– I denne boka får ikke oljeindustrien slippe til

Lofotfisket er verdens største torskefiske, og har gjort Norge til en av verdens rikeste fiskerinasjoner. Det mente NRK-journalist og mangeårig forfatter Bjørn Tore Pedersen det var på tide å skrive bok om.

– Spesielt i ei tid hvor oljeindustrien og oljekåte politikere kappes om å gyve løs på det sårbare havområdet i nord, sier Bjørn Tore Pedersen.

Det er ingen fra oljeindustrien som får slippe til i boka, og det er helt bevisst fra forfatterens side.

– Hva oljeindustrien og oljeforkjemperne mener, vet vi fra før. Derfor har jeg ikke sett noen grunn til å trekke inn dette i boka. Denne boka er en hyllest til lofotfiskeren, til folket langs kysten, til redningsskøytene, fiskearbeiderne på land, til trandamperen og til tørrfisken, sier han.

Jakten på lofotfiskeren

Bjørn Tore Pedersen har jaktet på lofotfiskeren før og nå, og funnet mange spennende historier.

– Skreien er hovedpersonen, men det handler like mye om lofotfiskeren. Hvem er han, hvor kom han fra, og hvem er han i dag.

En av dem vi får stifte nærmere bekjentskap med i boka er yrkesfisker og småbarnspappa Lars-Gøran Ulriksen (34) fra Reipå i Meløy. Han har deltatt i lofotfisket i mange år, og trives godt i det som omtales som Norges farligste yrke.

– Du får veldig respekt for yrket etter å ha drevet på en stund. Nå ferdes vi på havet på et litt annen måte i dag enn man gjorde tidligere. Men dessverre omkommer det fortsatt fiskere hvert år, sier han til NRK.no.

Den unge fiskeren er glad for at den nye regjeringen har lagt konsekvensutredningen på hylla i fire nye år, men ser mørkt på framtida.

• Les også: Exxon Lofoten
• Les også: Her lå Norges viktigste by

– Uten lofotfisket kan de like godt legge hele sjarkflåten i Nordland død. Dette er vårt levebrød. Lofotfisket gir oss overskuddet som vi lever av resten av året. Dersom framtidig oljeutvinning gjør at vi mister muligheten for å drive fiske slik vi har gjort i alle år, er vi mange som må finne oss noe annet å gjøre, sier Ulriksen til NRK.no.

Bildeskatt

Boka inneholder en rekke illustrasjoner og fotografier, tatt av profesjonelle fotografer, som kom til Lofoten, og som ville speile det fantastiske livet knyttet til dette enestående fisket.

(artikkelen fortsetter under)

– Anders Beer Wilse, kanskje vår aller største nasjonale fotograf i første halvdel av 1900-tallet, Sverre A. Børretzen som lagde skole for norske pressefotografer gjennom sine år i Aktuell, vårt fremste ukemagasin og bildeblad etter krigen, Ernst Furuhatt – i dag fotograf på Nordlandsmuseet i Bodø, som gjennom sine blinkskudd har seilet lofotfisket de siste tiårene, forteller forfatteren.

Men aller mest, den svenske mesterfotografen Lennart Nilsson, kjent over hele verden for sine revolusjonerende bilder av fosteret i mors liv.

• Les også: Ekte skreifiskere leier helikopter når de skal på fest
• Les også: Oljeutslipp vil uansett bli katastrofalt for Lofoten

– Før Nilsson utviklet denne unike fototeknikken og tok disse oppsiktsvekkende bildene, var han i Svolvær i Lofoten vinteren 1946 som ung pressefotograf, for å lage reportasje på lofotfisket for et nyhetsmagasin. Der tok Lennart Nilsson flere enestående bilder som knapt er offentliggjort i Norge. Dette er bilder fra rorbua, fra dagliglivet om bord i båtene, og inne i havna i Svolvær, sier Pedersen.

Forlis

30. mars 1946 inntraff den verste tragedien i lofotfisket etter krigen, da MS «Brattegga» forliste utenfor Laukvik med 14 mann om bord. Dagen etter dro Lennart Nilsson til Laukvik og møtte alle de pårørende som sto på bergene og i fjæresteinene og speidet etter sine. Ingen av de 14 fiskerne som omkom var da funnet.

– Bildene til Lennart Nilsson viser den tause fortvilelsen, den stille sorgen og den bunnløse håpløsheten som preger ansiktene til de som har mistet sine. Et bilde av en ung kvinne med et lite barn på armen forteller mer enn noen ord. Hun har mistet mannen sin. Og det lille barnet har ikke lenger noen far. Et grusomhetens øyeblikk, forteller forfatter Bjørn Tore Pedersen.

Boka handler også om flere som ble borte på Vestfjorden, stormhavet over alle andre, og om redningsmenn som det fortsatt går frasagn om.

– To høvedsmenn fra Gildeskål, som for lengst har gått bort. Det er bilder av begge i boka. Den ene var modell til Johan Bojers hovedperson i «Den siste viking», som fortsatt er romanen over alle andre om lofotfisket i gamle dager.

Trollfjordslaget

«Lofotfisket» inneholder også et eget kapittel om Trollfjordslaget, som åpnet vei for fiskernes rettigheter på havet.

– Det er bilder av tre av dem som den gangen var unge fiskere som kjempet mot kapitalmakta, og vant. Det er også bilder av Peder Christian Kornelius Olsen fra Vevelstad, som begynte å ro lofotfisket bare 11 år gammel i en åpen åttring i 1868. 13 år gammel forliste han på Vestfjorden, men han ble berget og rodde lofotfisket i 70 sammehengende år.

I boka kan du lese om sjøsyken som også fiskerne slet med, og om en papegøye som hang i et bur om bord i en båt og som tilbrakte dagen med å rope «Hælvetes liv».

(artikkelen fortsetter under)

Herre Jesu Kristi grav

Også andre historier av det humoristiske slaget fra lofotfiskets saga er med i boka. Som da en tilreisende mann skulle vise lysbilder om «Den hellige krig i Østen» i Kabelvåg for 25 øre.

– Han ble så plaget av unger som hoppet opp og ned i lyset fra apparatet, at et av lysbildene ble ledsaget av følgende kommentar: «Her ser dokker Herre Jesu Kristi grav - hælvetes unga!»