Det pågår et godt torskefiske utenfor Vesterålen for tiden. Og det er ikke unormalt. Skreien er på vandring til sine gytefelt. Først og fremst til Lofoten. Og da snakker vi om Lofotfisket. Det verdensberømte Lofotfisket.
Som har vart i tusener av år, og som har gjort Lofotskreien til en merkevare ute i den store verden.
Starter reisen i november
Allerede i november legger de første ut på den lange reisen sørover. De andre følger etter, i enorme stimer. Kanskje så mange som 200 millioner setter kursen for gyteområdene.
Med en gjennomsnittsfart på en meter i sekundet tilbakelegger de om lag tusen kilometer, som tilsvarer en distanse Oslo – Trondheim tur - retur.
- Les også: Hør skreiens virile paringslyder
Må tas før den gyter
Vandringsmønsteret kan variere, men ikke mer enn at fiskerne klarer å holde seg orientert om hvor vandreren fra Barentshavet befinner seg. For fiskerne handler det om å ta den før den gyter.
Få den på kroken, i garnet eller i trålposen, avhengig av hvilke redskaper de bruker. Utenfor Senja, utenfor Vesterålen og ikke minst utenfor Lofoten og inne i Vestfjordbassenget.
120 millioner år gammel
Det er delte oppfatninger om når den første torsken kom. Men forfatteren Mark Kulansky hevder i sin bok «A Biography of the Fish that Changed the World» at torsken er 120 millioner år gammel. Og at den opprinnelig levde som varmtvannfisk i en tropisk del av det store hav fra den tiden da det fantes bare et kontinent på kloden vår.
Da kontinentet ble delt vandret torsken nordover og ble kaldvannfisk i det nordlige Atlanterhavet. Og da Asia og Nord-Amerika skilte lag, kom den seg rundt til Stillehavet. Torsken, eller Gadus morhua som den heter på latin, teller ti familier og 200 arter. Men det er atlanterhavstorsken som har spilt hovedrollen i denne fascinerende historien. Den torsken vi kaller skrei.
- Les også: – I år snakker vi ekstremfiske. Havet koker
- Les også: Gammel fisk smaker best
80 pst. av hele Norges eksportverdi
Allerede på 1300-tallet sto tørrfisk fra Nord-Norge og i hovedsak Lofoten for 80 prosent av hele den norske eksportverdien. Hvert år på denne tiden ble det eksportert 3000 tonn tørrfisk. Omregnet etter kroneverdien i 2013 utgjorde dette en årlig inntekt på over 520 millioner kroner.
Det var først og fremst tørrfisken nordfra som gjorde Bergen til et av de største handelssentrene i Nord-Europa. Byggingen av Nidarosdomen skjedde ved hjelp av inntekter fra salg av tørrfisk fra Lofoten. Alt tyder på at tørrfiskproduksjonen i senmiddelalderen representerte enorme verdier.
Det finnes beregninger som viser at den samlede tørrfiskproduksjon i Nord-Norge i verdi kan ha vært det tredobbelte av Norges samlede statsinntekter.
Dagens Lofotfiske er slutt for sesongen når fiskerne har hentet sin kvote. Før kvotebegrensningene ble innført på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, var lofotfisket å betrakte som avsluttet rundt 20. april.
Da var det å dra bruket på land, rydde i rorbua og pakke ned utstyr og klær i lofotkista, mens høvedsmannen gikk til væreieren eller fiskekjøperen for å hente pengene han og mannskapet hadde til gode. Dette var oppgjørets time.
Og når pengene var fordelt på mannskapet var spørsmålet hva man nå skulle unne seg selv før man tok fatt på den lange veien hjem.
Storhetstid på 1800-tallet
Det var på 1800-tallet at Lofotfisket fikk oppleve sin storhetstid, med 1895 som det store rekordåret. 37 200 fiskere rodde Lofotfisket denne vinteren, fordelt på 7 700 båter. Aldri har deltakelsen vært stor. I tillegg var det flere tusen fiskearbeidere på landanleggene i de forskjellige fiskeværene. Den totale fangstmengden var på hele 123 520 tonn.
Også 1952 ble et godt år i Lofoten, men så var det slutt på de gylne sesongene. I 1966 var antallet fiskere redusert til bare 4508 mann og antallet fartøyer som deltok var sunket betraktelig.
Dette hadde også sammenheng med at båtene nå var blitt betydelig bedre og langt mer effektive enn de var i rekordårene på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.
– Ingen Sareptas krukke
Og inngangen på 1970-tallet var direkte oppløftende, 1972 ble et nytt rekordår. 98 000 tonn skrei ble fisket i Lofoten denne vinteren, av 6384 fiskere. Det betydde at hver fisker hadde et utbytte på 15 384 kilo fisk i gjennomsnitt, mer enn noensinne. Men så slo havforskerne alarm.
De fryktet at havet var i ferd med å tømmes for skrei. Lofothavet var ingen Sareptas krukke.
Resultatet ble strenge reguleringer med kvotebegrensninger. Internasjonale avtaler om fordeling av fiskeressursene ble inngått, der havforskerne og deres beregninger kom til å spille en viktig rolle.
Flere år med svart hav
Statlige myndigheter mente de ikke hadde noe valg. Men kystfiskerne var uenige og hevdet de urettmessig måtte blø for rovfisket den internasjonale trålerflåten hadde drevet i Barentshavet og overinvesteringene i næringa.
Lofotsesongen 1984 ble en økonomisk katastrofe for mange, og særlig gikk det ut over lineflåten i Vest-Lofoten. Fiskekvotene var små, kystfiskerne tordnet og hevdet at kvotene var satt alt for lavt.
Ordet fiskerikrise ble stadig mer tatt i bruk ut over i 1980-tallet. Ikke bare blant fiskerne, men hos folk langs hele kysten som er avhengig av skreien.
Antallet lofotfiskere var i 2010 redusert til 1864 personer. Den laveste deltakelsen i Lofotfisket noensinne. Men å sammenligne dette tallet med rekordåret for 115 år siden da det var registrert 37 200 fiskere i Lofoten, lar seg likevel ikke gjøre. Det er et langt mer effektivt og intensivert Lofotfiske som nå finner sted, med langt færre fiskere om bord på hvert fartøy. Og torskekvotene gir ikke rom for flere deltakere.
De siste tre årene har skreikvantumet tatt seg betydelig opp under lofotfisket, til 62.334 tonn i 2013.
- Les også: Skrev bok om Lofotfisket
- Les også: Ekte skrefiskere leier helikopter når de skal på fest
Håp for framtida
De store variasjonene i Lofotfisket på slutten av 1900-tallet har opptatt både forskerne og fiskerne. Det synes å være er en generell oppfatning om at svingningene har sammenheng med temperaturforhold i havet, oppvekstmuligheter og beskatningsmønster. Størrelsen på årsklassene av skrei har variert, som en følge av tilgangen på mat, noe som igjen kan tilskrives klimaendringer.
Men aller mest har beskatningen av torsken i Barentshavet vært med på å bestemme årsklassenes styrke og kanskje også endringene i skreiens gytevaner.
Varmere hav endrer fisket
Det store innsiget var en fast begivenhet under Lofotfisket fram til slutten av det forrige århundret, da skreien i enorme mengder inntok Vestfjordbassenget for å gyte. Det var her Lofotfisket foregikk i gamle dager. Og lenge var det slik.
Men de siste tiårene har skreien endret gytevaner. Akustiske målinger viser at hovedvekten av gytebestanden har valgt Røstbanken i stedet for den indre delen av Vestfjorden til innløpet av Raftsundet.
Forskerne tror at økning av temperaturen i havet, beiting av sild og lavere gjennomsnittsalder på den gytemodne torsken er mulige forklaringer.
Under det årlige skreitoktet med FF «Johan Hjort» i mars 2013 fant forskerne rekordstore mengder skrei.
1,5 millioner tonn skrei ble registrert fra Malangsgrunnen utenfor Troms til og med Vestfjorden utenfor Lofoten.
Aldri før har det blitt funnet så store mengder siden Havforskningsinstituttet startet med sine undersøkelser.
Forskerne er ikke i tvil om at dette oppløftende resultatet skyldes effekten av regulering og internasjonale avtaler om torskekvoter som er gjort de siste tiårene. Og at det er håp for Lofotfisket.