han sjøl møtte gutten for første gang like etter at saka var oppe i fylkesnemnda.

På møtet Rolandsen har innkalt til er også foreldrene og advokaten og til stede. De som var der har fortalt at Rolandsen retter blikket direkte mot gutten når han snakker.

– Jeg sa til han at jeg beklaga at vi var havna her og ikke hadde greid å få det til bedre på hans vegne. Det gikk ganske galt. Det vi gjennomførte ble ikke til ditt beste, sa jeg til han.

Rolandsen sier barnevernet alltid skal handle ut fra hva som er barnets beste. I denne saka ble det de kunne tilby ikke til guttens beste, han fikk det verre.

– Det er en del av mitt lodd med det ansvaret jeg har. I denne saka var det ikke vanskelig i det hele tatt. Men budskapets innhold var alvorlig, at vi ikke hadde lyktes.

Får du ikke dårlig samvittighet når du vet hva gutten har vært gjennom?

– Jo, jeg har reflektert over hvorfor jeg ikke tok beslutninga fire måneder tidligere. Jeg har nok levd for lenge i håpet. Og det tar jeg kritikk for, ja.

Etter intervjuet med NRK skal Rolandsen møte nye foreldre i samme ærende.

– Noen vil si det er nokså utradisjonelt at barnevernet ber om unnskyldning. Jeg skal ha et telefonmøte her nå klokka 12. Da kommer det samme til å skje igjen. Så det skjer ja.

Mors advokat: – Et maktovergrep

«Gratulerer med god innsats og gode omsorgsevner.»

Det skrev advokat Rikke Arnesen da hun sendte sakkyndigrapporten over til sin klient Vivi. Arnesen har det siste året vunnet flere saker i fylkesnemnda i Nordland.

– Slik jeg kjenner saka er jeg ikke forundra over at barnevernet ville sjekke ut denne familien. Men de låste seg på et tidlig tidspunkt opp mot en omsorgsovertakelse.

Og når barnevernet først kommer inn i det sporet så er det vanskelig å komme ut av det, ifølge Arnesen.

– Det er klart at når foreldre får slike beskjeder så låser de seg, de blir livredde. De begynner å skjule og vil ikke ha barnevernet inn i huset. Ting blir veldig vanskelig.

Arnesen mener det er mye som har gått galt i denne saka.

– Når barnevernet går inn og fjerner et barn fra hjemmet da skal de være ganske sikker på at det de kan tilby på andre sida er vesentlig bedre enn det foreldrene kan tilby. Her skjedde det motsatte, han fikk mye dårligere omsorg.

Advokaten mener kommunen underveis har gjort alfor lite for å skaffe seg dagsferske opplysninger om familien.

Hva tenker du om aksjonen da de henta gutten?

– Det er hårreisende og misbruk av politiets ressurser. Barnet vet at politiet tar skurkene og tyvene. Også kommer politiet og tar barnet, hva gjør det med barnet?

«Kjærlighet» inn i loven

I 2018 kom det forandringer i barnevernloven, barnets beste står i sentrum og presiseres. Arnesen er spesielt fornøyd med at «kjærlighet og trygge rammer» er blitt lovfesta. Og at barnevernet skal samarbeide med foreldre med respekt og forståelse.

– Et kraftig signal fra myndighetene, som hadde behov for å presisere. Jeg mener at med dette er lovverket godt nok. Det er praksisen det er noe feil med.

Advokaten sier gutten hadde det ustabilt mens han var under barnevernets omsorg. Han hadde ikke en opplevelse av kjærlighet og ble ikke tatt på alvor.

– Dette er et maktovergrep mot gutten. Vi voksne kan alltids klare oss. For gutten ble det en umulighet, han fiksa rett og slett ikke den nye tilværelsen. Han hadde ikke trygge rammer rundt seg, mye ble ødelagt for han.

– Null respekt

Vivi og familien fikk altså en beklagelse direkte fra lederen i barnevernet.

– Ja, de reiste seg opp på møtet og tok oss i hånda. Men jeg hadde mest lyst til å be dem om å reise langt vekk, jeg har null respekt for dem.

Vivi sier hun skjønner at det må finnes et barnevern, men hun mener de må gjøre jobben sin på en ordentlig måte.

– Og spørre: hva kan vi gjøre for dere? Det er ingen som kjenner ungen sin bedre enn du som mor gjør.

Mars 2020:

Vivi våkner til nok en mail fra sin advokat, denne gang kommer bekreftelsen hun har venta på. Det står svart på hvitt at omsorgsovertakelsen er formelt oppheva. Slik barnevernslederen fortalte om på møtet de hadde.

Ved middagsbordet senere på dagen blir det mange tårer. Hun forteller gutten at hun har ei gladnyhet: Barnevernet har ikke lenger har omsorgen over han.

– Er det sant?, sa han. Ja, sa jeg. Nå er det mamma, også pappa da, som bestemmer. Vi klarte det til slutt.

For gutten betyr det alt at han skal få være hjemme, det blir lettere å gå på skolen, gjøre lekser, møte kompiser, han får spise maten mamma lager. Leve det livet som alle fortjener å leve, sier mora. Uten å må føle andres blikk på seg.

Vivi ønsker seg ro og stabilitet framover. Hun får hjelp hos en sakkyndig psykolog til å følge opp barna.

– Det er vi som må reparere skadene gutten fikk mens barnevernet hadde ansvaret for han. Vi som foreldre har den tyngste jobben nå.

Hva nå?

– Jeg skal være der og støtte han, fullt ut, uansett. Man har et ansvar, jeg har ikke fått dem for å sette dem til side. Det er ungene som skal fram i livet, ikke vi.

Guttens far har lest gjennom saka, og stiller seg bak mors fortelling.

• Les: Brørne blei feilaktig henta av barnevernet: – Eg hadde få vener. Så mista eg familien
• Les: Norge dømt i to barnevernssaker i Menneskerettsdomstolen
• Les: «Kjære barnevernet – jeg vil hjem til mi ekte mor»