Nordlandsbanen, rein påkjørt av tog, Kvalfors bruk
Foto: Ole Henrik Kappfjell

Døden på skinnene

– Det første du kjenner er lukta. Da vet du at du nærmer deg stedet hvor toget har kjørt inn i reinflokken. Så er det synet. Jernbanesporet som er farget rødt.

I februar i år mistet reineier Ole Henrik Kappfjell i Grane lengst sør i Nordland flere rein da et godstog på Nordlandsbanen dundret inn i reinflokken og drepte åtte dyr.

– En rein var regelrett kløyvd i to. Ellers var det ingenting igjen. Dyrene hadde nærmest eksplodert. Det var bare kjøttslintrer og blod i skinnegangen.

– Elver av blod

Ole Henrik Kappfjell

Ole Henrik Kappfjell har drevet aktivt med reindrift i 25 år. Han er fortvilet over at hans stemme ikke blir hørt. – Det er en skam at et så rikt land som Norge ikke kan prioritere å få slutt på disse dyrelidelsene.

Foto: Privat

For reineieren startet den møysommelige jobben med å lete etter skadde dyr for å få dem avlivet.

– Når telefonen ringer midt på natta, vet du at det er Jernbaneverket. Da er det bare å hive på seg ytterklærne og komme seg ut, sier Kappfjell.

På sju av dyrene ble ørene funnet slik at eierskapet kunne fastslås.

– På det åttende dyret var hodet borte. Når det ikke kan fastsettes eier til reinen, tilfaller erstatningen for dyret reinbeitedistriktet, forklarer han.

Nordlandsbanen reinpåkjørsel

BLODIG TOGSTREKNING: Fem av seks reinpåkjørsler langs norske skinneganger skjer på Nordlandsbanen. Bare siden 2013 er 2204 dyr blitt drept av toget på langs den 729 kilometer lange togstrekningen. 1136 var rein. Her fra Vefsn i februar.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

– Mener vi driver dyrene til jernbanelinja

Så langt i vinter har over 350 elg og rein blitt meid ned av tog på Norges blodigste jernbanestrekning.

Ole Henrik Kappfjell har mistet 30 dyr – 25 av dem simler, som utgjør produksjonsdyr. I samme periode har bare en rein måttet bøte med livet på E6 mellom Laksfors og Mosjøen.

– Du venner deg aldri til å se maltrakterte rein. Når dyrene ligger der knust og drept i jernbanesporet vinter etter vinter undrer du på hvorfor du holder på med dette. Skal det aldri ta slutt?

Når jeg tar kontakt med myndighetene for å høre hva som gjøres for å hindre flere reinpåkjørsler, føler jeg meg som et levende gnagsår.

– Så er det kommentarfeltene i media. Noen mener vi driver dyrene ned på jernbanelinja for å få erstatning. De skulle bare visst, sier Kappfjell.

24 rein påkjørt og drept på Nordlandsbanen

I 2013 ble 24 rein påkjørt og drept på sørsiden av Fallmoen tunnel. Reineier Ole Henrik Kappfjell måtte også den gang gå langs Nordlandsbanen for å telle døde dyr.

Foto: Privat

2204 dyr togdrept på tre år

Den 729 kilometer lange Nordlandsbanen kjører gjennom flere vinterbeiteområder for tamrein, både på Saltfjellet, Helgeland og i Trøndelag. Det er når reinflokkene flytter fra barmarksbeite til vinterbeite, og tilbake igjen, at de fleste påkjørsler inntreffer.

I løpet av de siste tre årene har 2204 dyr blitt togdrept på Nordlandsbanen. Av disse var 1136 rein, 675 elg, 160 sau, 42 rådyr og 15 ørner.

Så langt i vinter har Kappfjell og de andre reineierne i området mistet om lag 90 dyr. Det er mer enn i hele fjor, da cirka 70 ble drept.

Verst var det skrekkvinteren 2012, da reineierne sør på Helgeland mistet 250 dyr mellom Mosjøen og Kvalfors i løpet av noen få uker. Den blodigste dagen var 29. april da 53 rein ble meid ned og drept av et godstog på kommunegrensa mellom Grane og Vefsn i en og samme smell.

– Vi lurer på om det er en uthalingstaktikk. Venter myndighetene på at reindrifta skal gi opp? Da vil i så fall problemet løse seg selv, uttalte leder Torstein Appfjell i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt til NRK den gang.

Vanskelig å erstatte

reinpåkjørsel 29.04.2012 eiterstrum

53 REIN I EN SMELL: 29. april 2012 ble 53 rein ble meid ned og drept av et godstog på kommunegrensa mellom Grane og Vefsn i en og samme smell.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

Kappfjell og de andre reineierne fikk erstatning fra Jernbaneverket for å erstatte reinen som måtte bøte med livet.

– Men i realiteten er det nærmest umulig å erstatte drektige simler. Verdien av rein som er født og vokst opp her, og som kjenner landskapet og området, er uerstattelig. Disse dyrene danner basis for reindriften.

For å kompensere det store reintapet i 2012 kjøpte han inn livdyr fra Sverige. Prisen for dyrene samt transportkostnadene for å frakte reinen til Norge ble mye høyere per rein enn erstatningen Jernbaneverket betaler per dyr.

– Reinsimlene som ble kjøpt inn fra Sverige i desember det ene året ble påkjørt og drept av toget i november året etter, på samme strekning. Regnestykket i kroner og øre går i minus hele veien, sier Kappfjell.

Lemlestet og knekte bein

Når elg eller ørn blir påkjørt av toget er det viltnemndene i kommunene som må rykke ut for å avlive skadde dyr.

Hans-Gunnar Otervik, som er leder i viltnemnda i Vefsn, synes det har vært altfor mange dyrepåkjørsler denne vinteren.

– Vi har ikke eksakt tall ennå, men det er nok rundt 50 elg og 90 rein bare i Vefsn.

Han, og de fem andre som utgjør Viltnemndas faste stab, må ha med seg en egen sikkerhetsvakt fra Jernbaneverket når de rykker ut til en togpåkjørsel.

– Påkjørslene på jernbanen skjer gjerne om kvelden eller natten. De fleste dyrene dør momentant, men noen lider fram til de blir avlivet. De som lider har som regel fått kappet av bein eller så lemlestet at de ikke kommer seg langt vekk fra sporet.

Massivt krav om flere viltgjerder

Fem av seks reinpåkjørsler langs norske skinneganger skjer på Nordlandsbanen. Likevel er det bare satt opp 13 kilometer viltgjerde – fire kilometer på Saltfjellet og ni kilometer ved Majavatn helt sør i Nordland.

I tillegg skal Jernbaneverket og Statens vegvesen sette opp et gjerde på 6,3 kilometer fra Lønsdal stasjon til Kjemågnasen tunnel da anleggsvirksomhet i forbindelse med E6-utbygging øker faren for at rein trekker opp til jernbanelinja.

Til tross for at både reineierne, viltnemnda, Sametinget, Fylkesmannen i Nordland og Mattilsynet mener viltgjerder er det mest effektive tiltaket, er ikke Jernbaneverket overbevist.

Kevin Berg setter opp reingjerder på Saltfjellet

SALTFJELLET: Så langt er det bare satt opp 13 kilometer viltgjerde på Nordlandsbanen – fire kilometer på Saltfjellet (bildet) og ni kilometer ved Majavatn helt sør i Nordland.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Den eneste farbare vei for å få ned dødstallene er gjerding. Nå står Rossvoll-Eiterstraum i Vefsn for tur, men det virker som Jernbaneverket trenerer saken på grunn av anleggskostnader og framtidig vedlikehold. Hvert år dør saken ut når snøen smelter. Jernbaneverket må iverksette planarbeidet omgående, krever Otervik.

– Døgngjeting umulig

Ole Henrik Kappfjell og de andre reineierne i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt mener det er umulig stanse togpåkjørslene, med mindre det settes opp fysiske sperrer som hindrer reinen i å komme på togskinnene. Kravet er et 25 kilometer langt gjerde mellom Laksforstunnelen til Mosjøen.

Laster kart, vennligst vent...

VIL HA GJERDE: Reineierne i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt ønsker seg et 25 kilometer langt viltgjerde mellom Laksfortunnelen og Mosjøen.

– Jernbanelinja skjærer gjennom reinbeitedistriktet på langs, og det er praktisk umulig for et fåtall reineiere å døgngjete en strekning på flere titalls mil for å hindre at dyr blir påkjørt, sier Torstein Appfjell som er reineier og leder i reinbeitedistriktet.

Prislappen for et såpass langt gjerde vil trolig komme på flere titalls millioner kroner. Men investeringen vil lønne seg på sikt, ifølge reineierne.

– For hver rein som blir påkjørt, koster det Jernbaneverket 10.000 kroner. Over år vil det lønne seg å bygge gjerde. I Sverige har de fått det til, sier Appfjell.

Torstein Appfjell

Torstein Appfjell mener Jernbaneverket må se til Sverige.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

– Dyrt å bygge gjerder

I Sverige har myndighetene bygget milevis med viltgjerder langs jernbanen, og redusert påkjørslene med mellom 60 og 95 prosent. Men Jernbaneverket i Norge har ikke satt av en eneste krone til nye gjerder langs Nordlandsbanen i handlingsplanen fram til 2017.

I februar uttalte Jan Birger Almåsbro, som har ansvar for teknisk støtte i Jernbaneverket i område nord, til NRK at gjerding ser ut til å være det mest effektive tiltaket for å hindre dyrepåkjørsler.

Men dette er ikke Jernbaneverkets offisielle syn. I stedet jobber de med andre tiltak som gir bedre effekt per investert krone.

Thor Brækken, banesjef ved Ofotbanen.

Thor Brækkan mener reingjerdene har usikker effekt.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

– Å bygge viltgjerder på store deler av Nordlandsbanen er kostbart og har en usikker effekt. Et gjerde vil også ha negative sider som barriere for dyr og mennesker, sier områdedirektør Thor Brækkan i Jernbaneverket Område Nord.

Da Norsk institutt for naturforskning (NINA) analyserte viltgjerdet på Saltfjellet konkluderte man med at gjerdet ikke hadde noen påviselig effekt, men bare forflyttet dyrepåkjørsler til der gjerdet slutter eller begynner.

Det synes reineierne er en dårlig unnskyldning for å ikke ville satse på flere viltgjerder.

– Når reinen møter et stengsel, vil den søke ut til sidene for å komme fram. Denne konklusjonen betyr fire kilometer gjerde ikke er tilstrekkelig. Det er for kort til ha ønsket effekt, sier Torstein Appfjell.

– For lite kunnskap

Ifølge Thor Brækkan i Jernbaneverket er problemet med dyrepåkjørsler komplekst og det finnes ingen enkle løsninger.

Etter NINA-rapporten er det en erkjennelse at vi fortsatt har for lite kunnskap. Vi kjører nå et prosjekt hvor vi legger opp til et nært samarbeid med reindriftsnæringen og reindriftsforvaltningen for å innhente mest mulig kunnskap derfra. Vi vil avdekke hvordan beitearealene langs banen benyttes fra år til år, bestandsvariasjoner, hvilke tiltak næringen selv iverksetter for å forhindre påkjørsler, samt se nærmere på hvilken effekt våre egne tiltak har hatt. Prosjektet skal resultere i forslag til tiltak som gir størst mulig effekt.

Nordlandsbanen reinpåkjørsler

DYRETRAGEDIE: – Du venner deg aldri til å se maltrakterte rein. Når dyrene ligger der knust og drept i jernbanesporet vinter etter vinter undrer du på hvorfor du holder på med dette, sier reineier Ole Henrik Kappfjell. Her fra Vefsn i februar.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

Dyrepåkjørslene medfører hvert år en betydelig kostnad for Jernbaneverket. I fjor ble det utbetalt 4,5 millioner kroner i erstatning til reineierne, men beløpet har vært oppe i ti millioner per år. Dette beløpet innbefatter også oppryddingsarbeid langs linjene etter påkjørsler av vilt.

– Bruker for lang tid

Monica Iveland, Fylkesmannen i Nordland

STORE LIDELSER: Landbruks- og reindriftsdirektør i Nordland Monica Iveland hos Fylkesmannen i Nordland kaller det som hvert år utspiller seg på Nordlandsbanen for en dyretragedie.

Foto: Emil Indsetviken / NRK

Landbruks- og reindriftsdirektør i Nordland Monica Iveland hos Fylkesmannen i Nordland bekrefter at gjerder er et effektivt tiltak mot reinpåkjørsler. Hun følger nøye med på de tapsforebyggende tiltak som Jernbaneverket har satt i verk.

– Samferdselsdepartementet har sagt at det er Jernbaneverket som har ansvar for å komme med tiltak. Vi mener Jernbaneverket bruker for lang på å få bukt med dyretragediene.

Mattilsynet: – Uakseptabelt

Reinsdyr påkjørt på Nordlandsbanen

LED EN UKE: Ifølge Mattilsynet lå denne reinkalven hardt skadet i én uke før den ble funnet og avlivet. Reinkalven ble påkjørt av toget på Nordlandsbanen sør for Mosjøen.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

Da NRK skrev om en hardt skadd reinkalv som ble liggende en uke før den ble avlivet, uttalte Mattilsynet at togselskapene brøt dyrevelferdsloven.

– Det er uakseptabelt at et stort antall dyr lider unødig, og det er bekymringsfullt at tallene ikke går ned – særlig på skadde dyr, eller dyr som er påkjørt og ikke meldt av fører, sier seniorrådgiver Vibeke Elvenes i Mattilsynet region Nord.

Mattilsynet har ingen hjemmel i dyrevernsloven for å kunne pålegge Jernbaneverket å sette opp viltgjerder, men Mattilsynet region Nord opplyser til NRK at de jevnlig melder problemstillingen oppover i Mattilsynet og videre til Samferdselsdepartementet.

Heller ikke Elvenes er imponert over framgangen hos Jernbaneverket.

Vibeke Elvenes

UAKSEPTABELT: – Det er uakseptabelt at et stort antall dyr lider unødig, og det er bekymringsfullt at tallene ikke går ned, sier Vibeke Elvenes i Mattilsynet.

Foto: Robin Mortensen/NRK

– Det kan virke som om dette arbeidet går veldig sent. Det som er viktig for Mattilsynet er at dyr som lider får hjelp og at tallene går ned. Vi vil skaffe oss ny oversikt og innhente fakta, og agere der vi kan det, sier Elevenes.

Områdedirektør Thor Brækkan i Jernbaneverket har forståelse for at det er ønske om at Jernbaneverket skal gjøre mer.

– Vi mener imidlertid at vi gjør en hel del. Jernbaneverket skal i en toårsperiode bruke 15 millioner kroner på å rydde vegetasjon i en bredde på cirka 12–20 meter ut fra sporet mellom Steinkjer og Bodø. Vi yter også økonomisk støtte til reindriftsnæringen for bruk av helikopter ved flytting reinflokker. Dette vil vi også fortsette med framover.

Kastet ut våpnene

Tidligere hadde lokførerne våpen om bord i togene, for å avlive skadde dyr. I dag er praksisen at NSB og CargoNet melder ifra til Jernbaneverket, samt politiet og viltnemnda, når elg og reinsdyr blir påkjørt.

Mattilsynet krevde for to år siden at togselskapene gjeninnfører våpen i togene. Men togselskapene kan med loven i hånd nekte å ha våpen om bord.

– I 2009 kom det en avklaring i paragrafen om hjelpeplikt i dyrevelferdsloven. Nå holder det å varsle dyreeier som har ansvar for at dyret avlives på humant vis. Dersom ikke dyreeier er tilgjengelig, skal politiet varsles, sier Vibeke Elvenes i Mattilsynet.

Rådgiver for skog/utmark Hans-Gunnar Otervik i Vefsn kommune synes Mattilsynet kunne vært mye tøffere.

– Mattilsynet er altfor passiv. De kunne ha engasjert seg mye mer. Det er jo tross alt et stort antall dyr som lider hver vinter. Man kan jo bare spekulere på hvorfor de er så passive i denne saken når de ellers gjør en god jobb med å passe på dyrevelferden, sier Otervik i viltnemnda.

– Går i glemmeboka

Snart er det vår på Helgeland, og store reinflokker skal forflytte seg fra vinterbeitene i øst til sommerbeitene på kysten. Det betyr kryssing av jernbanesporene på Nordlandsbanen. Reineierne har full beredskap for at forflyttingen skal gå smertefritt.

– Reinen blir flyttet med bil, men det kan være utfordringer med å få med seg alle. I april når simlene skal kalve, vil noen «hjem» og begynner å vandre. Det er et problem at jernbanen deler beitedistriktet i to. Jernbaneverket vil ha oss vekk fra beiteområdene. Men det er ikke så enkelt. Det er ikke flust med beiteområder, sier Appfjell.

Ole Henrik Kappfjell tviler på at det blir satt opp noe viltgjerde mellom Laksforsen og Mosjøen med det første.

– Vår stemme blir ikke hørt. Kampen og fortvilelsen vår går i glemmeboka, sier han.

Vil ikke havne på museum

Otervik i Viltnemnda i Vefsn deler frykten til reineieren.

– Det er det samme som skjer hvert år. Når våren kommer er saken glemt fra Jernbaneverkets side før den dukker opp igjen når vi får en ny vinter med samme værforhold og mange påkjørsler.

Carola Karl Urvik, gruppeleder Vefsn Venstre

UETISK: – Jeg synes det fullstendig uetisk og en stor dyretragedie, i tillegg til de samfunnsøkonomiske belastninger, og store tap for reinsdyrnæringen som blant annet mister råstoff til videreforedling, sier Venstrepolitiker Carola Karl Utvik i Vefsn.

Foto: Per Anders Hoel, Vårt Land

Lokalpolitiker Carola Karl Urvik frykter flere blodige massakre utenfor stuedøra si.

– Vi vet at også april og mai er utsatte måneder fordi reinsdyrene trekker inn i sine kalvingsområder. I løpet av de siste 10 år har store antall dyr måtte bøte med livet her. Det haster å bygge gjerder, sier hun.

Torstein Appfjell, som er leder for reinbeitedistriktet sør i Nordland, mener han må være optimist på vegne av næringen.

– I mørke øyeblikk kan jeg tenke at jeg ender på museum, som den siste reineieren som kjempet mot jernbanen, og tapte. Men jeg har tro på denne næringen. At jeg skal kunne overlevere driften til mine barn.

Dyrepåkjørsler med tog i Norge 2013-2016

Nordlandsbanen Trondheim-Bodø

2013

2014

2015

Elg

312

103

260

Rådyr

13

15

14

Sau

76

24

60

Rein

503

200

433

Ørn

9

3

15

Rørosbanen Hamar-Støren

Elg

159

150

111

Hjort

23

11

16

Rådyr

41

14

30

Sau

35

31

33

Rein

5

9

6

Ørn

1

2

4

Dovrebanen Oslo-Trondheim

Elg

113

85

92

Hjort

33

35

32

Moskus

3

9

17

Rådyr

41

36

60

Sau

122

96

109

Ørn

5

1

3

Bergensbanen Oslo-Bergen

Elg

38

23

42

Hjort

14

11

15

Rådyr

19

9

21

Sau

23

23

60

Sørlandsbanen Drammen-Stavanger

Elg

32

28

21

Hjort

1

10

3

Rådyr

58

120

38

Sau

31

13

22

Østfoldbanen Oslo-Halden

Elg

30

17

6

Hjort

1

2

4

Rådyr

44

40

26

Sau

9

2

4

Vestfoldbanen Drammen-Skien

Elg

24

9

6

Hjort

3

3

4

Rådyr

48

29

26

Sau

2

0

4

Video Jager reinsdyr med helikopter