Elgen sliter i hard vinter – sulter i hjel og blir drept i trafikken

Mot slutten av 2022 var det usedvanlig mange hjorteviltpåkjørsler, skrev politiet på Twitter like før årsskiftet.

Bare i Nordland ble 853 hjortevilt påkjørt – det er ny rekord.

En av de som fikk en elg i frontruta var Charlotte Mikkelborg Haug fra Bodø. Det skjedde torsdag i forrige uke.

– Vi rundet en sving og plutselig så vi elgen kom hoppende over autovernet.

Hun omtaler føret som veldig glatt.

– Jeg kjørte i rundt 50 km/t, altså langt under fartsgrensa.

Bakparten av den unge elgoksen traff bilen og streifet førersiden av panseret, forteller hun.

– Vi klarer ikke å huske et dunk. Heller ikke airbagene ble utløst. Det var akkurat som om den bare seilte over bilen. Det som om alt skjedde veldig sakte, sier hun.

Haug anser seg selv som veldig heldig.

– Jeg slapp forbi en bil hundre meter før kollisjonen. Jeg er glad det var vi som traff den og ikke en bil som kjørte i en annen hastighet enn oss.

Viltnemnda fant etter hvert den omtalte elgen, som ikke hadde fått noen betydelige skader, opplyser Haug.

– I jula har det vært forferdelig

Viltulykker koster samfunnet over 250 millioner kroner hvert år. Det viser tall fra Norsk institutt for naturforskning.

I Vesterålen har det oppstått flere farlige situasjoner med elgpåkjørsler.

– I jula har det vært forferdelig. Det har vært så mange påkjørsler og situasjoner.

Det sier viltforvalter i Hadsel kommune, Harald Henrik Andersen.

Når det først kom snø, kom det så store mengder at det ble umulig å ta seg frem opplyser Andersen.

– Det nytter ikke hva du gjør, du kommer deg ikke fram: Dermed var det skada dyr som ble gående i to til tre dager før vi fikk tatt de ut. Det liker jeg ikke.

– Det er både dyr som er påkjørt og dyr, som vi har funnet skadet, som vi ikke vet hva som har skjedd.

Elgen trekker ned mot veiene, der det er lettest å ta seg frem og finne mat.

– Det er mange områder der det er vegetasjon helt innpå vei og mange steder er det også kuttet ned vegetasjon. Kvistene som er kuttet er ikke fjernet slik at det blir et rent spiskammer der elgen står helt innmed veien og spiser.

Det gjelder spesielt på strekninger uten lys, sier Andersen. Viltnemnda finner også flere påkjørte dyr som det ikke er varslet om.

Andersen er usikker på hva som årsaken til at sjåfører ikke varsler, men tror det kan dreie seg om sjåfører som ikke er kjent med norske lover, eller at folk ikke tar seg tid til å vente på viltnemnda.

– Jeg tror de er redde for at de får erstatningskrav. I tillegg vet vi at veldig mange har dårlig tid.

Hadsel består av fire øyer og det kan ta lang tid før viltnemnda kommer seg ut for å felle skadde dyr.

Sulter i hjel

Tor Aufles leder for fagutvalg landbruk, utmark og motorferdsel i Vefsn kommune fortviler over at flere elgkalver dør.

– Det går hardt utover kalvene. Det er tre stykker som er funnet som er sultet i hjel fordi de ikke kommer seg over på vinterbeite. Det blir for dårlig mat for kalvene og gå på samme beite hele tiden.

Kampen for tilværelsen er tøff.

I 2018 ble det bygget et viltgjerde langs jernbanestrekningen Mosjøen-Laksforsen hvor det ble planlagt to planfrie krysninger.

Ingen av dem ble bygd. Siden det ikke finnes noen planfrie krysninger kommer ikke elgen over til vinterbeite.

Gjerdet har dermed blitt en barriere. Aufles beskriver situasjonen som alvorlig.

– Det har vært flere vintre nå der det har vært kalvedød på grunn av at den ikke kommer seg over gjerdet.

– Det er også et problem nå når bekker og elver er frosset. Da får ikke elgen tak i vann og da må de spise snø. Særlig kalvene er utsatt for det fordi de får så lav kroppstemperatur.

Tiltak for å redde elgen

Tor Aufles er bekymret og oppfordrer folk til vedhogst for å hjelpe elgkalvene gjennom vinteren.

– Nå er de så svak at nå må de nesten få mat i de områdene de går om de skal overleve. Da er det en mulighet å sage ned rogn, osp og selje, så de har noe å beite på og prøve å berge livet deres frem til våren.

Han trekker også fram andre konkrete tiltak for å hjelpe elgen med å finne mat:

– Grunneiere som eier skogsveier kan kjøre opp med traktor slik at det blir spor for elgen å gå etter. Langs sporene kan man kappe ned trær så de kan få gå i ro å beite.