Her vil «ingen» kvinner stå på listen til Høyre: – De vil ikke utsette seg for hets

31. mars er fristen for å levere inn navnelister til kommune og fylkestingsvalget.

For de fleste partiene er en jevn kjønnsbalanse viktig.

Men i Alstahaug kommune har Høyre slitt tungt med å få kvinner til å stå på listen.

– Vi har spurt mange kvinner som vi kunne tenke oss på listen, men så langt har kun ei kvinne takket ja, forklarer avtroppende gruppeleder for Alstahaug Høyre, Stig Tore Skogsholm.

Årsaken til at kvinnene ikke vil stå på listen opplever Skogsholm primært handler om to ting.

– Noen mener at ordskiftet i politikken er for tøft. De vil ikke utsette seg for hets og sjikane i sosiale medier. Mange tenker også at det å være en del av kommunestyret tar veldig mye tid.

Heller ikke i Alstahaug Senterparti har det vært enkelt å rekruttere kvinner. 9 av 23 navn er kvinner foran årets valg.

– Det er helt klart vanskeligere å få folk til å stille på liste, både menn og kvinner. Tidsklemma tar mange og tid for egne og familieaktiviteter blir ofte prioritert foran dugnad som politikk, forklarer senterparti-ordfører Peter Talseth.

Også Talseth trekker fram tøffere debatter på sosiale medier som en årsak.

– Mister viktige stemmer

I Høyre opplever generalsekretær Tom Erlend Skaug at andelen kvinner på listene er sånn høvelig som før.

Per nå er 38 prosent av navnene på Høyres lister kvinner ifølge han.

Likevel er han bekymret, fordi Skaug merker en tydelig trend.

Han skjønner godt at mange kvinner vegrer seg for å ta på seg verv i lokalpolitikken.

– Det er forståelig at mange ikke orker mer, eller ikke vil utsette seg for dette. Mitt inntrykk er at kvinner, unge politikere og politikere med minoritetsbakgrunn er særlig utsatt for hets.

Skaug mener dette er ei alvorlig utvikling for demokratiet.

– Vi opplever dessverre at det er mange som synes det er krevende å stille til valg fordi de frykter å bli utsatt for hets og trusler. Dette er en bekymring jeg vet vi deler med kolleger i andre partier,

– Jeg er bekymret for at norsk politikk på grunn av dette mister viktige stemmer, og i ytterste konsekvens er det et problem for demokratiet vårt.

– Altfor mange mannfolk som står for beslutningene

Nina Iren Aspenes er ei av kvinnene i Alstahaug Høyre som har bestemt seg for å ikke ta gjenvalg.

Hun forklarer det med behov for en pause fra politikken. Aspenes har ikke noe klart svar på hvorfor så få kvinner i nordlandskommunen vil engasjere seg.

– Jeg tror mange tenker at det er ei dørstokkmil å stille seg på lista uten at man har politisk erfaring fra før. Man tenker at man kommer inn et kommunestyre med mange gamle mannlige politiske travere.

Nettopp derfor bør kvinnene engasjere seg mener Aspenes.

– Det er altfor mange mannfolk som står for beslutningene. Skal man påvirke det som skjer i kommunen må man delta og være aktiv i politikken.

Eva Vanyova Wilmann er eneste kvinne som har takket ja til Høyres liste i kommunen. For henne er det første gang hun står på ei politisk liste.

– Jeg synes det er viktig å stille, men det er litt skummelt. Det blir både spennende og lærerikt.

Kvinner får annen type hets enn menn

Professor Ragnhild Muriaas fra Universitetet i Bergen forsker på kjønnsforskjeller i politikken. Hun sier kvinner opplever enn annen form for hets enn mannlige politikere.

– Det er mer personangrep og av seksuell karakter. Forskingen viser også at kvinner er mer redd for å få hets enn menn.

Muriaas sier også at mange kvinner ikke føler hjemme i politikken fordi den tradisjonelt har vært veldig mannsdominert.

– Det er derfor i utgangspunktet en ekstra barriere for kvinner å ta steget inn i politikken. Denne barrieren kommer i tillegg til at de allerede frykter å få hets.

– Hva kan de politiske partiene gjøre for å rekruttere flere kvinner?

– Det må skapes gode trygge rammer i partiene og være noen å gå til dersom man opplever vanskelige ting. Og så trenger vi at særlig mannlige profiler går ut og snakker om dette i det offentlige ordskiftet. Hvorfor det er viktig for kvinner for at de går inn i politikken. Slik at de opplever at de er ønsket.

Arbeiderpartiet skal ha lik kjønnsbalanse

Ved sist kommunevalg var kvinneandelen samlet på 43 prosent, viste tall fra SSB.

SV er tradisjonelt sett det partiet med høyest andel kvinner. Fremskrittspartiet dårligst.

Arbeiderpartiet vedtok i 2005 egne regler om 50 prosent kjønnskvotering ved alle valg og nominasjoner i partiet.

Det betyr at partilagene i utgangspunktet er forpliktet til å levere lister med lik andel kvinner og menn.

Arbeiderpariets partisekretær Kjersti Stenseng opplyser til NRK at deres kvinneandel foreløpig ligger på 43 prosent, og da gjenstår det noen få nominasjonsmøter.

– Målet vårt er 50/50-andel, og vi har jobbet hardt med å rekruttere flere kvinner. Siden 2011 har vi økt andelen kvinner fra 22 til 43 prosent.

Men Stenseng er bekymret for den samme utviklingen som Høyre.

– Vi opplever at det er utfordrende å få kvinner til å stille på lista fordi de er redde for hets.

Stenseng sier mange bruker det som årsak til at de ikke tar gjenvalg eller vil stille på lista.

– Vi jobber med å følge opp de som står på listene på en god måte. Sånn at de ikke står alene dersom de opplever hets og trakassering.