Reineier hevder vindutbygger kom med «skambud»: – Skulle få 3200 kroner per vindturbin

72 vindturbiner er under oppføring i Vefsn i Nordland.

38 står klare, mens 28 er førinnstallert. Det vil si at nedre del av tårnet er montert. Seks av turbinene gjenstår å få satt opp.

– De første turbinene håper vi skal kunne gå i produksjon i nær fremtid, opplyser kommunikasjonssjef Johan Hammarqvist i Eolus Vind.

Korona og vær har gitt noen forsinkelser. Men nå begynner ting å skje. Planen er å sette parken i drift bit for bit.

Innen årsskiftet skal hele vindkraftverket være i drift.

– Nå holder vi på å laste av den siste transporten i havnen i Mosjøen.

Mener de ikke har blitt behandlet med respekt

Det er ikke ukjent at utbyggingen er omdiskutert, og i konflikt med reindriftsinteresser i området.

Kraftverket er plassert i veien for et tradisjonelt flytteleie for reinsdyr. Når reinen skal flyttes mellom vinter- og sommerbeite, må dette området passeres.

Lederen for det berørte reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke, Torstein Appfjell, har flere ganger tidligere uttalt seg kritisk overfor prosjektet.

Nå kommer han med flere detaljer rundt det han beskriver som en lite fruktbar dialog mellom dem og utbyggerne.

– Jeg kan ikke si at den har vært konstruktiv. Det vil være å lyve. Det er et meget anstrengt forhold, forteller Appfjell til NRK.

– Vi har ikke blitt behandlet med respekt. Gjennom hele prosessen har ikke representantene for næringa blitt tatt på alvor.

Hammarqvist hos Eolus Vind deler ikke den oppfatninga:

– Det er ikke ukjent at man har ulike synspunkter på dette. Det er vanskelig for meg å kommentere hvordan de opplever dialogen, men det jeg kan si er at det har vært en lang og pågående dialog i mange år mellom oss og reindrifta.

– Vi mener det er mulig med sameksistens mellom reindrift og produksjon av fornybar energi i dette området. Det er også derfor vi har fått en konsesjon.

Tidligere ordfører: Positivt for regionen

Konsesjonssøknaden ble sendt inn alt i 2014, og samme år vendte NVE tommelen opp.

To år senere ga regjeringa sin tillatelse. Når alt er i drift snakkes det om en årlig produksjon på rundt 1200 GWh. Kraft nok til 75 000 husstander, ifølge selskapet selv.

Lokalpolitikerne inngikk nylig en avtale med prosjektselskapet Øyfjellet Wind, som sikrer kommunen 26 millioner kroner i året fram til 2031 i forbindelse med vindanlegget.

Pengestrømmen blir etter dette gradvis mindre frem mot slutten av konsesjonsperioden i 2051, skriver avisa Helgelendingen.

Jann-Arne Løvdahl, som var ordfører i Vefsn for Arbeiderpartiet perioden 2001 til 2019 og altså var med på å si ja til planene, er ikke i tvil om ringvirkningene.

Han mener også det er et «overdrevet fokus på reindrifta i denne saken». Og opplever at det i Vefsn, totalt sett, ikke har vært stor motstand.

– Jeg mener dette har veldig stor verdi for hele samfunnet. Også langt utenfor Vefsn. Det har jeg ment fra dag én. Ikke minst med den avtalen som er gjort med å levere kraft til hjørnesteinsbedriften vår, Alcoa.

– De 26 millionene, er det penger som også kommer reindrifta til gode på noe vis?

– Det er samfunnspenger som kommer alle til gode. Og som gjør at vi kan gi et bedre tilbud til befolkninga i Vefsn. Dette gir en del arbeidsplasser og skatteinngang. Det er mange ringvirkninger og store verdier som tilfaller lokalsamfunnet i lang tid fremover.

Opplever en vrangvilje

Men skadene prosjektet påfører reindrifta, har politikere og utbygger ikke hatt en realistisk forståelse av, mener Appfjell.

Noe som har preget diskusjonen om erstatning. Han opplever en vrangvilje hos Eolus Vind.

– De har forsøkt å krangle på våre utgifter. Selv om vi har en avtale som sier klinkende klart at de skal betale.

Konsesjonen har et vilkår om avtale mellom reinbeitedistriktet og utbygger. En avtale det «ikke har vært forsøk på å forhandle fram i det hele tatt», hevder han.

– Vi har fått et skambud. Et minimalt beløp. 3200 per vindturbin skulle vi få. Som et engangsbeløp var det vel tenkt, ja. Mitt tilsvar var et tisifret tall.

– Kan de komme med et skambud, kan jeg komme med et skamkrav. Siden har vi ikke hørt noe. Det er vel et par år siden, det.

Eolus Vind vil ikke kommentere hvorvidt dette beløpet stemmer.

– Det finnes ikke anledning for meg å diskutere den type avtale i media. Annet enn at jeg syns at vi har forsøkt finne gode løsninger.

Han sier de har kompensert distriktet for en del av de kostnadene de har fått under utbygginga, og også bidratt med å bekoste utredninger.

Totalt er det snakk om at de har bidratt med «millionbeløp», fremholder han.

– Så er det naturlig for oss å se at disse utgiftene minimeres. At man ser at man erstatter de utgiftene som «de facto» har vært. Det har vært mange møter og dialog.

Om vilkåret i konsesjonen om avtale med reindriftsnæringa, kommenterer Hammarqvist:

– Det finnes i konsesjonen, at det skal tilrettelegges for en avtale. Det er ikke slik at konsesjonen gir distriktet et veto. At distriktet skal kunne si nei til alle forslag, uansett hva de er. Og slik stoppe prosjektet.

– Konsesjonen krever fra begge parter å tilrettelegge for en avtale. Om det ikke tilrettelegges, så får det håndteres via skjønnsrett.

Saken har vært oppe for retten

Reinbeitedistriktet har forsøkt å stanse bygginga juridisk, men begjæringen om såkalt midlertidig forføyning nådde ikke fram (ekstern lenke).

Distriktet endte isteden opp med å måtte betale utbygger 1,7 millioner i saksomkostninger.

Det finnes også en MTA-plan som er påklaget. Dette kan beskrives som en detaljplan som berører veier og lignende i området, opplyser Eolus Vind.

– Den er godkjent av NVE men er påklaget til Olje- og energidepartementet (OED) av reinbeitedistriktet. Så det vi gjør nå, er at vi venter på OEDs konklusjon rundt dette, sier Hammarqvist.

Han mener det formelt ikke finnes et hinder for utbygging, tross at MTA-planen er påklaget.

Neste ut i den juridiske prosessen er en skjønnssak.

– Skjønnssaken er en annen sak, enn den begjæringen om forføyning. Den handler om kompensasjon. Hvilke avbøtende tiltak som skal komme på plass. Dette blir et spørsmål for retten, forklarer Hammarqvist.

– Den handler ikke om vindkraftverkets være eller ikke være. Men om avbøtende tiltak. Vi har forsøkt i mange år å få på plass en avtale frivillig. Men der har vi ikke lykkes komme overens. Og da blir det en skjønnssak i stedet.

Uansett om motparten vinner eller vi, så ser Appfjell for seg at dommen blir anket.

– Vi må jo se for oss at det ikke er avgjort på en-to-tre. Det vil ta noen år dette.

Studie: Rein påvirkes rundt vindanlegg

Men man kom altså til slutt til enighet om et erstatningsbeløp for sesongen 2020–2021.

Et beløp som skulle dekke utgifter knyttet til at flyttinga ikke kunne skje forbi planområdet.

Men der stopper også enigheten.

Det man ikke har blitt enig om, er hva slags kompensasjon som vil være rettferdig nå. Etter at anlegget er satt i drift.

– Det er viktig å si at dette ikke er et beiteområde for reindrifta. Dette er en del av en flyttevei. Det er ikke slik at flokken finnes i dette området daglig, påpeker kommunikasjonssjefen.

Også Løvdahl bemerker at dette ikke er et utpreget beiteområde.

Det er ikke Appfjell enig i:

– Det er rein både på nord- og sørenden av planområdet. Det er ikke flytting nå, men planområdet er også beiteland. Ikke bare en flyttelei.

Appfjell viser videre til forskning som sier noe hvordan reinsdyrene går lange omveier for å unngå vindmøllene.

Studien som ble omtalt av blant andre Klassekampen i fjor, viste hvordan etableringen av en vindpark i Finnmark førte til større endringer i dyrenes arealbruk flere kilometer fra der vindturbinene står.

Hammarqvist kommenterer det på sin side slik:

– Vi har fått en konsesjon som har veid opp mange ulike interesser, blant annet reindrift. Man har likeledes forskning hvor man ser at reinen ikke bryr seg om turbinene men snarere er i nærheten av dem.

Usikker på framtiden

Hva skjer videre? For Appfjell er fremtiden usikker.

Innenfor planområdet ser han ikke muligheter for å drive med reindrift.

– Kommer vindparken snakker vi samlet sett om at over 60 prosent av vårt areal på en eller annen måte er påvirket av utbygging. Da begynner arealene å bli så små, at hvor skal vi får være til syvende og sist?

– Med klimaendringer og behovet for et grønt skifte, ser du ikke behovet for mer fornybar energi?

– Er det slik at den enes død er den andres brød? Skal vi ofre reindriftsnæringa for at storkapitalen skal få kalle dette et grønt skifte?

– Vi har drevet det grønne skiftet i generasjoner. Jeg forstår godt klimaendringer. Jeg kjenner det på kroppen som reineier. Men skal vi ofres, for at Angela Merkel kunne slå seg på brystet og si at her er det grønn energi?

Hos Eolus Vind gis det uttrykk for at de synes det er leit at de ikke har kommet til enighet før. Hammarqvist peker på at konsesjonsområdet tross alt har blitt mindre. Fordi teknologien har tillatt kraftigere vindturbiner, har også antallet blitt færre enn først forespeilet.

– Vi har all interesse av en sameksistens med reindrifta. Man kan konstatere at man kan ha ulik oppfatning av det hele. Vi har stor respekt for reindriften og deres forutsetninger.

Les også:

Deltok i utredningen av Øyfjellet: – Aldri sett et så slett arbeid