– Jeg blir bekymret og lei meg når jeg ser oppover gata mi, sier Tabita Berglund.
Hun har bodd i Røros sentrum siden 2019, og har engasjert seg i saken om å stramme inn reglene for boplikt.
– Det er nesten like mange tomme og mørke hus som det er helårsboliger.
Siden 1975 har det vært boplikt på alle eiendommer innenfor sentrum i Røros, for å unngå at helårsboliger står tomme store deler av året.
Det betyr at dersom du kjøper et hus, må noen bo i det. Arver du huset gjelder ikke disse reglene.
Redd folk lurer seg unna
I en undersøkelse kommunen har gjort viser det seg at 111 av 567 hus er ubebodd.
– Så er jo spørsmålet hvor mange av dem som er arvet, og har lov til ikke å bo der, sier Guri Jortveit.
Hun er redaktør i lokalavisen Arbeidets Rett og forteller at noen er redd folk lurer seg unna boplikten. Folk er også bekymret for at så mange arver, at husene likevel blir stående tomme.
– Det er noe av problemet, at det sanksjoneres ikke. Det sklir ut, sier Jortveit.
Berglund sier tallene fra kommunens undersøkelse er moderate, og mener det reelle tallet er enda høyere.
– Det er mulig å jukse med boplikten, så vi regner med at det reelle antallet fritidsboliger i Røros sentrum i dag er omtrent 140.
– Mange vil jo at det skal håndheves, og det viser seg at kommunen finner det veldig vanskelig. Det er jo ressurskrevende, sier Jortveit.
Uenige om hva som bør skje
I løpet av våren skal kommunestyret bestemme om boplikten skal skrotes helt, eller strammes ytterligere inn.
Høyre-politiker Ole Jørgen Kjellmark mener boplikten i kommunen må skrotes helt, fordi den ikke fungerer. Han tror standarden på mange av trehusene i sentrum er årsaken til at folk ikke vil bo der fast.
– I stedet for å bruke tvang er jeg heller tilhenger av å bruke positive virkemidler. For eksempel ved å legge til rette med parkering, lekemiljø for barna og ikke minst moderne komfort inne i husene, sier han.
På andre siden mener varaordfører Christian Elgaaen (SV) at boplikten må innskrenkes, og at fritaket for folk som arver bolig må fjernes.
– Fordi vi ser at veldig mange hus står tomme og brukes som fritidsboliger helt lovlig.
Han ønsker at folk skal bo i sentrum hele året.
– Røros må ikke bli noe museum, det skal være en aktiv bergstad der det bor folk, gjerne familier med barn, sier han.
Er du for eller mot boplikt?
Elgaaen er ikke helt enig i at standarden på husene er dårlig, og sier at mange av dem er pusset opp gjennom årene.
Redd for en økende andel fritidsboliger
Røros er et populært sted å skaffe seg fritidsbolig, med både natur, kultur og byliv.
Berglund bor i et område i sentrum som heter Flanderborg. Der står allerede halvpartene av husene tomme. Nå er hun redd for hva det vil gjøre med lokalsamfunnet.
– Røros sentrum vil jo sakte men sikkert dø ut.
– Det vil fortsatt bo folk på Røros, men de gamle husene i sentrum kommer til å bli et sammenhengende hyttefelt.
Berglund peker på den aldrende befolkningen i byen.
– Vi har også en demografi på Røros som tilsier at mange hus skal gjennom arveoppgjør om få år.
Valgte vekk boplikt etter 45 år
Områder med boplikt er ofte ved sjøen eller i fjellområder – steder hvor det er attraktivt å ha fritidsbolig.
Det sier seniorrådgiver Maja Sandvik Schartum i Landbruksdirektoratet.
Men de siste 16 årene har antallet kommuner som har regelen gått ned. I 2008 var 70 kommuner med boplikt, mens det i år er 41.
– Årsakene kan nok være mange. Kommunene kan eksempelvis mene at det ikke er nødvendig med boplikt for å hindre at helårsboliger blir brukt til fritidsformål, eller at forskriften ikke fungerer etter hensikten, sier Schartum.
Risør er en av kommunene som i 2023 avviklet boplikten etter 45 år, fordi de ikke synes det fungerte.
I Hol kommune gikk de motsatt vei da de i 2022 valgte å stramme inn reglene av samme grunn.
Ved en gjennomgang fant de ut av 60 prosent av helårsboligene sto tomme. Unntaket for hus som går i arv ble dermed fjernet, og nå gjelder boplikten også for dem.
– Hol kommunestyre mener med vedtaket i 2022 at dette unntaket må være opphevet dersom lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense skal virke etter sin hensikt over tid, sier leder for plan og utvikling Kamilla Holberg Mjøsund.