Deltok i utredningen av Øyfjellet: – Aldri sett et så slett arbeid

Øyfjellet vindpark skal bli et av landets største vindkraftanlegg. Men planene burde aldri ha blitt godkjent, mener en tidligere miljøkonsulent, som selv bidro til å samle inn data om sårbar natur i området.

Anleggsarbeid på Øyfjellet.

Arbeidet med anleggsveien opp til Øyfjellet startet i vinter. På platået skal det plasseres 72 vindmøller, men utredningen av miljøkonsekvensene får nå kritikk av en tidligere miljøkonsulent i Multiconsult.

Foto: Trond Erik Vollen

Fram til 31. januar i år var Tor-Amund Røsberg ansatt som feltbiolog og miljøkonsulent i Multiconsult.

Selskapet var i fjor involvert i arbeidet med en av flere miljø-, transport- og anleggsplaner (MTA) for Øyfjellet Vindpark, på oppdrag for den svensk-tyske utbyggeren Eolus Vind. Disse skal ivareta miljøet i anleggsfasen.

Planene om å plassere 72 vindmøller på Øyfjellet i Vefsn er omstridt. Det planlagte vindkraftanlegget ligger nemlig midt i flytteveiene til flere tusen rein. Og i dag sperret 30-40 aksjonister fra Motvind Norge, det sørsamiske miljøet og Naturvernforbundet anleggsveien til vindkraftverket.

Sommeren 2019 var Røsberg på feltarbeid i området. Målet var å lokalisere hekking av jaktfalk, og levere data til MTA-planen. Da han fikk se den endelige planen, ble han sjokkert.

– Jeg har aldri sett et så slett arbeid. Øyfjellet er faktisk det verste eksempelet jeg har sett av dårlig arbeid og tvilsomme avgjørelser rundt vindkraft, og jeg har sett mye, sier Røsberg til NRK.

– Jeg skjønner ikke hvordan naturmangfold-delen av denne planen kunne bli godkjent. I utredningen som planen er bygget på er det gjort alt for lite til å konkludere.

– Brukte én dag på å undersøke

Tor-Amund Røsberg jobbet som utreder og miljøkonsulent i Multiconsult fram til 31.januar 2020, og var involvert i arbeidet med Miljø- Transport og Anleggsplanen for Øyfjellet Vindpark.

Tor-Amund Røsberg tok dette bildet av seg selv, da han var på befaring for Multiconsult på Øyfjellet sommeren 2019.

Foto: privat

I vinter startet arbeidet med å bygge anleggsveien opp til platået der vindturbinene skal stå, men prosessen fram dit har vært lang.

I 2013 ble konsekvensutredningen av vindkraftprosjektet utarbeidet og sendt på høring. Allerede her var det noe som skurret, mener Røsberg, som sier han da ikke kjente til prosjektet.

– Det viser seg at utrederen har brukt én dag i slutten av september på å undersøke planområdet for vindkraftverket på rundt 50 kvadratkilometer terreng. Det er ikke holdbart, sier Røsberg.

Han viser til konsekvensutredningen, hvor det går fram at det ble brukt totalt fire dager til befaring av naturmangfold i området.

Anleggsarbeid på Øyfjellet.

Anleggsveien opp til området blir 6,5 kilometer lang.

Foto: Trond Erik Vollen

Det vil si naturtyper og vegetasjon, fugl og andre dyrearter, samt belastning og påvirkning av eventuelle verneområder.

Men Røsberg påpeker at tre av de fire dagene ble brukt på å kartlegge terreng utenfor det som blir det endelige vindmølleområdet.

Han mener også den mest relevante befaringen ble gjennomført altfor sent på året, og at det har påvirket resultatet.

– Rapporten er svært mangelfull på fugl, men det er ikke så rart. Hekkesesongen var over, og mange trekkfugler hadde forlatt. Floraen i fjellet er også stort sett avblomstret på denne tiden.

 Deler av Øyfjellet vindpark sett fra fjellplatået (fotomontasje). Det er en skog av turbiner her, m

Øyfjellet Vindpark i Vefsn blir et av landets største vindkraftanlegg, med 72 vindturbiner.

Foto: Nordconsult

– Alle demokratiske prosesser er fulgt

Eolus Vind hadde plikt til å få gjennomført utredningen av miljøkonsekvensene knyttet til vindkraftverket.

Rapporten inngikk i konsesjonssøknaden som NVE og senere Olje- og energidepartementet godkjente i 2016.

Johan Hammarqvist

Informasjonssjef i Eolus Vind Johan Hammarqvist sier selskapet har fulgt reglene for konsekvensutredning, når de planla Øyfjellet Vindpark.

Foto: Johan Funke / Eolus Vind AB

Eolus hyret inn konsulentselskapet Norconsult til å gjøre jobben. Multiconsult, hvor Tor-Amund Røsberg jobbet, var underleverandør.

Kommunikasjonssjef Johan Hammarqvist i Eolus Vind sier de har innfridd de kravene norske myndigheter har stilt.

– Alle demokratiske prosesser er fulgt opp fra Eolus sin side, sier han.

Hammarqvist avviser også at konsekvensutredningen er utarbeidet på et tynt faglig grunnlag, og sier feltarbeidet med befaringer strakk seg over flere år.

– De fleste befaringene ble gjennomført i perioden 2013–2017. Det er flere konsulentselskaper som har vært inne. Antall dagsverk i feltbefaring strekker seg godt ut over det som framgår av rapporten fra 2013.

Men Røsberg står på sitt;

At det i etterkant er brukt noen dager på adkomstveg og andre områder, samt dagene for jaktfalkundersøkelser er irrelevant. Det er fortsatt bare brukt én dag på 50 kvadratkilometer med vekslende natur.

  • Les hele svaret fra Eolus Vind nederst i artikkelen.

Fortsatt klager til behandling

Etter at Olje- og energidepartementet ga endelig konsesjon til vindkraftverket i 2016, startet arbeidet med de tre MTA-planene; en for adkomstveien, en for selve vindkraftområdet og en for nettilknytningen.

NVE godkjente planene i desember 2019. I mai vurderte NVE sju klager på MTA-planene, men valgte å ikke ta dem til følge.

Klagene er nå oversendt til Olje- og energidepartementet for endelig beslutning.

– Av respekt for departementets behandling, ber vi om forståelse for at Eolus Vind i denne situasjonen ikke kan ha en ønsket åpen dialog med alle de som har kritiske merknader til prosjektet, sier Hammarqvist.

NVE: – Vi er ikke for snille

Direktør Rune Flatby i konsesjonsavdelingen ved NVE sier de tar veloverveide beslutninger.

Rune Flatby, K

Direktør Rune Flatby i konsesjonsavdelingen ved NVE mener grunnlaget for å behandle søknaden om konsesjon for Øyfjellet Vindpark var oppfylt.

Foto: Hilde Totland Harket / NVE

– Slike konsekvensutredninger baserer seg i stor grad på kunnskap som er kjent for området, og så blir det supplert med befaringer. Vi har vurdert at beslutningsgrunnlaget er godt nok.

Men bruk av databaser gir ikke alltid et riktig bilde, mener Røsberg.

– MTA-planen for konsesjonsområdet inneholder et kart med data fra naturbaser som viser en rekke registreringer langs en godt besøkt tursti opp til et kjent utsiktspunkt. Men i planområdet, hvor det er mindre ferdsel, er det knapt registreringer å finne.

Flatby viser på sin side til at både konsekvensutredningen og MTA-planene har vært ute på høring.

– Det er alltid sånn at det er ulike meninger om hvor mye som skal utredes. Her fikk vi noen uttalelser, blant annet fra Miljødirektoratet som mente at beslutningsgrunnlaget var tilstrekkelig. Det var også NVEs vurdering.

De tre neste årene dobles antallet vindkraftverk i Norge. Flatby avviser at NVE er for vennlig innstilt til vindkraft.

– Jeg vil ikke si vi er det. Vi følger det regelverket som gjelder fra Plan- og bygningsloven. I dette tilfelle ble også utredningen forelagt Miljøverndepartementet før det ble vedtatt, for å sikre at det var forankret også der, sier Flatby.

Reinflytting i Øyfjellet-området i Vefsn

Hver høst og vår flyttes tusenvis av rein mellom sommer- og vinterbeitene gjennom området hvor det nå skal bygges vindmøller.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

– Setter en skummel standard

I Ålesund har Tor-Amund Røsberg fått seg ny jobb. Han sa opp jobben i Multiconsult, fordi han var lei av å se naturverdier gå tapt til fordel for vindkraftverk.

Han mener kvaliteten jevnt over i utredningene av miljøkonsekvenser er for dårlig, og sier han forgjeves prøvde å ta dette opp internt.

– Man føler seg ikke møtt eller hørt, og ting blir ikke tatt tak i. Jeg hatt troen på at NVE ville gripe inn når de ble forelagt dokumentasjon, men nei. Mener de virkelig dette, da setter de en ganske skummel standard for utredning av naturen.

I dag er Røsberg naturforvalter i Ålesund kommune. Han har også meldt seg inn i organisasjonen Motvind, som jobber med å stanse en rekke vindkraftprosjekter i Norge.

– Etter at jeg meldte meg inn, har jeg ikke hatt noe med utredning av vindkraft å gjøre, presiserer Røsberg.

– Er du imot vindkraft?

– Jeg er ikke totalmotstander av kraftformen. Men jeg er imot de store inngrepene basert på mangelfulle grunnlag.

Rune Flatby i NVE er uenig i beskrivelsen. Han sier en mangelfull utredning vil kunne slå tilbake på utbyggeren, og føre til forsinkelser og økte kostnader.

– Det er jo en risiko for tiltakshaver at en dårlig utredning kan føre til at myndighetene kommer tilbake og stiller krav om tilleggsutredninger.